I september møttes prosjektgruppa for siste gang, og de vil bruke det som kom fram gjennom intervjuene til å skape debatt om hva endringene fra 2003 har ført til.

– For det første er det interessant kulturhistorisk hva slags endringer som har skjedd. Og så er det viktig å se hva man kan lære av historia - hva gjorde man som var klokt og hva var uklokt, sier Brandtzæg.

Leter etter hull i kontraktene

Brandtzæg legger ikke skjul på at mange ønsker seg tilbake til tida hvor Vegvesenet selv hadde totalansvar for produksjonen. Han mener at konkurranseutsetting og privatsiering har ført til et mer byråkratisk og tungrodd system, og at mange av dem han har intervjua deler den oppfatningaen.

– Det var en holdning om å ta et mer eller mindre totalansvar. Nå er det jo snakk om entrepenører som går inn i kontrakter og leter etter hull de kan benytte seg av for å tjene mer penger. I gamledager kunne man snu seg på et kvarter. Mye av administrasjonen i dag skjer gjennom advokater, og det er stadig konflikter om hvordan man skal tolke det som står i avtalen, sier Brandtzæg.

– Det er knapt nok en eneste jeg har intervjua som har sagt at det er bra dette her, legger han til.

Mange intervjuer

Fra Brandtzæg startet arbeidet i 2012, har prosjektgruppen gjennom langt tid møttes for å diskutere fremdriften og hvem det var viktigst å intervjue.

Forutenom Brandtzæg har gruppa bestått av Bjørn Erik Selnes (direktør i Vegvesenet), Jens Tveit Aga (Vegvesenets første hovedtillitsvalgt), Olav Søfteland (tidligere vegdirektør) og Geir Atle Paulsrud (tidligere leder for Norsk Vegmuseum).

– De har vært viktige rådgivere for meg. Til å begynne med hadde jeg kanskje 250 navn, og så måtte vi begynne å prioritere. Vi har hatt møter hvor jeg har rapportert hvordan det har gått, og så har vi diskutert hvordan vi kunne etterleve ideene vi hadde om utvalg av folk og å utarbeide råmal for intervjuene, forteller Brandtzæg.

Variert bakgrunn

Prosjektgruppa har prøvd å finne folk med mest mulig variert bakgrunn.

– Jeg intervjua en hovedtillitsvalgt fra hver av regionene, og tok ellers sikte på å intervjue en bredde av kategorier av folk. Det var bare for meg å gå igang. Men så er det et poeng å intervjue flere nivåer, fra vegsjefer til oppsynsmenn og vanlige arbeidere. Derfor måtte vi strekke strikken, og det ble 39 intervjuer – ikke 25, slik vi hadde planlagt. Jeg skulle gjerne intervjua flere, men ett sted går grensa, sier han.

Alle intervjuene har blitt tatt opp både som lyd og video, og er transkribert. Resultatene av intervjuene ligger på Vegmuseet, tilgjengelig for forskere og andre som måtte ønske å fordype seg i denne delen av historia.