Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Onsdag morgen ble Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel enige om forslag til revidert vekteroverenskomst for 2022 – 2024.

Fra 1. april i år vil alle vektere som jobber 37,5 timers uke, få 7 kroner mer i timen. For vektere som jobber 35,5 timers uke eller 33,6 timers uke, vil timelønna øke litt mer enn 7 kroner.

Den nye lønna til vektere som jobber 37,5 timers uke blir som følger:

• Vektere som har jobbet mindre enn et år i bransjen får en økt timelønn fra 192,72 til 199,72 kroner.

• Vektere som har jobbet mellom ett og tre år i bransjen får en økt timelønn fra 195,22 til 202,22 kroner.

• Vektere som har jobbet mellom tre og fem år i bransjen får en økt timelønn fra 197,42 til 204,42 kroner.

• Vektere som har jobbet fem og sju år i bransjen får en økt timelønn fra 198,42 til 205,42 kroner

• Vektere som har jobbet mellom sju og ni år i bransjen får en økt timelønn fra 200,22 til 207,22 kroner

• Vektere som har jobbet mer enn ni år i bransjen før en økt timelønn fra 202,22 til 209,22 kroner.

Funksjonstillegg

I vekteroverenskomsten er det fire funksjoner som får et ekstra tillegg. Tre av disse får økt tillegg i forslag til revidert overenskomst:

Instruktørtillegget blir stående på 750 kroner per måned.

Objektledertillegget øker fra 750 kroner til 1000 kroner per måned.

Vaktledertillegget øker fra 750 kroner til 1000 kroner per måned.

Områdeledertillegget øker fra 1650 kroner til 2000 kroner per måned.

Det foreslås ikke noen endringer i tjenestegrenstilleggene.

Oversikt: Slik blir den nye lønna til renholderne 

– Vi har fylt ramma

Forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen, er fornøyd med resultatet, og det står et enstemmig forhandlingsutvalg bak forslaget.

– Vi er bundet av ramma fra frontfaget, og har fylt ramma så godt vi kan og ligger helt oppi taket, sier Mikkelsen.

Frontfaget er resultatet av forhandlingene på industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet og LO på den ene siden, og Norsk Industri og NHO på den andre siden.  

I år kom havnet ramma derfra på 3,7 prosent. Det betyr at summen av alle utgifter arbeidsgiverne får av oppgjøret, er 3,7 prosent. Alle overenskomster som forhandler etter frontfaget, må forholde seg til denne ramma. 

Det langsiktige målet for vekteren er å oppnå 95 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. I 2016 lå en vekterlønn på 90,7 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Så gikk det den gale veien igjen, og før streiken i 2020 var prosenten falt til 88,7. Da partene ble enige etter konflikten, steg prosenten igjen til 89,7.

– Vi får ikke vite hvordan årets lønnsoppgjør slår inn på prosenten før til neste år, men da vi gikk til forhandlinger på mandag var vi oppe på 90,3 prosent etter fjorårets lønnstillegg. Men vi tror at med et såpass høyt kronetillegg i år vil vi komme enda nærmere målet, og at den negative trenden har snudd, sier Mikkelsen.

Ikke garantitillegg

I vekteroverenskomsten er det en lavlønnsgaranti som sier at «Bedriften skal årlig med basis i NHOs lønnsstatistikk (kolonne 6) regulere fortjenestenivået i bedriften slik at gjennomsnittlig fortjeneste minst tilsvarer 85 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn».

Siden vekternes lønn er over 85 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, ga ikke denne garantibestemmelsen noe utslag for vekternes lønn.

Renholderne i forbundet har samme garantibestemmelse i sin overenskomst. Siden de ligger under 85 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, fikk de 1,22 kroner ekstra i lønn fra garantibestemmelsen.

Mye delt: Bengt (58) vurderte å gå av som 62 åring. Så sjekket han pensjonskontoen sin

Ikke høyere natt- og helgetillegg

Et av kravene til vekterne før årets lønnsoppgjør var å få høyere natt- og helgetillegg. Mange vektere jobber nettopp når andre har fri. Dette er en helsemessig og sosial belastning, men vekterne får lite i kompensasjon.

For 20 år siden, i 2002, var nattillegget på 20 kroner per time og helgetillegget på 40 kroner. Siden har det omtrent stått stille. Utgangspunktet for vårens oppgjør er 28 kroner for natt og 48 kroner for helg.

Det ligger ingen økning i disse tilleggene etter årets forhandlinger.

– Vi nådde ikke fram med dette denne gangen. Vi gikk med på å legge mest mulig av potten på grunnlønna, for å bidra til økt rekruttering til bransjen. Dersom det hadde blitt mer helge- og natt-tillegg, hadde det blitt mindre i økt timelønn. Det hele handler om å fordele innenfor den ramma som er gitt, forklarer Mikkelsen.

Debatt: «Hvor ofte sier du egentlig noe fint eller takk til en renholder?»

Fast månedslønn for alle

Før årets forhandlinger hadde også vekteren et krav om fast månedslønn til alle. Spørsmålet om hvordan vekterne skal få utbetalt lønna si, et tema det viste seg bli vanskelig å finne en løsning på i oppgjøret i 2020. Skal den ansatte skal få utbetalt en fast månedslønn basert på stillingsprosenten i kontrakten eller en varierende månedslønn basert på antall timer den ansatte jobbet måneden før?

I 2020 endte det med en avtale med arbeidsgiverne om at det skal betales timelønn for de som jobber deltid i en stillingsprosent til og med 20 prosent. For de som står i stilling mellom 20 og 50 prosent, ble det innført en prøveordning hvor timelønn kan avtales med den enkelte arbeidstaker etter skriftlig godkjenning fra tillitsvalgt.

– Vi går inn i forhandlingene med et utgangspunkt om å få fastlønn for alle vektere, uansett stillingsprosent, uttalte Mikkelsen til Arbeidsmanden før forhandlingene startet.

Og resultatet i 2022 ble: på stedet hvil.

– Arbeidsgiverne ønsker timelønn for alle deltidsansatte, men vi ønsker fastlønn for alle. Det endte opp med et kompromiss der vi kan ha prøveordningen i fire år til, sier forbundssekretæren.

Ifølge Mikkelsen har ordningen svært få – om noen - som jobber mellom 20 og 50 prosent gått over på timelønn.

– Det som er viktig er at dette i så fall skal godkjennes av tillitsvalgt, og at ingen blir presset til en lønnsutbetaling de ikke ønsker, fortetter han.

Denne skaper debatt: 16 dager kortere behandlingstid ville gitt Alf Rune 70.000 kroner mer i året

Andre bestemmelser

I tillegg til protokollen:

• Avtaler om timelønn for deltidsansatte til og med 50 prosent stilling som er inngått i perioden frem til 30. april 2026 løper videre uavhengig av om prøveordningen bortfaller eller videreføres.

• Vekteroverenskomsten er en normallønnsavtale. Partene er enige om å utrede eventuelle konsekvenser av å skifte over til minstelønnsavtale. Arbeidet legges inn i eksisterende utvalg «Lønnsutvikling». Det kan være aktuelt å trekke inn interne og eksterne ressurser i arbeidet. Arbeidet skal ferdigstilles innen 1. juni 2023.

• Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel er enige om at bransjen i dag har en god praktisering av bestemmelsene om virksomhetsoverdagelse i arbeidsmiljøloven kap 16. Partene er enige om å fortsette den gode praksisen og vil videre ha et utvalgsarbeid i tariffperioden som skal se på fremtidig praktisering av lovens bestemmelser i bransjen.

• Endring av ordlyden i bilag 3 om garantiordningen er av rent språklig art og skal ikke medføre noen realitetsendring

• Ingen reguleringer skal iverksettes før oppgjøret er vedtatt.

• Lønnsforhøyelser gjøres ikke gjeldende for arbeidstakere som har sluttet i bedriften før vedtakelsen.

• Det foretas ikke omregning eller etterbetaling av overtidstillegg, skifttillegg, nattillegg, fagbrevtillegg mv. for arbeid utført før vedtakelsen.

Nå er det opp til vekterne å si sin mening om resultatet av forhandlingene. Uravstemningsmaterialet blir sendt ut i slutten av denne eller begynnelsen av neste uke, og fristen for vekterne til å avgi stemme er 15. mai.

Her kan du lese hele protokollen