MERETE HOLTAN GARTÈ (tekst og foto)

merete.holtan.garte@lomedia.no

Boka «Bergverksfortellinger» gir svar. Den er på 421 sider og belyser liv og virke ved Norges mange metallbergverk, fra den første organiserte driften i 1540-årene og fram til i dag. Tidligere lektor i historie, Per R. Mikkelsen, har brukt fire år på å samle stoff og skrive boka om bergverkene, som bidro til å modernisere Norge teknologisk, økonomisk og sosialt.

Den ydmyke tittelen «Bergverksfortellinger» er bevisst valgt.

– Dette er ikke noe forskningsverk, jeg er mer opptatt av formidling. Målet har vært å presentere en lettlest, men ikke lettbent, historiebok for vanlige lesere, sier forfatteren.

Forteller om dristige grundere

Han er opprinnelig industrihistoriker og har jobbet 35 år som lektor i Vestfold. Da skoletiden nærmet seg slutten, begynte han å jobbe med metallbergverkenes historie i Norge.

Per R. Mikkelsen har vært spesielt opptatt av hvordan det har vært å leve et bergmannsliv gjennom tidene. Rundt tre fjerdedeler av stoffet handler derfor om det særegne samfunnet et bergverk utgjorde, inkludert hverdagen til kvinner og barn.

Forfatteren har også skrevet om de tekniske sider ved driften - hvordan bergbrytingen, oppredningen og de metallurgiske prosesser har foregått. Og han har sett på driften fra ledelsens side: Hva krevdes det av en gründer for å starte opp en bergverksbedrift i tidligere tider? Det korte svaret er «mye».

– Dette var jo en virksomhet som ikke hadde noen tradisjon i Norge da de første verkene ble tatt opp på 1500-tallet. Det var nybrottsarbeid med mange hindringer som skulle overvinnes, og som utgjorde en stor økonomisk risiko for dem som skulle investere, forteller Mikkelsen.

Bergverk ble en viktig næringsvei

Likevel vokste bergverksnæringen seg imponerende stor i Norge: 270 verk og større gruveforetak er gjennom århundrene blitt anlagt over hele landet. Med et omfang på rundt 1,5 millioner årsverk har bergverksdrift vært en av de nasjonaløkonomisk viktigste næringene her i landet, ved siden av jordbruk, skogbruk, fiske og sjøfart.

Bergverkene har også knyttet Norge opp mot verden der ute.

– Vi har importert fagfolk, know-how, teknologi og kapital, og eksportert ferdigvarer som jern, kobber og i nyere tid malmkonsentrater. Særlig Tyskland har betydd mye for norsk bergverksnæring, forteller historielektoren.

Fra bart til galle

Fra tyske bergmenn fikk Norge både teknologi, nye ordninger for kapitaldannelse og sosiale velferdsordninger, blant annet det tyske «Knappschaften».

– Det var et yrkesfelleskap med sosiale hjelpefunksjoner - vår første trygdeordning! Ble en bergmann syk, skadet eller døde, var det hjelp å få for familie og etterlatte fra Knappschaftets felleskasse. Ingen tvil om at disse fylte en viktig funksjon ved bergverkene, med alt sitt risikofylte arbeid, sier Mikkelsen, og forteller om bartskjæreren, datidens barberere:

– De var gode med kniven, og fungerte både i militæret og ved bergverkene som kirurger når det trengtes. De beste kunne utføre en gallesteinsoperasjon på sekunder når to sterke karer holdt pasienten fast! Og bedøvelsen, det var en klunk brennevin. I all sin enkelhet var bergverkene likevel foregangsbedrifter for yrkesmedisinsk behandling her i landet, slår historielektoren fast.

– Et fremmedelement

«Bergverksfortellinger» handler også om bøndene, som i førindustriell tid var helt uunnværlige for bergverkene - blant annet dekket de det meste av verkenes transportbehov. Det betydde at bøndene ble trukket inn i pengeøkonomien, noe som var med på å modernisere Norge.

Det var ikke ukomplisert for bøndenes del.

– Bergverkene var et fremmedelement på bygda, og forholdet mellom bønder og bergverk var ikke helt problemfritt, sier Per R. Mikkelsen.

For dem som leser «con amore»

«Bergverksfortellinger» kom ut i mars på Mikkelsens eget forlag Montanus, og er støttet av Norsk Arbeidsmandsforbund med 15.000 kroner. Det ser forfatteren på som en anerkjennelse.

På omslaget er forfatter Kjartan Fløgstad sitert med ordene «mykje spennande kunnskapsstoff å finna her», og Norges ledende bergverkshistoriker, dr. philos. Bjørn Ivar Berg, slår fast at verket kan «tilføre nye dimensjoner til norsk bergverkshistorie både for fagfolk og allmennhet».

– Ja, boken er beregnet på mange grupper, også for dem som søker historien «con amore»: av kjærlighet, sier Per R. Mikkelsen.