LENGRE OG TETTERE UTDANNING: Også eksamen blir strengere når nye vektere skal godkjennes.
Sissel M. Rasmussen
Nå blir det mye strengere krav for å få godkjenning som vekter
Vektere har kunnet jobbe på gata uten annen utdanning enn et 15 timers kurs. Nå skjerpes kravene.
merete.holtan.garte@lomedia.no
Fra nyttår stilles det strengere krav for å bli godkjent som vekter. Blant annet stenges muligheten for at praksisperioden kan gå over flere år, uten kvalifisert oppfølging.
Ifølge Terje Mikkelsen, forbundssekretær med ansvar for vaktvirksomhet i Norsk Arbeidsmandsforbund, er det på høy tid.
– Utdanningen er viktig for at vekterne skal kunne gjøre en bedre jobb overfor publikum, men også føle seg tryggere i jobben sin. Og til nå har utdanningen holdt en varierende kvalitet, mener Mikkelsen.
• Tillitsvalgte og ansatte vil ha mindre alkoholbruk i fagbevegelsen
Sikkerhetsfag: Ikke noe krav
Tidligere har Arbeidsmanden skrevet om sikkerhetsfaget, som er foreslått nedlagt av Kunnskapsdepartementet. Sikkerhetsfaget er en opplæring som tilbys i videregående skole for å få fagbrev, mens vekterutdanningen tilbys av de ulike selskapene for at den enkelte skal bli godkjent som vekter.
De to utdanningene er altså to separate løp, hvor sikkerhetsfaget gir en fullstendig utdanning innenfor faget, mens vekterutdanningen først og fremst er ment for å fylle minstekravene i henhold til lovens intensjon, rettet inn mot de 3.000-4.000 nye vekterne som kommer inn i bransjen hvert år.
Det er per i dag ikke noe krav for en vekter om å ha sikkerhetsfaget i bunnen. Dermed er den langt kortere godkjenningsutdanningen for mange blitt stående som eneste forberedelse til vektertjenesten på gata. Men fra nyttår skjerpes altså kravene.
• Følg oss på Facebook
Flere timer på skolebenken
For det første blir utdanningen lengre. I dag slås det fast i Lov om vaktvirksomhet at personer som utfører vakttjeneste skal ha vært gjennom tre trinn før de kan gå ut i selvstendig tjeneste. De skal ha gjennomført et introkurs på 15 timer og en praksisperiode tilsvarende et halvt årsverk (850 timer) før utdanningen sluttføres med 80 timers undervisning, inkludert eksamen.
I de nye reglene er nøkkelen endret til 45 timers intro, det samme timeantallet med praksis og en sluttdel på 112 timer.
Glipene tettes
I tillegg blir utdanningsløpet tettere. I dag heter det at sluttdelen av utdanningen må tas «innen seks måneder» etter introkurset. Terje Mikkelsen forklarer hvorfor denne formuleringen er problematisk.
– Med «seks måneder» menes det egentlig et halvt årsverk, eller 850 timer. Siden mange vektere i praksis jobber deltid med spredte timer, kan det i ta flere år fra vekteren har tatt introkurs til at utdanningen sluttføres med eksamen.
– Betyr det at en vekter etter dagens regler kan jobbe i flere år på gata uten annen utdanning enn 15 timers introkurs?
– Ja. Derfor må det strekket strammes inn.
– Formelt er det snakk om en praksisperiode. Hva slags krav til oppfølging er det i denne perioden i dag – har vedkommende for eksempel en mentor med seg?
– Nei, vi har sett at det har vært liten oppfølging i praksisperioden, men det endres med de nye reglene. Fra nyttår skal hele utdanningen tas i ett løp, og det skal kunne dokumenteres at man gjennom praksisperioden følges opp av kvalifiserte instruktører, sier Terje Mikkelsen.
• Få vårt nyhetsbrev
Flere må søke om ny tillatelse
Samtidig heves kvaliteten på alt fra kursplan til lærebok- og hefter, hvor Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service har fått ansvaret for utgivelse og finansiering av den nye læreboken i faget .
Det stilles også strengere krav den som lærer opp. Alle instruktører må dokumentere gjennomført obligatorisk opplæring i henhold til den nye lærerplanen.
Dette innebærer også at vaktforetak som i dag har tillatelse til å drive opplæring i vakttjenester, må søke politiet om ny tillatelse.
Ny godkjenning hvert fjerde år
Et annet punkt i de nye reglene, er krav om oppdatert godkjenning. Vekternes kunnskap skal være ferskvare, og må fornyes med nytt kurs senest innen fire år etter avlagt eksamen.
At alle godkjenninger er i orden, skal sikres med et vaktvirksomhetsregister, der offentlige myndigheter enkelt kan kunne sjekke om den enkelte vekter har gyldig opplæring.
I tillegg skal alle eksamener bli strengere, både i første utdanningsløp og når vekterne skal godkjennes på nytt.
Det startet med salattyven
De nye kravene er fastsatt i Lov om vaktvirksomhet, som allerede i 2011 ble endret til en strengere ordlyd. Ifølge Terje Mikkelsen kan vi gå helt tilbake til 2005 for å se kimen til de skjerpede kravene.
Da kom Soria Moria-erklæringen, som tok til orde for en gjennomgang av Lov om vaktvirksomhet. På toppen kom en medie-eksponert hendelse i 2007, omtalt som salattyv-affæren, der en 45-åring som stjal en salat til 50 kroner ble lagt i bakken midt på Karl Johan av en vekter. Det hele ble filmet, og så unødvendig brutalt ut.
– Det var da det ble framsatt mer tydelige krav om at loven skulle være til for rettssikkerheten til dem som kommer i kontakt med vekteren, sier Terje Mikkelsen.
Men selv om lovteksten ble endret i 2011, skjedde lite.
– Kravene ble lagt i en skuff, helt til tidlig i år. Da våknet Politidirektoratet, sier Mikkelsen.
Skjerping over hele linja
Forbundssekretæren har selv vært med på å utarbeide kapittelet om helse, miljø og sikkerhet i den nye læreboka. Med boka følger også hefter myntet på dem som skal drive tjenester i undergruppene verditransport, ledsagertjeneste, instruktøropplæring og begrenset ordensvaktopplæring.
Sistnevnte gruppe er en form for dør- og ordensvakttjeneste som utesteder får tillatelse til å drive med om de har et eget selskap for formålet, såkalt egenvakthold.
Opplæringskravet for disse har vært en verkebyll for sikkerhetsbransjen i mange år, men nå blir også dette skjerpet: Kurset blir på 120 timer, og det kreves en regodkjenning hvert fjerde år på 30 timer.
Må rykke tilbake til start
Hva blir så konsekvensen for de som allerede er godkjent som vekter, eller er midt i et kurs? Terje Mikkelsen forklarer:
– Er du godkjent for vaktvirksomhet innen 1. januar 2018, må du har regodkjenning innen fire år, altså før 2022. Starter du et utdanningsløp etter 1. januar, følger du den nye læreplanen. Og er du midt i et løp, må du begynne på nytt, sier forbundssekretæren.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer