MERETE HOLTAN GARTÉ (tekst)

merete.holtan.garte@lomedia.no

MARTIN GUTTORMSEN SLØRDAL (foto)

Enkelte ting fester seg mer i et ungt sinn enn noe annet. 18 år gammel stilte Helge Haukeland i overall og arbeidsstøvler til sin aller første jobb. Året var 1971, Haukeland sykehus skulle bygges ut, og attenåringen var blant dem som skulle sørge for at kraftkabler kom på plass, så sykehuset fikk strøm.

Kablene var tunge som fjell, og det krevdes mellom 40 og 100 mann for å flytte dem på plass. For å klare det, måtte det løftes i takt. Og for å løfte i takt, måtte det synges.

– Vi hadde forsanger, og løftet på «hå», forteller Helge Haukeland.

– Og kjente på fellesskapet?

– Ja. Når hundre mann synger, løfter og drar samtidig ... Det var en opplevelse å få være med på. Arbeidsfellesskapet står sterkt i anleggsmiljøet.

Les også: Finske Peter Barkar levde med dobbel boliggjeld og trusler mot seg og familien. Så kom han til norsk anleggsbransje

For aller siste gang

Og det var anleggsmann han ble. Eller en rallar, for å bruke et gammelt uttrykk. Til intervjuet stiller Arbeidsmandsforbundets avtroppende nestleder i vest over skjorta, som nettopp en rallar. Bestiller kakao, som en kakemann, han er glad i søtsaker og prøver dessuten å vente med den første kaffekoppen til etter lunsj. For som nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund blir det mange seminarer, enda flere møter og en hel del dokumentlesing over kaffekoppen. Rett etter intervjuet skal han til en lokal tariffkonferanse på Gol - for aller siste gang.

– Det blir mye «for aller siste gang» nå, sier Haukeland. Han er 64 år, har trøbbel med en slitt hofte, dessuten har kona Liv sagt at «nå, Helge, nå er det nok». Etter 12 års pendling fra Masfjorden i Hordaland til Oslo og Grubbegata vil Liv ha ektemannen hjem til middag.

31. desember går han av med pensjon.

– Er det vemodig?

– Klart jeg kjenner litt på det. Men, for å sammenligne med noe annet: Da jeg en gang tapte et ordførervalg i en hestehandel, føltes det bittert. Nå kvitterer jeg ut med en slags tilfredsstillelse. Og en følelse av at nye krefter kan ta over.

RYDDE UT: Han har vært tillitsvalgt i 40 år, drevet med politikk i 24 og sittet i tolv år som nestleder i Arbeidsmandsforbundet. Nå ryddes det i papirbunker. Legg også merke til påskpynten.

Martin Guttormsen Slørdal

Fra fotball til politikk

Han har vært tillitsvalgt i Arbeidsmandsforbundet i 40 år, sittet i et utall styrer og utvalg og vært leder i avdeling 6 Vest før han ble nestleder i forbundet i 2006. Som engasjert i fotballaget hjemme i Masfjorden, en kommune med rundt 1.700 innbyggere, ble han også sluset inn i lokalpolitikken og ble der i 24 år, fire av dem som ordfører for Arbeiderpartiet.

Få har lest så mange saksdokumenter, utredninger og høringer som Helge Haukeland, eller sittet foran pc-en og skrevet protokoller. Likevel sier kona dette om ektemannen: «Hadde han bare sittet foran en pc og en kontorpult, hadde han klikka. Men jeg tror ikke han har kjedet seg en eneste dag på jobb».

Ektemannen bekrefter.

– Jeg har fått reist en del, og også blitt kjent med folk i andre forbund og i offentlig sektor, sier Helge Haukeland, som ofte bruker ordet «LO-familien». Han benytter nødig anledningen til å skryte av seg selv. Konstaterer isteden, med åpent blikk og sindig stemme:

– Det har vært en utrolig interessant reise.

Følg Arbeidsmanden på Facebook.

Gårdsgutt og sprengningsarbeider

Før vi dveler ved reisens slutt, skal vi gjøre et stopp ved dens begynnelse. Helge Haukeland vokste opp på gård, som fjerdemann i en søskenflokk på fem. Der var griser, sauer og geiter, en hest og kyr, og barna tok del i både stell og matauk. Rett som det var fant foreldrene lille Helge inne hos hønseflokken, han likte å spise kveldsmaten der.

Men det var noe annet enn gårdsdrift som trakk. Helges far jobbet innenfor kraft og anlegg, det skulle også bli Helges vei. Først var han med på å bygge ut Haukeland sykehus, deretter bar det inn i fjellheimen i Masfjorden for mer kraftarbeid, videre til militærtjeneste i flyvåpenet i Bodø og ut i fast jobb i Statens vegvesen, der han ble fra 1976 til 1999.

Han har sprengt fjell og båret på dynamitt, matter og sandsekker. Han har løftet borelodd på 35 kilo, opp og ned minst hundre ganger hver dag, og stått i bratt terreng, i fukt og regn, og holdt balansen - egentlig er han en kroppsarbeider.

Derfor var han i tvil da han i 2006, etter tre år i Mesta, ble spurt om å ta nestledervervet.

– Jeg skulle ha tariffansvaret fra start, og satt der med over 20 overenskomster og tenkte: «Hva er dette for noe?»

64-åringen smiler.

– Jeg hadde en bratt læringskurve. Men miljøet i Arbeidsmandsforbundet er godt, og jeg fikk god hjelp.

NÅ SKAL HAN HJEM: Helge Haukeland vandrer over Youngstorget og opp til kontoret i Oslo sentrum for siste gang som nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund i desember. - Jeg har oppnådd langt mer politisk gjennom forbundet enn da jeg satt som ordfører, sier han.

Martin Guttormsen Slørdal

Det farlige havet

Spør du Helge Haukeland hva som står igjen etter ham som nestleder, er det to ting: Engasjementet for samferdsel og et målrettet arbeid for å forebygge ulykker, spesielt innenfor bygg og anlegg. Som han selv sier:

– Jeg har fått lov til å flytte arbeidslivet til en litt tryggere plass.

Spør du ham om hvilken enkeltsak som har betydd mest for ham, er det arbeidet for å få på plass Stad skipstunnel. Han kom borti saken gjennom fagbevegelsen i Sogn og Fjordane på begynnelsen av 90-tallet - siden har engasjementet også fått en personlig side. Fra huset han har fått bygget i utmarka til hjemgården har han og kona nemlig utsikt til Masfjorden, som leder ut i det ville og svarte havet. I huset har de oppdratt tre gutter, som i dag er ute i arbeidslivet. Den mellomste, Gaute, er kaptein på en båt som leverer fôr til oppdrettsanlegg, og båten må kjøre rundt Stad.

Helge Haukeland er også onkel til en som navigerer i det som er blitt kalt Norges farligste farvann.

– Klimaet har endra seg de siste årene, og det er oftere storm. Når bølgene når over 20 meter, er yttersida av Stad et farlig sted å være. Det er ikke alltid Gaute tør si ifra til kona mi når han skal ut på den runden.

Gjennom Arbeidsmandsforbundet har han vært en pådriver for å få bygget tunnelen gjennom fjellet, så hurtigrute og andre båter slipper «den runden». Og både rødgrønn og blå regjering har satt av penger i Nasjonal Transportplan, milliarder ligger klare til bruk, og den avtroppende nestlederen synes det er på høy tid å få i gang anbudsrundene.

– Om det ikke blir noe nå, har regjeringen holdt folk for narr. De skal være gode, om de finner unnskyldninger for ikke å bygge.

– Men saken er ute av dine hender?

Helge Haukeland smiler.

– Når det gjelder akkurat den saken, kan det nok hende jeg trekker i litt tråder før noen høringsrunder. Det fortjener kystbefolkningen.

Få vårt nyhetsbrev.

Den gode samtalen

Minuttkongen, ble han kalt, nestlederen som i den mest møtehektiske perioden alltid kom på minuttet presis til avtaler, og aldri før. Det hele stammer fra skoletida, mener Helge selv, da han skulle rekke ferga over fjorden.

– Den ferga gikk akkurat når den gikk. Det har nok styrt livet mitt. Jeg er ikke den som har et innlegg klart tre uker før jeg skal på talerstolen, og jeg er ikke på plass før på minuttet. Men når jeg er der, da er jeg «på».

De som har jobbet med nestlederen, vet også at han ikke slipper en oppgave før den er fullført, og at han heller tar én telefon for mye enn én for lite for å følge opp. De vet også at han aldri ville sette sine ben i et Ryanair-fly, til det står han for prinsippfast på de rettighetsløse arbeidstakernes side. Kolleger vil også si at Helge Haukeland sjelden blir sint og bruker begge ører under forhandlinger.

– Noen er mer opptatt av å svimeslå motparten enn å lytte. Men hvis du ikke lytter, er det vanskelig å finne løsninger. Dessuten liker jeg den gode samtalen.

Da musikerne mistet ferja

Kanskje var det denne som reddet den unge Helge da han traff jenta han skulle gifte seg med. Han var hjemme i Masfjorden etter militærtjenesten, og skulle på bygdedans. Der møtte han Liv fra nabokommunen Gulen. Og musikerne som skulle svinge opp til dans, hadde mistet ferga.

– De dukket i hvert fall ikke opp, og vi måtte finne fram en platespiller. Men det ble ikke noe særlig til musikk, forteller Helge.

Dermed ble det heller ikke så mye dans, og gutten fra Masfjorden kunne satse på den gode samtalen.

– Jeg vet fremdeles ikke helt hva hun så i meg. Men det kan jo hende jeg lytta littegrann, sier 64-åringen.

Nå gleder Liv seg til å få Helge hjem. Og er spent på om ektemannen kommer til å holde seg rundt hushjørnene.

– Kona di sier at det er mange som vil slå kloa i deg nå, og ha deg inn i politikken igjen?

– Ja, det er mulig, men jeg skal ha en liten pause nå. Det har vært rimelig hektisk, jeg har akkurat lest min første bok på 30 år.

NÅ SKAL HAN HJEM: I desember blir Helge Haukeland pensjonist. - Jeg har oppnådd langt mer politisk som nestleder i Arbeidsmandsforbundet enn da jeg satt som ordfører, sier han.

Martin Guttormsen Slørdal

Vivaldi og fysioterapi

Flere bøker skal det bli - til Vivaldi, Creedence eller Arja Saijonmaa på anlegget - men først og fremst skal det bli uteliv. Helge Haukeland skal av med rallarvesten nå, og på med kjeledressen.

Han skal rydde på naturtomta rundt det 128 kvadratmeter store huset, bygge naust og fikse på hytte. Han skal ut på sjøen, inn i skogen og opp på fjellet en time unna Masfjorden, for å sanke, safte og sylte - bare helsa holder.

Han har nemlig fått slitasje i den ene hofta, og noe i den andre han ennå ikke vet hva er. Så nå blir det fysioterapi, trening og utredning, på det sykehuset han en gang var med på å levere kraft til.

Hva vil han så savne ved arbeidslivet? Reisene, kollegene og samarbeidet, på tvers av forbund og land, men også innad i Arbeidsmandsforbundet.

– Vi har fått høre at vi er ryddige og til å stole på, men det aller viktigste har vært det lille glimtet av humor - all latteren, sier Helge Haukeland, og nevner at «vi i forbundet» har sett en gledelig vekst innenfor anlegg og maskin den siste tida.

Det var det med å løfte i flokk.

– Vi gleder oss i lag når vi får til noe i Arbeidsmandsforbundet, vi er en familie.

Les også:

Olav Wendelbo gir Brøyt-maskiner nytt liv

Nå starter pensjonsslaget i offentlig sektor