JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hvis flere tar yrkesfag kan vi motvirke sosial dumping, mener LO-sekretæren

LO krever handling for økt kompetanse i arbeidslivet. Da er det yrkesfagene som bør prioriteres, mener LO-sekretær Julie Lødrup.
Julie Lødrup

Julie Lødrup

Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

Nær hundre tusen unge i Norge mellom 18 og 30 står utenfor utdanning og arbeidsliv. Andelen av befolkningen som er i jobb har falt de siste ti årene, særlig blant unge med lite utdanning. Det er noen av utfordringene LO-sekretær Julie Lødrup trakk fram.

Julie Lødrup viste til at 400.000 har så svake lese- og skriveferdigheter at de vil ha problemer med å takle det moderne arbeidslivet. 800.000 har svake ferdigheter i IKT. Frafallet i yrkesfaglig videregående opplæring er fortsatt høyt. 40 prosent av guttene har ikke fullført yrkesfag i løpet av fem år.

Dette er lønna i 300 yrker

Yrkesfagsatsing

LO mener økt satsing på yrkesfagene og å øke statusen til yrkesfagene er riktig botemiddel.

− Å gå yrkesfagløp vil motvirke sosial dumping og styrke næringslivets konkurranseevne, mente Lødrup, som også sa at et yrkesfaglig løp må oppleves som likeverdig til det akademiske.

Hun etterlyste en satsing fra grunnskolen til høyere yrkesfaglig utdanningstilbud, mer forståelse og samarbeid på tvers i utdanningssystemet, og at utdanningssystemet må utvikle seg i takt med arbeidslivet.

− LO skal være best rustet til å være pådriver for dette. LO har medlemmer i alle yrkesgrupper, alle utdanningsgrupper, sa hun.

Nær hundre deltakere var samlet på LOs kurs- og konferansesenter på Sørmarka da LOs årlige utdanningskonferanse åpnet i går. LO-sekretær Julie Lødrup åpnet med å peke på viktige utfordringer i fag- og yrkesopplæringa og behovet for økt kompetanse i arbeidslivet. Statssekretær Atle Simonsen i Kunnskapsdepartementet var også til stede og snakket om dagens utdanningspolitiske status.

Etterlyser handling

I februar 2017 underskrev Kunnskapsdepartementet og partene i arbeidslivet en ny kompetansepolitisk strategi. Den legger blant annet vekt på å styrke yrkesfaglige utdanninger og å bygge opp gode læringsvilkår i arbeidslivet. Strategien omfatter også tiltak for å styrke etter- og videreutdanning for folk med universitets- eller høyskoleutdanning.

− De viktigste kompetansepolitiske grepene til nå har vært pene ord. Det er bra at vi fikk på plass den kompetansepolitiske strategien, men i stedet for å gjennomføre den, har regjeringen satt ned en rekke utvalg. Tida brukes til å diskutere. Det diskuteres grenseoppganger, mellom hvem som skal gjøre hva, i stedet for å faktisk gjennomføre. Det er på tide å gjennomføre og gjøre noe, sa LO-sekretær Julie Lødrup.

Nå skal elever kunne skifte til yrkesfag uten å gå førsteåret om igjen

Negativ utvikling

Julie Lødrup trakk også fram noen negative utviklingstrekk i dagens arbeidsmarked, knyttet til virksomheter som satser på billig arbeidskraft i stedet for lærlinger og økt kompetanse hos sine ansatte.

− Det er i ferd med å sette seg et lavtlønnsspor. De ti prosent lavest lønte i privat sektor har stått på stedet hvil i kjøpekraftforbedring de siste sju årene, mens alle andre har fått økning på ti til femten prosent. Det skaper virkelig et forskjellsnorge, og det er alvorlig, advarte hun.

Hun etterlyste også mer vilje fra regjeringen til mer helhjertet innsats i trepartssamarbeidet.

− Regjeringen viser i praksis at respekten for erfaringsbasert kompetanse, trepartssamarbeidet og den norske arbeidslivsmodellen ikke alltid stikker særlig dypt. Selv om den nylig nedsatte ekspertutvalg som skal jobbe med problemstillinger i kjernen av partenes ansvarsområder, er ikke vi invitert inn. Den kompetansepolitiske strategien som regjeringen har underskrevet sammen med partene tar innover seg viktigheten av et organisert arbeidsliv, men regjeringen løfter ikke en finger for å øke organisasjonsgraden, sa Julie Lødrup.

Hun viste også til at regjeringen har foreslått å nedgradere arbeidsliv og arbeidsmarked som kjernetema i skolen i forbindelse med fagfornyelsen som pågår.

− Det er spesielt rart, for det er det motsatte som trengs. Ungdom må lære seg spillereglene i arbeidslivet og at de skal kunne forvente av arbeidsgiverne å gi dem anstendig lønn, at man har ryddige forhold, med arbeidskontrakt og et forsvarlig arbeidsmiljø. De trenger mer, ikke mindre, undervisning om den norske arbeidslivsmodellen, sa hun.

Leserinnlegg: Hvorfor er det sånn at du som velger yrkesfag på videregående blir sett ned på?

LO foreslår tiltak

Det er stor enighet om at arbeidslivet vil endres stadig raskere i tida som kommer. LO mener at de fleste vil trenge å bli bedre i ikt for å møte utviklingen, og at vi vil trenge å lære hele livet, og etterlyser derfor bedre muligheter til løpende kompetanseheving og omskolering.

Julie Lødrup etterlyste bedre ordninger for livsopphold for dem som skal kombinere jobb med etter- og videreutdanning, og styrking av mulighetene for etter- og videreutdanning i yrkesfaglige deler av arbeidslivet.

− I utdanningseksplosjonen vi har hatt de siste tiårene har bare smuler tilfalt fagarbeiderne. Vi må gjøre noe og LO har forslag til løsninger, sa hun.

LO går inn for en storstilt kompetansereform i milliardklassen

− Vi trenger en trepartsavtale om finansiering av etter- og videreutdanning, etter modell fra Danmark. Myndighetene må også inn med betydelige midler. Yrkesfaglig kompetanse og personer med lite kompetanse må prioriteres. Den yrkesfaglige utdanningsretningen må bygges ferdig. Vi trenger kraftig opptrappingsplan for fagskolen, etablering av statlige faghøyskoler og en opprykksordning for fagskoleutdanninger i kvalifikasjonsrammeverket, sa Julie Lødrup.

LO mener fagskolene må få et hovedansvar for etter- og videreutdanning av fagarbeidere i digitale ferdigheter. Julie Lødrup etterlyste også en nettbasert kompetanseportal, for å gjøre det lettere å orientere seg i jungelen av tilbud som finnes, både nasjonalt og regionalt.

(Saken fortsetter under bildet)

Atle Simonsen

Atle Simonsen

Sidsel Valum

Roste LO

Statssekretær Atle Simonsen i Kunnskapsdepartementet gav ros til LO for å synliggjøre yrkesfagene og yrkesfagenes år, og takket for innsatsen LO gjør på det området.:

Han viste til at SSB anslår at man kan vil trenge så mange som 70.000 fagarbeidere allerede i 2035, at NHO forteller at annen hver bedrift mangler faglært arbeidskraft og at deres bedrifter nå sier at de har større behov for fagbrev enn mastergrader.

− Derfor gjennomfører vi nå et løft for yrkesfagene og dette er en av regjeringens viktigste prioriteringer, sa Atle Simonsen.

− Vi må løfte statusen og bekjempe et alt for høyt frafall, vi trenger flere læreplasser og flere tilpassa utdanningsløp. Derfor styrker vi yrkesfag og fagskoler med 70 millioner kroner i 2018, det kommer på toppen av om lag 600 millioner kroner som vi har brukt i perioden fra 2013 til 2017, sa han blant annet.

Han viste også til at regjeringen har økt lærlingtilskuddet, skjerpet kravet om bruk av lærlinger for bedrifter som vil vinne offentlige anbud og at den har laget en egen strategi for å øke antall lærlinger i statlige virksomheter. Yrkesfagelever har fått rett til påbygg etter ferdig fagbrev, noe som gjør veien fra yrkesfag til høyere utdanning enklere.

− Det det er ikke lenger sånn at hvis du velger yrkesfag så har du valgt en endestasjon Du kan gå videre og bygge kompetanse etter det også, sa han.,

Han viste også til at det i fjor ble undertegnet 20.800 lærlingkontrakter og at antall lærlinger i offentlig sektor de siste fem årene har økt kraftig, med 32 prosent flere lærlinger i kommunal sektor og 25 prosent flere i statlig sektor. Samtidig søker nå flere yrkesfag i Vg1.

− Det er fremdeles alt for mange elever som står uten læreplass og arbeidslivet trenger fremdeles fagarbeidernes kompetanse. Vi må fortsette satsingen på yrkesfag, ikke minst for de fagene som trenger drahjelp.

Stort potensial for læreplasser

− Beregninger vi har gjort viser at det er potensial for cirka 70.000 lærebedrifter i Norge, og vi klarer cirka 20.000 i dag, sa Atle Simonsen.

Han orienterte også om det pågående arbeidet med fagfornyelsen, som han beskrev som den største utdanningsreformen i skolen siden Kunnskapsløftet i 2006. I tillegg pågår det endring av strukturen i yrkesfaglig utdanning, med økning av antall utdanningsprogram fra åtte til ti og Liedutvalget ser på innholdet i hele den videregående opplæringen, også yrkesfagene, og skal foreslå tiltak på slutten av 2019.

Om tre uker skal Ståle Brå kjempe om å bli Europas beste elektriker

Sanner: – Fordommer mot yrkesfagene må skrotes

Dette er en sak fra

Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse