Merete Holtan Garté

merete.holtan.garte@lomedia.no

– Jeg har knapt snakket med en eneste gravemaskinfører som ikke har mistet skuffen en eller annen gang, sier regionalt verneombud i Norsk Arbeidsmandsforbund, Geir Kåre Wollum.

I en intervjuserie på anleggsmaskinen.no snakker det erfarne verneombudet om behovet for idiotsikre låssystemer for skuff og tilt. Han viser til at skuffer som faller av har vært direkte utløsende årsak i flere ulykker de siste fire årene, ikke minst to dødsulykker.

– Skal vi bare sitte og vente på neste dødsulykke? spør Wollum.

• 18 dødsulykker i arbeidslivet hittil i år

Drept av løs skuffe

Den siste ulykken skjedde i mai i år, fire kilometer inne i Ryfast-tunnelen mellom Solbakk og Hundvåg nærmest Strand. En 59 år gammel svensk mann ble drept da en skuffe falt fra en gravemaskin.

– Ut ifra erfaringer i samtaler med maskinførere der ute, skyldes mange ulykker nettopp feil i betjeningen av låsingen for HK-festet (hurtigkoblingsfestet, red.anm.) eller tiltrotatoren. En maskinfører har beskrevet for meg tre helt forskjellige måter å få skuffen av og på gravemaskinen, og det på maskiner fra samme leverandør, sier Geir Kåre Wollum.

Ikke konkurrere om sikkerhet

Wollum mener at innfesting og utløsning av skuffer og tilter bør være «dønn enhetlig», uavhengig av hvilket merke som står på maskinen.

– Sikkerhet bør ikke være et konkurranseaspekt, slår verneombudet for Akershus og deler av Hedmark fast. Han mener at standarden for montering av HK-fester utgitt av Maskingrossistenes Forening i januar i år kan være et godt hjelpemiddel for å sjekke at viktige faktorer er på plass, men at den framstår som for generell.

– Innfestingsmåter på skuffer og tilter bør beskrives i detalj ned på knappe- og spak-nivå, anbefaler Wollum.

Viser til Maskinforskriften

Han viser også til Maskinforskriften, og peker på at det der finnes hjemler som tilsier at en standardisering av HK-fester bør være pålagt.

Verneombudet trekker fram punkt 1.2.2 om betjeningsinnretninger. Der presiseres det blant annet at betjeningsinnretningene skal være «godt synlige, lette å kjenne igjen» og «plassert på ens lik måte at de kan betjenes sikkert, uten nøling eller tap av tid og uten fare for misforståelse».

Wollum følger opp med punkt 1.1.2a) i det samme vedlegget. Der står det at «maskiner skal være konstruert og utformet slik at de kan fungere (…) uten at personer utsettes for risiko (…) også ved feil bruk som med rimelighet kan forutses».

– Man kan stille seg spørsmål om bestemmelsene i dette forskriftsvedlegget er etterlevd, med dagens virvar av betjeninger for HK-fester og tiltrotatorer, sier Geir Kåre Wollum til Arbeidsmanden.

• Finske Peter Barkar levde med dobbel boliggjeld og trusler mot seg og familien. Så kom han til norsk anleggsbransje

Den enkeltes ansvar

Det regionale verneombudet vil samtidig nyansere varskuet noe.

– Det er viktig ikke å se seg blind på betjeningen av festene. Det er jo bare èn av flere barrierer som må brytes for at en ulykke skal kunne inntreffe, sier Wollum, og lister opp at maskinføreren skal gjennom utstyrsspesifikk opplæring, et krav som trådte i kraft i 2016, og være oppmerksom på sikkerhetssonen rundt maskinen.

– Men det kanskje viktigste en maskinfører skal gjøre, er å forsikre seg om at skuff eller annet tilleggsutstyr er på plass og sitter ordentlig fast. Hver gang, formaner Geir Kåre Wollum.

Finnes løsningen allerede?

I maskinmiljøet er det flere enn Wollum som for tiden diskuterer redskapsfester, men frustrasjonen er ikke ny. Allerede i 2004 publiserte Nordisk Vegteknisk Forbund (NVF) en rapport med navnet «Sikkerhet ved bruk av maskiner – standardisert merking og betjening for bruk av tilleggsutstyr».

Rapporten sprang ut av et prosjekt ledet av Paal Søberg fra Vinstra, maskinentreprenør og tidligere tillitsvalgt i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF). I 2006 laget Søberg en universal redskapslås gjennom foretaket Maskin & Sikkerhet AS. Styresystemet fikk navnet SafetyLock, og en prototyp ble testkjørt gjennom halvannet år i en hjullaster. Deretter ble systemet lagt til side. Paal Søberg valgte å prioritere innsats på en annen teknologi, et system for merking av hydraulikkuttak.

– Det er ikke enkelt å være enslig gründer uten kapital i ryggen i Norge, sier Søberg.

• Fire år er gått siden Ramunas Gudas ble kvestet for livet i heisen – nå fortsetter kampen for erstatning

Trenger investorer

Men prototypenene til SafetyLock finnes fremdeles. Det gjør også en demoversjon, og Paal Søberg sier at den universale redskapslåsen kan komme i produksjon «bare noen våkner og tar ballen».

– Europeiske myndigheter må komme på banen og bidra til at det innføres en standard, sier den nå 70 år gamle maskinentreprenøren, som omtaler SafetyLock som et verdensprodukt.

– Om det finnes investorer som fatter interesse, kan det komme i produksjon snarlig og tilfredsstille et etterlengtet krav til sikkerhet og standardisering.

Søberg understreker at SafetyLock er et nøytralt låssystem som kan brukes på alle typer maskiner, uansett merke.

– Derfor bør MEF, MGF (Maskingrossistenes Forening) og EBA (Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg) samkjøre seg. Det er kun ved lik betjening, uavhengig av produsent, maskintype og montør, at brukere får en trygg hverdag, og forbund i inn- og utland burde for lengst gjort innspill til maskindirektivet for å få i stand en sikker og felles løsning, mener Søberg.

Han berømmer Geir Kåre Wollum for å ha satt i gang en diskusjon om temaet.

– Wollum har skjønt det der med sikkerhet, og gjør en kjempejobb for bransjen.