JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
ARBEIDSPLASSEN: Dette er utsikten de tre vaktmestrene på Bergen Travpark har på jobb. Båder Frode Kaarevik, Ole Natland og Øystein Rasmussen eier egne hester.

ARBEIDSPLASSEN: Dette er utsikten de tre vaktmestrene på Bergen Travpark har på jobb. Båder Frode Kaarevik, Ole Natland og Øystein Rasmussen eier egne hester.

Paul S. Amundsen

På løpsdager står vaktmestrene på Bergen Travpark parat til å redde liv

Møt vaktmestrene på Bergen Travpark, som varmer opp en hel restaurant på brent hestemøkk og rykker inn på banen med traktor om et dyr løper løpsk.
2019020206500020190410203756

merete.holtan.garte@lomedia.no

På Åsane utenfor Bergen ligger det et område som holder på kuldegradene bedre enn andre. På de store slettene, atten tusen kvadratmeter i alt, er det løpsbaner, staller og innhengninger for hester. Dampen står rundt dyrene der de puster ut etter en treningsøkt i opp mot seksti kilometer i timen.

På grusveien inn mot stallene kommer to hester i mildt trav. Hovene slår beroligende mot bakken, hestene pruster lunt og sulkyen humper bak i samme rytmiske melodi. På trærne er det rimfrost, motlyset tegner et bilde av idyll, men det skal jobbes.

Inne i en stall treffer vi en kar som soper høy og møkk fra gulvet. Et øye med store, mørke pupiller glipper vennlig mot oss fra en av båsene.

– Vi skal treffe vaktmestrene her, vet du hvor de er?

Arbeidskaren smiler.

– Nei – jeg vet ikke – de er nå over alt.

Saken fortsetter under bildet.

MILLIONDYR: Frode Kaarevik, Øystein Rasmussen og Ole Natland ved en veddeløpshest som har tjent inn over tre millioner kroner det siste året.

MILLIONDYR: Frode Kaarevik, Øystein Rasmussen og Ole Natland ved en veddeløpshest som har tjent inn over tre millioner kroner det siste året.

Paul S. Amundsen

En kald grop

Det er som vaktmesteren vi kjenner fra skolen, dette universalmennesket som var over det hele, som reparerte porten når den hadde fått seg en trøkk, skiftet pære i overheaden, låste opp gymsalen og snekra ned plank når scenegulvet begynte å bule.

Vaktmesteren på skolen var alltid blid. Det er også Frode Kaarevik, der han kommer imot oss i arbeidsdress og lue. Han er en av tre vaktmestre på Bergen Travpark, og vi lurer: Hva er det de gjør på jobben? Løsner slåen inn til innhengningene, skifter lyspærer i Rikstoto-boden og sørger for at høyttaler-anlegget funker når åtte-ti hester peser inn på oppløpssiden i TV-sendt dramatikk, hver løpsdag?

Frode Kaarevik rekker fram en neve. Den har volum som en boksehanske og er rødsprengt i minusgradene.

– Er det fire grader i resten av Åsane, er det åtte minus hos oss. Det er et kaldt høl, dette her.

Norges største treningssenter for hester

Han sier det med varme, på samme måte som han hilser på de forbipasserende:

– Hei, hei, åssen går det? Er det en bra dag, Larsen? Det er godt, ja!

Frode Kaarevik er på etternavn med alle i det som er Norges største treningssenter for hester. Ti travtrenere har stall her, det meste kjente navnet er Ove Wassberg, og trenerne leier igjen ut plass til privatpersoner som eier hest – på det meste har opp mot to hundre dyr plass i innhengninger og staller.

– Der er banemesteren, sier Kaarevik, ved en traktor står en langstrakt fyr med et skeivt smil. Han heter Ole Natland og er vaktmester han også.

Tredjemann Øystein Rasmussen møter vi inne på det som kan se ut som et lite klubbhus. På døra henger det en meny med diverse frityr, travkroa er oppe hver løpsdag. Det lille lokalet rommer også travkuskenes garderober, enkelt utstyrt med tribunestoler av hardplast. Veggene er nakne, fra oppholdsrommet utenfor kan kuskene se ut på løpsbanen gjennom store vindusflater – det er deres maleri.

Rommet er ellers utstyrt med tre sofaer trukket i brunt, melkehvitt og blått skinn, som fra skinnmøblenes glanstid nittitallet.

Saken fortsetter under bildet.

KUSKESKIFT: Øystein Rasmussen fotografert i kuskenes garderobe.

KUSKESKIFT: Øystein Rasmussen fotografert i kuskenes garderobe.

Paul S. Amundsen

Søle, lunsjtrav og litt fotballprat

På det vesle tekjøkkenet setter Frode Kaarevik over en kolbe kaffe

– Altså, dette er omkledningsrom for kuskene, begynner han, som for å unnskylde at rommet ikke er pyntet med puter og potteplanter.

– Er det regn, kommer kuskene inn fulle av søle – det ser ikke ut her – vi må koste før vi kan vaske, for å si det sånn. Og regn, det er det jo ofte her i Bergen, sier Kaarevik med et innforstått smil.

En tv-skjerm oppunder taket sørger for at de tilstedeværende til enhver tid kan se lunsjtrav fra svenske Östersund eller andre livsviktige begivenheter. Borte i sofagruppen ligger en Brann-vimpel på hel stang.

– I oktober hadde vi Kniksens Æresløp her, forteller vaktmestrene, de snakker om det som om det var nasjonaldagen. Fotballspilleren Roald «Kniksen» Jensen, måljeger på landslag og i Brann, har en flik i deres hjerter.

– Er det ikke hest, er det fotball, er det sånn?

– Ja, ja. Og da er det Brann for alle penga. I hvert fall ikke Vålerengen, sier Øystein Rasmussen, som et fnys.

Vokst opp med hest

De tre setter i en latter. Den er samstemt etter alle disse årene. Banemester Ole Natland har jobbet her i atten år, altmuligmann Frode Kaarevik i elleve og fyrbøter Øystein Rasmussen har vært her like lenge, i brutt linje.

Fyrbøtingen skal vi komme tilbake til, den brutte linjen også, men først en kopp kaffe og prat om bakgrunnen til de tre, for hvordan blir man egentlig vaktmester? Attpåtil i en travpark?

Svaret er: Man er handy, og man er interessert i hest. Aller helst har man vokst opp i stall og på travpark, og eier en hest selv.

– Vi er arvelig belastet, vi kommer alle fra hestefamilier, sier Øystein Rasmussen.

– Min far dreiv med hest, min mor vasket etter dem, sier Ole Natland.

– Vi har alle vært her siden starten, sier Frode Kaarevik.

Han er tilbake i juni 1985, den gangen Bergen Travpark åpnet. Han hadde vært med faren i stallen siden han var guttunge hjemme i Fyllingsdalen, og fikk høre at nå skulle det flys hester inn til Flesland. Travbanen skulle bli en av landets raskeste og ha plass til 25.000 tilskuere – i dag har den plass til 40.000, har to løpsbaner og en utvendig «rakbane» der hestene kan løpe straka vegen langsmed skogkanten – det er som et eventyr:

De siste elleve årene er det han og kollegene som har hatt ansvaret for de banene. Som sørger for at grusen er løs, men ikke for løs, for at banen holder norsk standard på millimeters helning og at hestene til enhver tid har optimale forhold.

Det inkluderer deres egne hester.

Saken fortsetter under bildet.

BRAKKEPRAT: Fra bygget med kuskenes garderobe har Frode Kaarevik (fra venstre), Ole Natland og Øystein Rasmussen topp utsikt til løpsbanen.

BRAKKEPRAT: Fra bygget med kuskenes garderobe har Frode Kaarevik (fra venstre), Ole Natland og Øystein Rasmussen topp utsikt til løpsbanen.

Paul S. Amundsen

Rocky Dundee og Tangen Tia

Fighting Love og Fighting Odiver (Frode Kaarevik), Tangen Tia (Ole Natland), Rocky Dundee og Emilio W (Øystein Rasmussen). Det er vaktmesternes egne dyr, noen av dem med stallplass på Bergen Travpark.

Følingen med hest er en forutsetning for å kunne gjøre vaktmesterjobben bra, mener de tre – denne kjennskapen til dyret: dens sårbarhet ute på banen, men også dens livsfarlige styrke. De tre har likevel bakgrunn fra andre yrker.

Altmuligmannen Frode Kaarevik, også kalt Universalnøkkelen, er opprinnelig forskalingssnekker, har kjørt lastebil noen år, montert heis og jobbet flere år som funksjonær på Travparken før han ble vaktmester. Banemester Ole Natland var hovslager her så lenge at ryggen truet med å forbli bøyd, og ble stallmann, deretter vaktmester, egentlig er han tømrer. Og fyrbøter Øystein Rasmussen? Han er egentlig maskinfører, og får bruk for sin kunnskap om skruer og muttere og apparatur når han brenner hestemøkk i forbrenningsovnen på den andre siden av banen. Dessuten vet han hvordan han skal kjøre traktor blant dyr.

– Å kjøre en maskin innpå her, det er ikke som å kjøre på en anleggsplass. Vi må se an om hesten har tillit til maskinen som kommer. Og vi må stoppe og skru av motoren om det er nødvendig, sier Øystein Rasmussen.

BMW: Denne hesten er varmblods - en sprek veddeløpsvinner.

BMW: Denne hesten er varmblods - en sprek veddeløpsvinner.

Paul S. Amundsen

Mottak for høyballer

Spør du de tre om hva de driver med på jobb, sier de «alt mulig». Er elektrisiteten gått i restauranten i tribunebygget, fikser de det. Ramler ei takrenne ned, skrur de den opp igjen. Er en do gått tett, staker de opp gørra eller ringer rørlegger. Og kommer det fjorten hundre høyballer inn fra Island, finner de fram hjullaster og balleklype og leverer til de respektive trenere.

I tillegg sikrer de bygg og staller for brann, de klipper plener og måker snø, de holder bygningenes kledninger tette, de henger opp reklameskilt, leverer dann og vann mat for cateringen fra restaurantkjøkkenet og står endatil vakt på det årlige russetreffet lagt til Bergen Travpark.

Parken brukes nemlig ikke bare til trav, det siste året har de store arealene blant annet blitt tatt til Forsvarets lagersalg, interne Grand Prix-løp for firmaer og konsert med den amerikanske countrystjernen Alan Jackson. Slik festivitas skaffer vaktmestrene noen ekstra oppgaver, om det så er å skjerme stallene for stupfull russ eller sette opp strømaggregat for Mr. Jackson. Og så er det de hestefaglige oppgavene, de som slett ikke hører innunder noen ordinær håndbok for vaktmestre:

Frode Kaarevik har bygd nye staller sammen med et tidligere vaktmesterteam, Ole Natland preparerer kjørebanene mellom hvert løp, Øystein Rasmussen brenner hestemøkk og hver torsdag er de hestepassere, alle mann.

Forskjellen på en Kia og en BMW

Om det årlige Kniksens Æresløp er selveste søttende mai for vaktmestrene, er hver torsdag minst rød dag i kalenderen. Kaarevik, Natland og Rasmussen har vanligvis arbeidstid fra halv åtte til halv fire, men denne dagen begynner de halv tre og blir så lenge det er bruk for dem.

Torsdag er nemlig løpsdag, dagen da forskalingssnekkeren, tømreren og maskinføreren står parat til å redde liv.

De tre føler behov, der over kaffekoppen, for å forklare forskjellen mellom en kaldblodshest og en varmblodshest. Det er som en Kia og en BMW, sier de, en trofast sliter versus en spenstig råtass, der sistnevnte kan komme opp i seksti kilometer i timen i et løp. Bak skrangler sulkyen, en åpen liten sak med dekk så tynne som på sykler i uvøren grus, og kommer et hjul borti et annet, kan sulky og kusk ryke over ende og hesten løpe løpsk.

Tenk deg fem hundre kilo muskler i panisk løp, med en kusk liggende nede.

Det er da vaktmestrene rykker ut med traktor eller bil for å skjerme kusken fra å bli løpt ned. Eller de roer ned hesten og henter den inn, med veterinær og Røde Kors på sidelinja.

– Det er klart – en vaktmester som ikke kjenner hest, kunne ikke gjort dette, sier Ole Natland.

Saken fortsetter under bildet.

EGENPLEIE: Vaktmestrene på Travparken har alle egne hester. Her kommer Ole Natland ruslende med Tangen Tia.

EGENPLEIE: Vaktmestrene på Travparken har alle egne hester. Her kommer Ole Natland ruslende med Tangen Tia.

Paul S. Amundsen

– Vi er sikkerhetsvakter

Slike ulykker skjer heldigvis ikke ofte. I 2018 var det 44 kjøredager med åtte løp og ti hester i snitt. Det er 3.520 potensielle dødstrav, men bare èn gang har en hest gått over i en annens bane.

Det gikk bra, beroliger de tre, Øystein Rasmussen banker like godt i bordet. De to andre kommer etter, det dunkes unisont, men vaktmesterne sier at de ikke er redde:

– Ikke nå lenger.

– Men dere var?

De tre drar på det.

– Husk at det trener hester her hver dag, så vi er vant til å rykke inn. Og sikkerheten går først, vi har en oppgave, vi er sikkerhetsvakter, sier Øystein Rasmussen.

– Er du vokst opp med hest, føler du ikke frykt, men en viss form for respekt, sier Frode Kaarevik.

Saken fortsetter under bildet.

PREPPING: Travhestenes løpsbane pepareres jevnlig, så hestene får optimale konkurranseforhold og ikke blir skadet. Dette er vaktmestrenes oppgave.

PREPPING: Travhestenes løpsbane pepareres jevnlig, så hestene får optimale konkurranseforhold og ikke blir skadet. Dette er vaktmestrenes oppgave.

Paul S. Amundsen

Regn, regn, regn

Løpsbanen er tusen meter lang og består av spesialgrus hentet fra Rekefjord i nabofylket Rogaland, en blanding som tåler mye vann. Hestene trenger et passe mykt underlag å lande på, hvis ikke kan det skade hestens bein, samtidig må det være såpass med motstand at BMW-ene ikke blir sinket av groper og grøt.

Nå ligger frosten som et jernteppe over banen, og Ole Natland kommer kjørende på traktoren for å rive den opp. Bak traktoren henger noe han kaller slådd, som han bruker på to vis: Først får toppdekket en omgang med grunne stålpigger, så det blir sånn passe løst. Så går den fire meter brede slådden over uten stål, for å flate ut sporene. Og å hindre bergensvannet i å legge seg til rette der.

For to år siden regnet det hundre dager på rad over Travparken, forteller Frode Kaarevik fra sidelinja. Han myser mot vinterlyset, sukker stolt: – Men vi avlyste ikke en eneste gang. Det ville være et nederlag.

Èn gang i året går vaktmestrene over grusen med en veihøvel for å millimeterjustere banen. Det skal tross alt kunne slås rekorder i Bergen.

– Og da må forholdene være etter standarden, sier Kaarevik.

Varmefabrikk på Travparken

Han beveger seg inn i en av stallene og klør hunden Risky bak øret. – Du er en godgutt, du - godgutten! sier han varmt – hundens hale går som en visp mot betonggulvet forkalingssnekkeren har støpt.

På utsiden står en hest på en tredemølle, bakpå mølla ryker det fra en haug med møkk, og denne er Frode Kaarevik interessert i. Han peker på en slags åpen garasje der trenerne leverer sine hesters etterlatenskaper, og den samlede mengde brukes til to ting:

En liten del går til Håukås Jordsortering like ved, der det etter åtte måneders kjærlig opphold blir til miljøvennlig biojord. Resten, til sammen mellom seksti og nitti tonn i måneden, går til Øystein Rasmussens forbrenningsovner.

– Restauranten og tribunen – alt blir varmet opp av hestemøkk, forklarer Kaarevik.

Saken fortsetter under bildene.

GODGUTTEN: Hunden Risky - "godgutten" - får alltid noen kjærlige ord av vaktmester Frode Kaarevik.

GODGUTTEN: Hunden Risky - "godgutten" - får alltid noen kjærlige ord av vaktmester Frode Kaarevik.

Paul S. Amundsen

MØKKALØP: Hestene har egen tredemølle, og møkka hoper seg opp i møllens ende. Frode Kaarevik stortrives rundt dyrene.

MØKKALØP: Hestene har egen tredemølle, og møkka hoper seg opp i møllens ende. Frode Kaarevik stortrives rundt dyrene.

Paul S. Amundsen

Aldri på fest uten sjåfør

Rasmussens hule, forbrenningshuset, er som en vannpytt i ørkenen, et matstopp på femmila, varmestua i det kalde hølet. To ovner fyller rommet, som på en fabrikk, og ovnene holder åtte-ni hundre grader på det meste.

Hver mandag, onsdag og fredag fylles ovnene opp med et fire og et halvt tonn ekskrementer.

Først går den bløte massen inn i omfangsrike tørketromler, i to dager tynes den for væske. Tørrmøkka går deretter inn i ovnene, og varmen herfra – de ni hundre gradene – brukes til å varme opp seksten tusen liter vann til rundt åtti grader.

Det er optimal temperatur for å lage kilowattimer, som er det ønskede produkt. Det brukes ikke bare til å varme opp restaurant og tribune på Travparken, men også til å tine bussjåfører i garderobeanlegget til Tide.

Det lukter bål i forbrenningshuset, og av og til åpner fyrbøter Rasmussen opp ei luke og raker ut brennhet aske. Asken blir liggende i ei trillebår og gløde.

– Jeg pleier å bruke hansker, forsikrer vaktmesteren. Kanskje brisker han seg for kamera, men det som er helt sikkert, er at han alltid er i brannberedskap. Blir det for varmt i ovnene hans, skal et selvjusterende ventilsystem med vann sørge for å kjøle det hele ned. Skjer ikke det, får han varsel på sms. Og da må han rykke ut og åpne alle dører i huset, så varmen slipper ut.

Det er derfor Øystein Rasmussen aldri slår av mobilen sin, og aldri er på fest uten å ha sjåfør.

– Det er jo litt gøy dette her, sier han, og slår armene ut i glova si.

Saken fortsetter under bildet.

HETT: Øystein Rasmussen er Travparkens fyrbøter. Her rydder han i glørne i forbrenningsovnen.

HETT: Øystein Rasmussen er Travparkens fyrbøter. Her rydder han i glørne i forbrenningsovnen.

Paul S. Amundsen

Restaurant med spilleluke

Aller gøyest er det kanskje likevel på torsdagstravet, når restaurant og tribuner fylles av menigheten. Kjøkkenet er et av Bergens største, restauranten har plass til fem hundre spisende og hovmesteren har vært her siden åpningen i -85 – Jorunn Bjånes hilser hjertelig på vaktmesterne når de kommer inn.

For den som ikke har vært i en travrestaurant, er det naturlig å dra på smilebåndet. Bordene står plassert som på en tribune, i ulike høyder, så alle skal få se løp mens de tygger stek og poteter. På de hvite dukene står det ikke serviettholdere, men stativ med travkuponger, på VIP-bordene en liten tv-skjerm. Femten meter unna befinner spillelukene seg, Øystein Rasmussen anbefaler den tredje fra venstre, en minibank.

– Der er det sikker gevinst, humrer han.

Nei, de spiller ikke mye, bedyrer vaktmestrene, på vei forbi sausenebb og poser med rundpolerte gulrøtter i det digre kjøkkenet. Målet er travkafeen innenfor, der spiser de lunsj hver dag. Gulost, salami og eggerøre i stålbeholdere, kneippbrød og smør ved siden av, det er grunnkosten. Over disken er á la carte-menyen illustrert med bilder av løvstek, kebab og nysmurte bagetter.

– Lite kvinnfolk, mest hest

På langveggen i travkafeen, ved siden av plakater som lokker med «gigapott», henger en stor flatskjerm. En eldre stamgjest setter i gang med å diskutere lunsjtravet fra Sverige med våre menn – de sitter på rekke og rad for å få med seg alt, ikke ansikt til ansikt.

Prat blir det nok av, mellom hammerslag og traktorkjøring.

– Hva vi prater om? Kvinnfolk og hest! sier Øystein Rasmussen, men blir korrigert av Frode Kaarevik, stemmen er tjukk av latter:

– Det blir lite kvinnfolk, mest hest!

De tre er igjen på Travparken etter at to andre vaktmestre måtte gå i en nedbemanningsrunde, og valgte å melde seg inn i Arbeidsmandsforbundet «for å vite mer om lover og regler og få hjelp hvis vi trenger det». Frode Kaarevik ble tillitsvalgt etter en lynkort voteringsprat – sånn måtte det gå, etter at han la armene over kors og parodierte Yngve Hågensen.

– Nå kaller de meg bare Yngve, sier Kaarevik, og inntar positur.

Prøvde å slutte

Øystein Rasmussen snur seg for å fortelle om den gangen han sluttet i Travparken fordi han ikke kunne motstå et jobbtilbud utenfor gjerdene. For elleve år siden kom han tilbake.

– Jeg savnet miljøet. Jeg er jo blant kamerater her, med samme interesser.

– Hvor lenge blir du denne gangen?

– Til det er over – er det ikke sånn? spør Rasmussen og snur seg mot gutta.

– Jo, det er vel sånn, sier Frode Kaarevik. – Det er jo en livsstil, dette her.

LUNSJPAUSE: Men fremdeles trav i sikte - her på skjerm fra Östersund.

LUNSJPAUSE: Men fremdeles trav i sikte - her på skjerm fra Östersund.

Paul S. Amundsen

{"426315":{"type":"m","url":"/image-3.426315.872a6fdeda","cap":"KAMERATER: Men fremdeles trav i sikte - her på skjerm fra Östersund. Øystein Rasmussen sluttet en gang i Travparken fordi han ikke kunne motstå et jobbtilbud utenfor gjerden, men kom tilbake. – Jeg savnet miljøet. Jeg er jo blant kamerater her, med samme interesser, sier han.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"426317":{"type":"m","url":"/image-3.426317.1128382d61","cap":"PREPPING: Travhestenes løpsbane pepareres jevnlig, så hestene får optimale konkurranseforhold og ikke blir skadet. Dette er vaktmesternes oppgave.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"426320":{"type":"m","url":"/image-3.426320.cabad6790e","cap":"GODGUTTEN: Hunden Risky - godgutten - får alltid noen kjærlige ord av vaktmester Frode Kaarevik.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"426321":{"type":"m","url":"/image-3.426321.7b100f69ca","cap":"MØKKALØP: Hestene har egen tredemølle, og møkka hoper seg opp i møllens ende. Frode Kaarevik stortrives rundt dyrene.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"426322":{"type":"s","url":"/image-3.426322.82be4bfa7d","cap":"MØKKALØP: Hestene har egen tredemølle, og møkka hoper seg opp i møllens ende. Frode Kaarevik stortrives rundt dyrene.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"426323":{"type":"m","url":"/image-3.426323.054a7a7e0c","cap":"BRAKKEPRAT: Fra bygget med kuskenes garderobe har Frode Kaarevik (fra venstre), Ole Natland og Øystein Rasmussen topp utsikt til løpsbanen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"426324":{"type":"m","url":"/image-3.426324.9e6ca06844","cap":"KUSKESKIFT: Øystein Rasmussen fotografert i kuskenes garderobe.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"426325":{"type":"m","url":"/image-3.426325.4faa3bc76b","cap":"HETT: Øystein Rasmussen er Travparkens fyrbøter. Her rydder han i glørne i forbrenningsovnen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"426326":{"type":"m","url":"/image-3.426326.8093143531","cap":"EGENPLEIE: Vaktmesterne på Travparken har alle egne hester. Her kommer Ole Natland ruslende med Tangen Tia.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"426327":{"type":"s","url":"/image-3.426327.60815.24d4d55e28","cap":"BMW: Denne hesten er varmblods - en sprek veddeløpsvinner.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"426328":{"type":"m","url":"/image-3.426328.c79a1ac722","cap":"MILLIONDYR: Frode Kaarevik, Øystein Rasmussen og Ole Natland ved en veddeløpshest som hat tjent inn over tre millioner kroner det siste året.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"75","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

{"426315":{"type":"m","url":"/image-3.426315.872a6fdeda","cap":"KAMERATER: Men fremdeles trav i sikte - her på skjerm fra Östersund. Øystein Rasmussen sluttet en gang i Travparken fordi han ikke kunne motstå et jobbtilbud utenfor gjerden, men kom tilbake. – Jeg savnet miljøet. Jeg er jo blant kamerater her, med samme interesser, sier han.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"426317":{"type":"m","url":"/image-3.426317.1128382d61","cap":"PREPPING: Travhestenes løpsbane pepareres jevnlig, så hestene får optimale konkurranseforhold og ikke blir skadet. Dette er vaktmesternes oppgave.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"426320":{"type":"m","url":"/image-3.426320.cabad6790e","cap":"GODGUTTEN: Hunden Risky - godgutten - får alltid noen kjærlige ord av vaktmester Frode Kaarevik.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"426321":{"type":"m","url":"/image-3.426321.7b100f69ca","cap":"MØKKALØP: Hestene har egen tredemølle, og møkka hoper seg opp i møllens ende. Frode Kaarevik stortrives rundt dyrene.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"426322":{"type":"s","url":"/image-3.426322.82be4bfa7d","cap":"MØKKALØP: Hestene har egen tredemølle, og møkka hoper seg opp i møllens ende. Frode Kaarevik stortrives rundt dyrene.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"426323":{"type":"m","url":"/image-3.426323.054a7a7e0c","cap":"BRAKKEPRAT: Fra bygget med kuskenes garderobe har Frode Kaarevik (fra venstre), Ole Natland og Øystein Rasmussen topp utsikt til løpsbanen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"426324":{"type":"m","url":"/image-3.426324.9e6ca06844","cap":"KUSKESKIFT: Øystein Rasmussen fotografert i kuskenes garderobe.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"426325":{"type":"m","url":"/image-3.426325.4faa3bc76b","cap":"HETT: Øystein Rasmussen er Travparkens fyrbøter. Her rydder han i glørne i forbrenningsovnen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"426326":{"type":"m","url":"/image-3.426326.8093143531","cap":"EGENPLEIE: Vaktmesterne på Travparken har alle egne hester. Her kommer Ole Natland ruslende med Tangen Tia.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"426327":{"type":"s","url":"/image-3.426327.60815.24d4d55e28","cap":"BMW: Denne hesten er varmblods - en sprek veddeløpsvinner.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"426328":{"type":"m","url":"/image-3.426328.c79a1ac722","cap":"MILLIONDYR: Frode Kaarevik, Øystein Rasmussen og Ole Natland ved en veddeløpshest som hat tjent inn over tre millioner kroner det siste året.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"75","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}