OGSÅ EKSPORTVARE: Slik ser det ut, steinkullet fra Gruve 7 i Adventdalen på Svalbard. Kullet er modent, energirikt og reaktivt, noe som er gode kvaliteter når det skal brukes for eksempel i kjemisk og metallurgisk industri.
Tri D. Ngyen
Norges siste kullgruve:
Spesielle egenskaper gjør kullet fra Svalbard vanskelig å erstatte, ifølge produksjonssjefen
Store Norske har vedtatt å legge ned Gruve 7 på Svalbard i 2023. Men Gruve 7-kullet blir vanskelig å erstatte i europeisk stålproduksjon.
merete.holtan@lomedia.no
I 2023 er det etter alle solemerker slutt for Gruve 7 på Svalbard, den siste norske kullgruva som fortsatt er i drift. Gruvas formål har helt siden produksjonsstart i 1976 vært å forsyne kraftverket i Longyearbyen med brennstoff, så byen får strøm og varme. Nå har myndighetene besluttet at energien skal skaffes på mer klimavennlig vis og at produksjonen i kraftverket skal fases ut.
Med det som bakgrunn har styret i Store Norske, selskapet som har hentet ut kull på Svalbard i over 100 år, bestemt seg for å stenge Gruve 7 samtidig som kullkraftverket legges ned i 2023. Men kritikere peker på at rundt 45 industriarbeidsplasser faller bort og på at Gruve 7 fortsatt kan levere kull til kjemisk og metallurgisk industri i Europa.
De som kjemper for fortsatt drift av gruva, håper at landets nye regjering vil gå inn og subsidiere Store Norske så selskapet fortsatt kan eksportere kull i et marked hvor prisene varierer.
– Det er en kjensgjerning at Gruve 7 har gått med underskudd i mange år, og at det er formålet – å sikre kull til kraftverket – som har holdt oss gående, forklarer produksjonssjef i Store Norske, Per Nilssen.
Bakgrunn: Store Norske har vedtatt å legge ned Gruve 7 på Svalbard
Helt spesielle egenskaper
Nilssen forteller at gruva i 2022 kommer til å levere 30.000 tonn kull til kraftverket mens mellom 90.000 og 100.000 tonn eksporteres til den ene kunden Gruve 7 har hatt de siste 40 årene: tyske Clariant.
Clariant har fabrikker i München-området og i Bilbao. Her blir det norske kullet finmalt til pulver og blandet med tørket bentonitt-leire fra Clariants egne dagbrudd. Sammen med noen andre ingredienser blir denne blandingen til en masse som igjen brukes til å lage støpeformer til metallindustrien.
Når støpeformene fylles med glødende metall, forbrennes kullet i massen så det utvikles en gass. Gassen gjør overflaten til metallet som støpes jevn og fin, så metall- og ståldelene trenger lite bearbeiding i etterkant.
Per Nilssen forteller at Clariant har «tunet» inn hele produksjonen til de spesifikke kvalitetene til kullet fra Gruve 7. Nå må selskapet finne en ny leverandør.
– De har hentet kull fra andre produsenter tidligere også, når vi ikke har klart å levere nok. Men da har de blandet med kullet fra Gruve 7, fordi vårt kull har så spesielle egenskaper, sier Nilssen.
Ideelt til støping
Malte Jochmann er kullgeolog i Store Norske og doktorstipendiat ved Universitetssenteret på Svalbard. Han forteller at bruken av kull er en gammel industriell vitenskap og at spørsmålet om kullets kvalitet er komplekst.
Modenhet, reaktivitet og energiinnhold er blant faktorene som spiller inn.
Geologen forklarer at kull egentlig kommer fra plantematerialet torv som gjennom 60 millioner år er blitt modnet. Kullet i Gruve 7 er såkalt steinkull, som for eksempel er mer modent enn brunkull. Jochmann bruker steking av en pizza som bilde når han forklarer:
– Du kan tenke deg at brunkull er som en halvstekt pizza, mens steinkull har fått modnet lenger og er som en ferdigstekt pizza. Steker du pizzaen for lenge, så den blir svart, får du stoffet antrasitt og det mer kjente grafitt.
Gruve 7-kullet har også det som kalles høy reaktivitet. Varmes det opp uten oksygen, utvider kullet seg til en masse som reagerer sammen med metall det kommer i kontakt med. Det gjør kullet ideelt som komponent i støping av for eksempel aluminium og stål, som hos Clariant.
Steinkullet kan også brukes til brenning av kalk for å lage sement, som brukes i betongfundamenter i alt fra bygninger til vindmøller.
Mindre utslipp enn i kraftverk
Når Gruve 7-kullet brukes som brennstoff i kraftverket på Svalbard, frigis mye CO₂. Når kullet brukes i kjemisk industri, som beskrevet over, frigis mindre av den klimafiendtlige gassen.
Produksjonssjef Per Nilssen påpeker at Gruve 7-kullet foruten å være energirikt, og dermed ha høy brennverdi, også ligger lavt på ulike verdier av forurensning.
Når det gjelder det totale klimaregnskapet, betyr også frakten mye. Nilssen og Jochmann forklarer at steinkullet fra Adventdalen på Svalbard er kortreist vare for det europeiske markedet.
– Selv om Svalbard ligger på verdens ende, er transportveien forholdsvis kort til Europa, sier Nilssen.
Når Clariant skal finne seg en ny leverandør, er det sannsynlig at kullet hentes fra gruver i Sibir, i USA, i Mellom-Amerika, Afrika eller Australia. Da blir transportveien lengre, også innad i landet.
– På Svalbard er også selve landtransporten kort, mens det i Sibir kan komme opp i hundre mil. Det betyr et langt større CO₂-avtrykk, sier Per Nilssen.
– Verden skriker etter kull
Et argument fra dem som vil beholde gruvedrift i Norge, er nettopp at kullet vil bli hentet fra andre steder i verden dersom vi stenger gruvedriften her. Og at leveransen fra disse landene vil kunne innebære et større klimaavtrykk og lavere miljøstandarder i produksjonen i tillegg til dårligere sikkerhet og arbeidsvilkår for de som jobber i gruvene.
Verken Malte Jochmann eller Per Nilssen kommenterer disse politiske aspektene direkte.
– Men verden skriker etter både kull og metaller, enten vi leverer det eller ikke, konstaterer Nilssen.
Sårbart samfunn
Produksjonssjefen i Store Norske kan forstå styrets avgjørelse om å stenge ned Gruve 7, men skulle ønske Svalbard-samfunnet kunne beholde de rundt 45 industriarbeidsplassene noen år ekstra.
Nilssen peker på tre ting som rammer næringslivet på øygruppa samtidig. Det første er at turistnæringa har en usikker framtid fordi myndighetene nå foreslår innskrenkninger i den – på toppen av koronaen.
– Da gruvene i Svea ble lagt ned, satset staten på erstatte bergverket med arbeidsplasser i turistindustrien. Mange virksomheter ble etablert, men nå er myndighetene i ferd med å sette på bremsen. De frykter konsekvenser for sårbare områder og at Svalbard mangler beredskap for å redde både folk og miljø dersom en katastrofe skulle skje, forklarer Per Nilssen.
– Samtidig avsluttes snart byggevirksomheten som har holdt oss oppe under koronaen, og opprydningen i Svea er snart ferdig. Vi kunne nok hatt behov for en litt lenger overgangsperiode før Gruve 7 stenger, så næringslivet på Svalbard rekker å omstille seg, sier han.
Kommentar: «Stolte oljearbeidere brenner for det grønne skiftet»
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo
Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»
Kathrine Geard