Tekst: Ane Børrud

Per Bugges yrkeskarriere var aldri planlagt. Etter grunnskolen startet han på byggfag fordi bestekameraten hans hadde søkt seg dit.

– Men å isolere var utrolig kjedelig. En dag kom det en fra betongfaget innom, som snakka om faget sitt. Jeg søkte, uten å vite noe mer om faget før jeg starta på det.

Betongfag falt mer i smak hos den unge Bugge. Han ble utplassert hos NCC, tilbudt læreplass samme sted og fikk fagbrev som forskalingssnekker. Med et lite avbrekk på ni måneder har han vært hos NCC siden.

Valget har han ikke angret på. Ikke hodet hans i alle fall. Kroppen har nok angret litt mer. Den første prolapsen i ryggen fikk han da han var 16 år.

– Jeg var utplassert fra skolen hos Statens vegvesen, og ble satt sammen med en lærling. Han skulle nok tøffe seg litt, og vi bar et tungt strømaggregat ned en skråning. Det ga en prolaps, og den har hengt ved siden.

Bratt læringskurve

De første åra jobbet Bugge i NCC Construction region Øst Bygg. I april 2010 begynte han å jobbe i NCC Construction region Anlegg, og meldte overgang fra Fellesforbundet til Arbeidsmandsforbundet. Etter å ha vært halvannet år i anleggsbransjen ble Bugge plasstillitsvalgt på E18-anlegget i Vestfold.

– Jeg erfarte mye som plasstillitsvalgt. Det var mye bråk om lønn og arbeidsforhold, og mange utfordringer, sier han.

Steinar Rindhølen var distriktstillitsvalgt for NCC anlegg region Øst da Bugge ble plasstillitsvalgt. I mai i fjor fikk Rindhølen ny jobb i Arbeidsmandsforbundet. De andre plasstillitsvalgte pekte på Bugge som ny distriktstillitsvalgt.

– Jeg meldte meg ikke akkurat frivillig. Jeg måtte en tur i tenkeboksen, for det var et skummelt steg å ta.

Han endte med å si ja. Fem måneder etter trakk hovedtillitsvalgt i NCC anlegg seg, da han også hadde fått ny jobb. De tre andre distriktstillitsvalgte pekte på Bugge som ny hovedtillitsvalgt. Han sa ja. Hvorfor?

– Jeg har et ønske om å gjøre forandring. Ha innflytelse på ting. Jeg har hatt mange gode ideer, synes jeg selv, som jeg ikke har fått gehør for, ler han.

I dag har han 20 prosent stilling som distriktstillitsvalgt, og 80 prosent som hovedtillitsvalgt.

Det var først da han ble hovedtillitsvalgt at han ble godt kjent med Arbeidsmandsforbundet sentralt. Som plasstillitsvalgt hadde han forholdt seg til distriktstillitsvalgt, og som distriktstillitsvalgt forholdt han seg til hovedtillitsvalgt. Når han nå selv er hovedtillitsvalgt, trekker han fram forbundssekretær Svein Johansen.

– Han har gitt meg en kjempeopplæring! Han er veldig kunnskapsrik, og ikke minst tålmodig, understreker Bugge.

En bransje med utfordringer

Anleggsbransjen står overfor store utfordringer. Sosial dumping er et økende problem. Innleie av arbeidstagere i stede for fast ansettelse, bruk av underentreprenører og utenlandske selskaper er på vei inn i markedet.

– Det er en spennende tid framover. At utlendingene kommer er det ingen tvil om. Det er sykt mye anleggsarbeid som skal i gang her i landet.

At det kommer utenlandsk arbeidskraft til Norge er ikke noe problem i seg selv. Problemet er når de får en lønn som er mye lavere enn den norske anleggsarbeideren.

– Vi må prøve å opprettholde norsk arbeidskultur og lønn. Det er viktig at de utenlandske får en lønn som de kan leve av i Norge. Byggherre må sette strengere krav til kompetanse, språk og helse, miljø og sikkerhet. Og styresmaktene må følge opp med lovgivning. At et god HMS-arbeid blir premiert, at de lovlydige blir støttet og de som bryter lovene blir straffet, mener Bugge.

Dommedagsscenarioet til Bugge er som følger: Nordmenn er en administrativ rase i anleggsbransjen, som kun administrerer utenlandske arbeidere på minstelønn. Bransjen er en lavlønnsbransje ingen norske ungdommer søker seg til. Arbeiderne kommer lengre og lengre østfra. Det er ikke noe sykefravær, for de ansatte tør ikke i ifra. Fagforeningas makt forvitrer, og arbeidsgiverne sitter med all makt.

Men han ser også en annen fremtid for bransjen: De ansatte er norske arbeidere med yrkesstolthet, som jobber akkord og tjener gode penger. Ungdommen tenker: Jeg vil bli forskalingssnekker, og søker seg til anlegg. Det er arbeidstidsordninger som ivaretar helsa til folk, samtidig som privatlivet blir ivaretatt. Og nattarbeid er unntaket, ikke regelen.

Det er denne fremtiden Bugge jobber for.

Press på helsa

Som hovedtillitsvalgt er en av Bugge sine oppgaver å behandle arbeidstidssøknader. Flere av medlemmene hans ønsker lengre arbeidsdager, så de kan få lengre friperioder sammen med familien.

– Jeg skjønner argumentet om at folk vil ha lengst mulig tid med familien sin. Men samtidig er vi nødt til å se lengre frem i tid. All forskning viser at det er ugunstig for helsa å jobbe lange skift og om natta.

Han innrømmer at arbeidstid er en vanskelig sak, med sterke meninger på begge sider.

– Min jobb er å være talsmann for de organiserte. Hvis de etter å ha hørt alle argumentene mot nattarbeid og lange turnuser likevel vil jobbe natt og lange skift, så er det min jobb å jobbe for det. Min jobb er å formidle forskningen - og få dem til å skjønne konsekvensene. Så er det voksne folk som må ta beslutningene selv. Det er flertallet som bestemmer.

Hvor han selv står er det imidlertid ikke noe tvil om.

– Jeg sammenligner det med å røyke. Alle vet at det er farlig å røyke, men noen gjør det for det. Tunellarbeidere vet at 20 år i tunell med for lange dager vil slite dem ut. Men noen vil det for det. Jeg skjønner det ikke helt. For alle vil vel bli pensjonister?

Finne løsninger

Etter et halvt år som hovedtillitsvalgt angrer han ikke på at han sa ja.

– Jeg har fått til noe, men har planer om så mye mer. Samboeren min sier at jeg er mye gladere nå enn da jeg jobbet som forskalingssnekker. Når hun sier det, da må det jo være sant, ler han.

Han har arbeidstid mellom seks om morningen og klokka to, for å unngå rushtrafikken. At han som selverklært B-menneske må stå opp mellom fire og fem om morgenen for å kjøre fra Hoff i Vestfold til Østensjø lever han greit med.

– Det er tross alt mye bedre å stå opp tidlig enn å sitte fast i kø, slår han fast.

Men selv om arbeidsdagen i teorien er mellom 06.00 og 14.00, blir det ofte litt mer.

– Det er en frihet i å disponere arbeidstiden selv, men jeg jobber nok litt for mye.

Han anslår at 90 prosent av arbeidstiden hans går med til å prate med folk, og finne løsninger.

– Jeg er mye ute på anlegg, men bruker også mye tid på kontoret. Det er saker som skal forberedes, og saker som skal løses.

Faktaboks:

Navn: Per Bugge

Alder: 29

Jobb: Hovedtillitsvalgt i NCC Construction region Anlegg