JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Paul S. Amundsen

Nokas-vekteren Knut-Johannes Berg: «Du må være litt sykepleier, litt psykolog og litt myndighetsperson»

Han kunne blitt fiolinist, men ble vekter. Også i det yrket må Knut-Johannes Berg ta fram en form for musikalitet.
2018092414072420180925134025

merete.holtan.garte@lomedia.no

– Ingen dag ser lik ut. Ingen situasjon ser lik ut. Ikke engang en person er helt lik, om du møter vedkommende på morgenen eller på kvelden samme dag.

Knut-Johannes Berg (44) snakker om den tøffe hverdagen på Bergens svar på Oslo S, Bergen Storsenter, der han startet som vekter for ti år siden. I dag sørger han for ro og orden på Bergen busstasjon, i det som tidligere var den illegale lysløypa mellom Nygårdsparken og Storsenteret. Der samler fremdeles mange rusmisbrukere seg.

– Når du møter disse, må du bruke hodet. Du må kunne ta fram flere sider ved deg selv, og speile den personen du har foran deg.

– Som en kameleon?

– Ja. Du må være litt sykepleier, litt psykolog og litt myndighetsperson, samtidig som du hele tiden må vite at du er innenfor grensen av det som er lov. Der er gråsoner hele veien.

Han har en grandios plan

Ellers i livet er det få gråsoner for Knut-Johannes Berg. Helt siden han var guttunge har han tenkt «alt eller ingenting» om det han har gått i gang med. Som for fire år siden, da sønnen Henrik flyttet ut av redet og Knut-Johannes ga signaler til Norsk Arbeidsmandsforbund at han kunne ta flere verv. Alle sluser åpnet seg.

I dag er han leder for avdeling 6 Vest, han sitter i landsstyret, er med i bransjeråd og tariffråd for vakt og er nestleder for hovedtillitsvalgt i Nokas. Bedriften frikjøper ham 20 prosent av arbeidstiden. Det betyr at han lever i en evig klemme mellom de operative oppgavene som vekter, og oppgavene som fagforeningsleder og tillitsvalgt.

VIL IKKE FØLGE FLOKKEN: Knut-Johannes stakk gjerne i en annen retning enn kameratene da han var gutt.

VIL IKKE FØLGE FLOKKEN: Knut-Johannes stakk gjerne i en annen retning enn kameratene da han var gutt.

Paul S. Amundsen

– Vi har jo vektere på jobb også om natten, og folk ringer til alle døgnets tider. Samtidig skal kunden på jobb ha sitt. Jeg har alltid dårlig samvittighet overfor noen, sier 44-åringen.

Men han trives i begge roller. Som vekter, der han kan ta ut hele registeret av personlige sider. Og som fagforeningsmann, der han kan hjelpe en kollega og kjempe for ting han brenner for.

– Jeg har en plan. Og det ligger en litt grandios tanke bak, varsler Knut-Johannes Berg.

Rebelsk i boots

Det var ingenting grandiost over Minde rett utenfor Bergen sentrum, plassen han vokste opp på. Pappa var bussjåfør og mamma regnskapsfører, og de bodde i et klassisk borettslag med seks leiligheter, et fellesskap Knut-Johannes i ettertid ser på som en organisasjon i miniatyr.

– Alle har sine rettigheter og plikter i et borettslag, med oppsatte uker for trappevask og klesvask, og felles tørkeloft. Man må ta del i dugnader og ta hensyn til hverandre, sier han.

Han hadde lekekamerater over alt, men fulgte sjelden flokken. Da «alle» gikk i cowboyboots, gikk Knut-Johannes i joggesko. Først da ingen gikk i boots lenger, anskaffet han seg sine. – Og gikk med dem litt for lenge, sier han og humrer. Legger til, mer alvorlig:

– Jeg har nok alltid likt å gjøre ting andre ikke gjorde. Som gutt var jeg litt smårebelsk.

Vekter: – Enkelte blir veldig hissige når det er billettkontroll

«Send meg hvor som helst»

Dermed klarte han ikke helt å innrette seg på skolen. Knut-Johannes ville ha noe å strekke seg etter, men fikk bare de samme lese- og matteoppgavene hver dag. Det gikk for sakte, og det var for kjedelig.

Dermed sluttet han også å gjøre det han skulle gjøre.

– Jeg er avhengig av å få utfordret hodet mitt. Hvis ikke råtner jeg litt på rot, forklarer han.

På fritiden spilte han fiolin, et instrument som satte ham på prøve, gang på gang. Målet var å komme inn på musikklinjen på videregående, men karakterene var for dårlige. Isteden ble det handel- og kontorfag - siden «alle andre» ville gå allmennlinje. Men også det ble kjedelig.

Etter stryk i et fag bestemte hans seg for å ta et helt skoleår om igjen, men hoppet av halvveis. Han var 18 år, møtte opp til sesjon og ga klar beskjed: «Få meg inn i militæret. Send meg hvor som helst, bare det skjer nå».

Han kom til Oslo og Garden, og trivdes. Under militærtjenesten tok han også et tillitsvalgtkurs, og ble den som ordnet opp for de andre gutta.

– Det funket greit, sier han nøkternt, med en dempet, bergensk klang.

Høylytt seanse på jobb

I det hele tatt virker Knut-Johannes Berg veldig rolig. Det samme inntrykket fikk en avdelingsleder i Nokas den gangen vekteren gikk på ledertrening og tok en personlighetstest. Resultatet fortalte at han var «rolig», «analyserende» og «kalkulerende», og mange som har sittet i møte med Knut-Johannes vil nok kjenne ham igjen:

Bergenseren kan sitte i minutt etter minutt og lytte. Til han har skaffet seg hele oversikten, fått fordøyd alt som blir sagt og samlet seg om en kortfattet formulering som smeller.

Da lederen i avdeling 6 gikk opp på talerstolen på Arbeidsmandsforbundets landsstyremøte i juni, oppsummerte han det nylig tilbakelagte tariffoppgjøret slik: «Vi må mene noe mens vi er forbanna, og det er gjerne rett etter et oppgjør. Neste oppgjør starter nå og ikke om et år».

– Jo da, jeg kan være skarp, og liker å provosere, sier han, og vender tilbake til den nevnte avdelingslederen i Nokas. Hun fikk se flere sider av sin sindige vekter:

– Jeg er av den oppfatning at en personlighetstest bare viser den sinnstilstanden du er i når den blir tatt. Det prøvde jeg å forklare avdelingslederen da jeg søkte på en jobb på kontoret, men hun sto på at testen viste at jeg ikke hadde de egenskapene stillingen krevde, forteller Knut-Johannes.

– Jeg fikk ikke jobben. Så fant jeg ut at stillingen var lovet bort før den ble lyst ut. Da gikk jeg inn på kontoret hennes og sa akkurat hva jeg mente om den typen personalbehandling. Det tok fem-seks minutter. Jeg var ganske høylytt. Så gikk jeg ut og lukket døren bak meg.

Knut-Johannes Berg, vekter i Nokas og regional fagforeningsleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, har sett mye gjennom ti år på blant annet Bergen Storsenter.

Knut-Johannes Berg, vekter i Nokas og regional fagforeningsleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, har sett mye gjennom ti år på blant annet Bergen Storsenter.

Paul S. Amundsen

– En slags sorg

Han klarer ikke å holde tilbake et smil når han forteller om episoden. Han liker å overraske. Og han har gjort det før.

Knut-Johannes var 18 år da han ga opp noe av det kjæreste han hadde i livet: fiolinspillingen. På den tiden spilte han i Hordaland ungdomssymfoniorkester og turnerte utenlands rett som det var, av og til fikk orkesteret også spille med selveste Filharmonien.

Så ga han seg.

– Når du er på det nivået, er det alt eller ingenting, sier Knut-Johannes, og befester det som må være hans livsmantra. Det var likevel ingen lett avgjørelse.

– Det var en slags sorg. Mesteparten av livet hadde jo dreid seg om musikken. Pappa tok seg fri fra sjåførjobben og brukte bussen til å kjøre meg rundt på øvelser og konserter, og mamma brukte regnskapserfaringen sin i styrer og stell, forteller 44-åringen - du kan se på ham at det var ei fin tid.

Etter endt militærtjeneste møtte han opp på restetorget for studieplasser og takket ja da en studieleder tilbød ham plass på murerlinjen - hvis han ikke stilte, ville faget nemlig legges ned. Han gikk hjem til foreldrene for å fortelle om avgjørelsen, og tenkte igjen at han ville overraske. Men ikke denne gangen:

– «Skal du bli murer? Så fint!» sa moren min. «Det var morfaren din også».

Av og til blir trafikkdirigentene truet med juling. Andre ganger blir de kontaktet av politiet

Ekspert på peis

Vi møter Knut-Johannes i Bergen, og beveger oss ut på Festplassen i strålende sol. Med ansiktet vendt mot vannspeilet, ser vi Ulriken og Fløyen på venstre side. Rett fram skimtes Bergen Storsenter, der Knut-Johannes gjorde sin første jobb som vekter.

Han hadde jobbet i femten år som murer, de siste åtte med peis og ildsteder som spesialfelt, da han igjen kom inn i den boblen hvor han følte at han ikke fikk utfordringer. Parallelt fikk bransjen en nedtur, og Knut-Johannes ble permittert. Han møtte opp på Nav og lot fingeren gli nedover skjermen med «stilling ledig»-annonser, før den stoppet på Hafslund Sikkerhet, vaktselskapet som siden ble Vakt Service, deretter Nokas.

Han møtte opp til intervju og fikk jobben. Og opplevde at han igjen fikk bruk for musikaliteten sin - denne evnen til finne andres tone- og sinnsleie og legge seg på det samme.

– Jeg kan være rolig i det ene øyeblikket og myndig i det andre, konstaterer han.

– Vi vil at dette skal sees på som et yrke

Når 44-åringen tenker tilbake på hvordan han fikk jobb i Hafslund, rister han smilende på hodet.

– Jeg var på intervju på en torsdag, kom på kurs mandagen etter og var på jobb på Storsenteret torsdag samme uke.

Dette var med andre ord en god stund før dagens godkjenningsordning av vektere var kommet på plass. Fra 2018 er utdanningen man tar som ansatt i et vaktselskap utvidet, samtidig har Kunnskapsdepartementet slått fast at sikkerhetsfaget i videregående skole består. En tredje seier for dem som vil heve anseelsen til vekterne, er at det i Oslo er inngått et samarbeide mellom vaktbransje- og politi, et prosjekt som skal utvides til hele landet.

Knut-Johannes er glad for utviklingen, men vil heve listen enda et hakk. Han vil slett ikke at alle skal komme så lett til yrket som ham, og være ute på gaten en uke etter ansettelsesintervjuet.

– Vi vil at dette skal sees på som et yrke. Jeg må innrømme at jeg av og til har tenkt: «Hvorfor driver jeg egentlig med dette?». Som tillitsvalgt stanger jeg hodet i mange vegger. Vi er i et lavlønnsyrke hvor bedriftene mener vi er for dyre, og føler at vi må slåss for hver eneste lille smule.

– Gjør det deg sint?

Han tenker seg litt om.

– Jeg er i hvert fall frustrert. Frustrert over at det er så mye motstand i bransjen mot å gjøre forandringer.

Vekterne og politiet styrker samarbeidet

– Vi må gjøre fagforeningen til en snakkis

Nå kommer Knut-Johannes inn på prosjektet som er blitt hjertebarnet hans: å rekruttere medlemmer på en ny måte. Ideen kom da LO i Rogaland for tre år siden leide en hel filmsal til et medlemsmøte. Først fikk de frammøtte en halvtimes informasjon om medlemskapets forsikring. Deretter fikk de se den siste filmen i «Hunger Games»-trilogien.

– Kanskje kan vi invitere til LAN-party for gamerne eller en tur på fjellet. Det holder ikke lenger å sende ut et skriv med «invitasjon om temakveld om pensjon». Det blir ikke nok sexy. Vi må gjøre det spennende å være med og ukult ikke å være med. Sett for eksempel at du gjerne vil komme på gamingkveld, men ikke kommer inn fordi du ikke er organisert.

Knut-Johannes er engstelig for hva som kan skje om fagbevegelsen tømmes for flere medlemmer. Selv er han i en bransje hvor lunsjrommet knapt eksisterer - folk jobber til ulike tider og for ulike kunder, og ingen setter seg ned over kaffekoppen for å diskutere fellesskapets verdier.

Han minnes hvordan moren og faren kom hjem fra jobb og snakket om «klubben».

– Det er det som er oppgaven vår nå: Vi må gjøre fagforeningen til en snakkis igjen. Vi må starte i liten skala, med noen få annerledes arrangementer, men jeg tenker egentlig grandiost: Kanskje vi med tiden kan få til å ha et fast, årlig arrangement som alle gleder seg til?

SLÅR AV: Av og til stenger han av jobb og fagforening, og går ut med kjæreste eller venner i Bergen.

SLÅR AV: Av og til stenger han av jobb og fagforening, og går ut med kjæreste eller venner i Bergen.

Paul S. Amundsen

«Hotel California»

Han slenger jakken over ryggen i sola på Festplassen, og myser visjonært utover vannspeilet. Knut-Johannes Berg har tiårsjubileum som vekter, er inne i sitt første år som leder for Arbeidsmandsforbundets avdeling Vest, og så er det alle disse andre vervene. Og telefonene.

Døgnet har selvsagt ikke nok timer, men av og til sier han til forloveden gjennom 24 år, Elin, at «nå tar vi en kveld bare vi to». Eller han tar med Nico, den ni år gamle blandingshunden med det usedvanlig rolige lynnet, på en fjelltur. Litt for sjelden tar han seg tid til å gå på konsert, som da favorittbandet Eagles kom til Bergen i 2009 - interessen for 70-tallets vestkystrock har aldri sluppet taket.

Men da, når han først har fri, kan kolleger bare glemme å få tak i ham.

– Jeg har to telefoner, en privat og en til jobb. Det er lett å bli spist opp av å være tillitsvalgt, jeg må ha mulighet til å slå helt av. Av og til lar jeg jobbtelefonen bli liggende igjen hjemme.

Han sukker tilfreds.

– Og er jeg ute på byen med venner, skrur jeg den ikke på før neste dag.

Nå blir det mye strengere krav for å få godkjenning som vekter

{"415002":{"type":"m","url":"/image-3.415002.444a050aee","cap":"Knut-Johannes Berg, vekter i Nokas og regional fagforeningsleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, har sett mye gjennom ti år på blant annet Bergen Storsenter.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"415004":{"type":"s","url":"/image-3.415004.56678.c122fd179b","cap":"VIL IKKE FØLGE FLOKKEN: Knut-Johannes stakk gjerne i en annen retning enn kameratene da han var gutt.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"415008":{"type":"m","url":"/image-3.415008.9e3b7693bf","cap":"VISJONER: - Fagforeningen må bli en snakkis igjen, sier vekteren fra Bergen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"415010":{"type":"l","url":"/image-3.415010.6609972f28","cap":"SLÅR AV: Av og til stenger han av jobb og fagforening, og går ut med kjæreste eller venner i Bergen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#000000","fontsize":"66","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"2","shadow":false},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Du må være litt sykepleier, litt psykolog og litt myndighetsperson, samtidig som du hele tiden må vite at du er innenfor grensen av det som er lov","place":"Han har en grandios plan"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

Du må være litt sykepleier, litt psykolog og litt myndighetsperson, samtidig som du hele tiden må vite at du er innenfor grensen av det som er lov

{"415002":{"type":"m","url":"/image-3.415002.444a050aee","cap":"Knut-Johannes Berg, vekter i Nokas og regional fagforeningsleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, har sett mye gjennom ti år på blant annet Bergen Storsenter.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"415004":{"type":"s","url":"/image-3.415004.56678.c122fd179b","cap":"VIL IKKE FØLGE FLOKKEN: Knut-Johannes stakk gjerne i en annen retning enn kameratene da han var gutt.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"415008":{"type":"m","url":"/image-3.415008.9e3b7693bf","cap":"VISJONER: - Fagforeningen må bli en snakkis igjen, sier vekteren fra Bergen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"415010":{"type":"l","url":"/image-3.415010.6609972f28","cap":"SLÅR AV: Av og til stenger han av jobb og fagforening, og går ut med kjæreste eller venner i Bergen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#000000","fontsize":"66","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"2","shadow":false},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Du må være litt sykepleier, litt psykolog og litt myndighetsperson, samtidig som du hele tiden må vite at du er innenfor grensen av det som er lov","place":"Han har en grandios plan"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}