Over 9.000 fant veien til Youngstorget og dagens 1. mai-arrangement i hovedstaden.

Der fikk de blant annet høre Arbeiderpartiets Raymond Johansen lange ut mot regjeringens endringer av arbeidsmiljøloven.

– Med regjeringens angrep på arbeidsmiljøloven og kamp for mer midlertidighet - utsettes arbeidslivet vårt for en knipetangsmanøver: I det uorganiserte arbeidslivet ser vi sosial dumping og regelrett kriminalitet. I det organiserte svekkes fagforeningene og ansettelsesvernet for de ansatte. Til sammen skaper dette mer utrygghet for den enkelte, og det svekker den norske modellen. Makt flyttes fra arbeidstakere til arbeidsgivere. Det er som å fjerne dikene og sandsekkene når det er meldt flom.

Det kan vi ikke finne oss i, sa Johansen.

Han viste til at Høyrebyrådet i Oslo har varslet at byen skal bli et utstillingsvindu for de nye reglene i arbeidsmiljøloven. Det håper Johansen at det ikke blir noe av.

– Vinner vi makta i byen vil vi derfor ikke ta i bruk den nye loven.

Her er hele talen til Raymond Johansen:

Gratulerer med dagen!

Mens vi er samlet på arbeidernes internasjonale solidaritetsdag,

utspiller den verste humanitære krisen i vår tid seg, i Syria.

Vi ser en region der millioner er på flukt

- verden har ikke sett noe verre siden andre verdenskrig.

I Syria har halvparten av befolkningen flyktet på grunn av den brutale borgerkrigen

- en krig som allerede har tatt mer enn 200.000 liv.

Bare i Libanon er det nå mer enn 1 million flyktninger fra Syria.

I desperasjon setter familier med små barn seg i skjøre farkoster for å slippe unna krig, på søken etter en fremtid i Europa.

Vi ser ufattelige bilder av mennesker i sin ytterste nød,

drukne i Middelhavet.

Vårt svar på disse bilden må være å vise solidaritet

– og ta ansvar!

Det handler om å redde mennesker fra døden.

Det handler om å gi beskyttelse til barn, mødre og fedre.

Om å gi av vårt eget, til dem som ikke har.

Derfor sier vi ja til å styrke den humanitære hjelpen til Syria og nærområdene rundt.

Derfor krever vi at Norge sender skip for å redde druknende mennesker i Middelhavet.

Derfor sier vi ja til å ta imot langt flere flyktninger fra Syria også her i hovedstaden.

Vi skal vise frem byen med det store hjertet.

En by med store muligheter og små forskjeller

– for alle!

Vi står midt i en verdikamp.

En kamp om hvilken retning vi ønsker for samfunnet.

For Norge. Og for Oslo.

Få steder er verdikampen så tydelig som i spørsmålet om arbeidstakernes rettigheter.

Det går en dyp skillelinje gjennom politikken.

Mellom høyre og venstre.

Mellom rød og blå.

Mellom de som ønsker å gi mer makt til arbeidstakerne

og de som ønsker å gi mer makt til arbeidsgiverne og kapitaleierne.

I en tid hvor vi til de grader er en del av internasjonal økonomi

og denne økonomien er preget av krise kommer det krav om

mer effektivisering,

mer privatisering,

Klassisk høyrepolitikk.

Deres nye mantra er «omstilling» og «fleksibilitet».

Men deres «omstilling» og «fleksibilitet» er egentlig kodeord

for økt utrygghet og mindre frihet.

For når situasjonen internasjonalt er tøff,

og norske selskaper konkurrerer i det internasjonale markedet,

kommer presset på lønninger,

helse, miljø, sikkerhet

og sosial dumping.

Vi vet av erfaring at det er i slike tider man må forsterke grunnmuren.

At man må skru til boltene i bolverket

- ikke fjerne skurer og muttere.

Men nå skjer det motsatte i Norge.

Med regjeringens angrep på arbeidsmiljøloven og kamp for mer midlertidighet - utsettes arbeidslivet vårt for en knipetangsmanøver:

I det uorganiserte arbeidslivet ser vi sosial dumping og regelrett kriminalitet.

I det organiserte svekkes fagforeningene og ansettelsesvernet for de ansatte.

Til sammen skaper dette mer utrygghet for den enkelte,

og det svekker den norske modellen.

Makt flyttes fra arbeidstakere til arbeidsgivere.

Det er som å fjerne dikene og sandsekkene når det er meldt flom.

Det kan vi ikke finne oss i!

Her i Oslo har Høyrebyrådet varslet at hovedstaden skal bli et utstillingsvindu for de nye reglene i arbeidsmiljøloven.

Det finnes ikke et eksempel på at økt bruk av midlertidige stillinger fører til at flere kommer inn i arbeidslivet.

Det vil være de samme som står først i køen – bare at nå vil de bli ansatt midlertidig istedenfor fast.

Midlertidige stillinger gir utrygghet, mindre kompetanse og uforutsigbarhet – både for arbeidsgiver og arbeidstaker.

Dette vil være med på å utvikle et a- og b- lag i Oslos arbeidsliv vi ikke vil ha.

Vinner vi makta i byen vil vi derfor ikke ta i bruk den nye loven.

Vi sier nei til flere midlertidige ansettelser.

Og ja til store muligheter og små forskjeller!

Kamerater.

I 18 år har Høyresiden styrt Oslo.

Når de sier at det ikke finnes noen grenser for hva de kan privatisere - skal vi lytte.

Når de sier at markedet best klarer å løse boligkrisen - skal vi lytte.

Når de sier at det skal være ulovlig å bygge kommunale barnehager - skal vi lytte.

Det er nemlig lyden av en ideologisk kamp – og ikke en kamp for hva som er best for innbyggerne i byen.

Oslo fortjener et flertall som løser utfordringene til folk i hverdagen – ikke dogmatiske politikere som er mer opptatt av ideologi.

Venner,

Hoved parolen i år er «Nytt flertall i Oslo – ja til offentlig velferd og mindre forskjeller».

Det spiller en rolle hvem som styrer denne byen.

For selv om Oslo er et flott sted å bo har vi også store utfordringer.

Vi har for mange barn i kø - og for få barnehageplasser

Vi har for mye luftforurensning – og for få busser og t-baner

Vi har for mange som venter på hjemmehjelp – og for liten tid til å gi god omsorg

Vi har for mange som trenger et hjem - og for få boliger

Ingen byer i Europa vokser raskere enn Oslo.

Vi mangler 20.000 boliger.

Markedet koker over og det presser ut de som ikke har råd til å bo her.

For å møte veksten må det bygges 7000 boliger

- hvert eneste år!

Klarer vi ikke det blir Oslo en by for de få, hvor kun de rikeste har råd til å bo.

Jeg vil ha en mangfoldig by, med ulike mennesker med ulik bakgrunn.

Vi skal sette oss i førersetet.

Vi skal bygge boliger over hele byen.

Vi skal bygge boliger for alle.

Oslo er en flott by med både marka og sjøen

- men det er også den mest forurensede byen i Norge.

Vi vet at unger med astma må holde seg hjemme i ukesvis på vinteren.

Ofte kan de ikke gå på skolen eller på treninga med kammeratene.

I løpet av få år vil 200.000 flere flytte hit.

Det er bra, men da må denne veksten være grønn.

Det vil kreve tøffe prioriteringer og tunge investeringer.

Bil må byttes ut med bane. Sykkelveier skal bygges. Klimautslippene skal ned og lufta skal bli reinere.

Slik vil vi gjøre Oslo til en av verdens grønneste byer.

Heller ikke eldreomsorgen i Oslo oppleves alltid som god nok.

Vi hører om hjemmehjelpere som knapt har tid til å se folk i øya.

Vi vet at enkelte har opplevd å ha opptil 40 personer innom eget hjem i løpet av en måned.

Minuttregimet er strengt. Enkelte oppdrag i hjemmet er nå nede i 3 minutter.

Det er dette Håkon Lie kalte stoppeklokkeomsorg!

Slik vil vi ikke ha det.

Vi må gi fagfolkene tillit og ansvar

- og de skal bli mange flere.

Det er viktigere at de bruker tiden sin på de kan

- enn at de fyller ut endeløse skjema til byråkratene i rådhuset.

Det spiller en rolle hvem som styrer byen.

Valget i høst er første anledning for velgerne til å gi beskjed.

Nok er nok.

Vi ønsker en annen kurs for landet og byen vår!

I dag er det 135 dager igjen til valget.

135 dager som vi skal bruke godt.

Dagen i dag skal vi bruke til å være stolte av de historiske tradisjonene arbeiderbevegelsen har.

At vi er mange som fortsatt vil sloss

For arbeid til alle

For en arbeidsmiljølov som sikrer trygghet i arbeidslivet

For et Oslo som tar ansvar også for de som lider utenfor landets grenser

For et Oslo som fortsatt er preget av store muligheter og små forskjeller

– for alle!

Gratulerer med dagen!