ØYSTEIN BRÅTHEN

oystein.braathen@lomedia.no

MAY BERG

may.berg@lomedia.no

Staten krevde at det meste av tilleggene skulle fordeles lokalt. Det måtte de gi seg på.

– Nå går en tredel til lokalepotter. Det kan vi leve med, sier LO Stat-leder Tone Rønoldtangen.

Mye tid og ressurser er brukt på å avvise store endringer i forhandlingssystemet. Rønoldtangen forteller at årets oppgjør handlet mye om å bevare elementene i dagens hovedtariffavtale. Det mener hun er oppnådd.

– Vi opplever et press fra den nye regjeringen mot opparbeidede rettigheter. Disse angrepene har vi slått tilbake, men det er nok ikke siste gang vi møter slike krav, sier hun.

Ingen stor entusiasme

Unios forhandingsleder i statsoppgjøret, Sigrid Lem, sier profilen på oppgjøret passer Unios medlemsgrupper godt. Ifølge henne vil kombinasjonen av krone- og prosenttillegg gi lønnstillegg på mellom 8.000 og 24.000 kroner. Men Lem er misfornøyd med at man ikke kom lenger i retning av å redusere lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor.

– Vi valgte å ikke gå til streik, når de andre hovedsammenslutningene ville akseptere, sier hun.

Forhandlingsleder for YS, Pål N. Arnesen, peker på at man greide å opprettholde medlemmenes kjøpekraft, at man fikk en solid avsetning til lokale forhandlinger og at man greide å unngå omfattende endringer i det statlige lønnssystemet.

Enda mindre fornøyd er det YS-tilsluttede Tollerforbundet. På forbundets facebook-side går forbundsleder Fredrik Støtvig ut og anbefaler sine medlemmer å stemme nei til meklingsforslaget.

– Summen av det vi ble tilbudt er langt fra godt nok for våre medlemmer, mener han.

Kommende oppgjør

Rønoldtangen poengterer at det var viktig for resultatet å få inn en klausul om etterslep i forhold til industiren. I år har partene vært uenig om etterslepet. Arbeidstakerne mener offentlig sektor sakker akterut sammenliknet med lønnsnivået i industrien, og ville ta igjen gapet i dette oppgjøret. Det fikk de ikke.

– Rammen er 3,3 prosent, som i frontfaget, men klausulen om etterslepet utgjorde en viktig del av løsningen, sier Rønoldtangen.

Klausulen betyr at staten godtar å ta hensyn til et eventuelt etterslep som måtte oppstå når industrien har gjennomført sine lokale forhandlinger. Dette skal vurderes i mellomoppgjøret 2015.

Rønoldtangen forteller at årets oppgjør handlet mye om å bevare elementene i dagens hovedtariffavtale. Det mener hun er oppnådd.

– Det beste vi kunne få til

– Jeg er ikke fornøyd, men dette var det beste vi kunne få til med en blåblå regjering som ønsker å ødelegge det kollektive lønnssystemet, sier NTLs nestleder Anita K. Solhaug.

Ni timer på overtid ble det en løsning i det sentrale tariffoppgjøret i staten. Det hang i en tynn tråd på morgenkvisten, ifølge NTLs nestleder.

– Klokka fire i natt var det veldig nære en streik, før vi fikk gjort noe med lønnsrammene og fikk en bedre kvinneprofil på oppgjøret. På slutten la alle parter seg virkelig i selen for å få det til, sier Solhaug.

– Er du fornøyd med resultatet?

Nei, jeg er ikke fornøyd, men jeg er realist. Dette var det beste vi kunne få til. Vi ville ikke oppnådd noe mer med en streik, fordi Akademikerne ville inngått avtale med staten. Jeg har sagt hele tiden at dette kom til å bli en forsvarskamp, og jeg er veldig fornøyd med at våre forhandlere har klart å slå tilbake angrep på opparbeidede rettigheter, sier Solhaug, og legger til:

– Nå får det bli opp til medlemmene å vurdere om dette er bra nok.

Tospann.

Hun mener at regjeringen forsøker å ødelegge det kollektive lønnssystemet.

– Dette lønnssystemet har tre elementer: Lokale forhandlinger, sentrale forhandlinger og justeringer, og skal man forsvare dette systemet må man ta alle tre elementene i bruk. Det er det tydeligvis bare LO Stat, YS og Unio som vil. Akademikerne går i tospann med de blåblå, sier Solhaug.

Størrelsen på den lokale potten var et av de viktige elementene det var dragkamp om i forhandlingene. LO Stat vil at mest mulig av oppgjøret skal fordeles sentralt, mens Akademikerne ønsker mest mulig til lokal fordeling. Resultatet ble at 1/3 avsettes til lokal fordeling, og 2/3 fordeles sentralt.

Solhaug mener at den lokale potten er altfor stor, men er innforstått med at dette var den best mulige løsningen.

– Men jeg ser at Jan Tore Sanner er ute og sier at halvparten går til lokal fordeling. Det må bety at han er dårlig til å regne, sier Solhaug.

Ros.

Sanner på sin side roser partene.

– Jeg vil gi partene ros for at det er oppnådd enighet i lønnsoppgjøret innenfor en forsvarlig økonomisk ramme, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, og poengterer at han er særlig fornøyd med at vi har fått på plass en avsetning til lokale lønnsforhandlinger. Dette betyr mer handlingsrom for ansatte, tillitsvalgte og arbeidsgivere på den enkelte arbeidsplass, mener Sanner.

At meklingenhar vært krevende, legger heller ikke Sanner skjul på.

– Det har vært en lang og krevende mekling, sier Sanner.

Og størrelsen på oppgjøret er han også fornøyd med.

– Dette sikrer at alle får opprettholde kjøpekraften, samtidig som virksomhetene gis et nødvendig handlingsrom til å drive en aktiv og målrettet lønns- og personalpolitikk. Staten har derfor lagt vekt på å øke denne andelen vesentlig fra de foregående årene, sier Sanner.

Ansvarlig

– Dette er et økonomisk oppgjør i tråd med frontfaget. Sammen med partene har vi tatt samfunnsansvar. Hovedsammenslutningene hadde veldig forskjellige krav, derfor var det vanskelig å finne en omforent løsning, sier statens personaldirektør Merethe Foss.

- aktuell.no kommer tilbake med mer -