ANE BØRRUD

ane.borrud@lomedia.no

I november sendte Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) et forhåndsvarsel om tildeling av driftskonsesjon for Sydvaranger AS.

I forhåndsvarselet står det at DMF vurderer å ikke gi tillatelse til oppstart av gråbergs- og malmbrytning i Bjørnevatn på det grunnlaget som foreligger i søknaden, det vil si dagbrudd.

Arbeidsmandsforbundet, gruveselskapet, LO og Kirkenes-samfunnet raste, og gruva sendte inn ytterligere dokumentasjon for å få godkjent søknaden om gruvedrift i dagen i Bjørnevatn.

• Gjenåpning av gruvedrift i Sør-Varanger står i fare

Dagdrift kun i en del av gruveområdet

I går offentliggjorde Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF) vedtak om tildeling av driftskonsesjon til Sydvaranger Eiendom AS. I driftskonsesjon er det tillatt oppstart av dagbrudd i Jerntoppen, som er en del av området det er søkt tillatelse til gruvedrift i dagen.

– Det gis kun tillatelse til å starte opp virksomhet på et av de mindre bruddene sør i konsesjonsområdet (Jerntoppen), likevel slik at ny driftsplan for dette bruddet må utarbeides innen tre måneder. Hovedvilkårene for gruvedrift innenfor det samlede konsesjonsområdet er ikke i samsvar med Sydvarangers søknad. Det betyr at oppstart av gruvedrift fortsatt vil være avhengig av en eventuell fremtidig godkjennelse fra DMF av nye driftsplaner for alle andre brudd (Bjørnevatn og alle andre brudd i Sørfeltet), skriver gruveselskapet på sin hjemmeside.

Videre mener gruveselskapet at vedtaket er uklart på en rekke sentrale punkter, og eventuelle videre utredninger eller revisjon av planer som kreves spesifiseres ikke.

– DMF har heller ikke i møter vært villige til å gi spesifikke krav om hva slags dokumentasjon som ønskes eller hva slags tidsrammer direktoratet ser for seg. Sydvaranger gis dermed lite eller ingen forutsigbarhet. Det er selvfølgelig svært kritisk for Sydvaranger, som er avhengige av en rask avklaring for å kunne beholde finansieringen fra Orion, en av verdens største gruveinvesteringsselskaper, konkluderer Sydvaranger.

Arbeidsmandsforbundet: Forferdelig skuffet

– Vi er forferdelig skuffet over at direktoratet legger så strenge føringer, sier Anita Johansen, nestleder i Arbeidsmandsforbundet.

At det er gitt tillatelse til å ta ut malm på ett område av gruva er ikke nok, mener hun.

– Å starte opp en gruve krever store investeringer. Det å gjøre så store investeringer når du ikke har noen sikkerhet for at du får ta ut malm i resten av området, det vil jeg ikke tro Orion er interessert i.

Orion Mine Finance er et stort amerikanske gruveinvesteringsfondet som inngikk partnerskap med Sydvaranger AS høsten 2018, med en plan om å gjenoppstarte gruvedriften i år.

Ifølge Sør-Varanger Avis er Orion Mine Finance et av verdens største gruveinvesteringsfond, med base i New York. Orion Mine Finance ga gruva 20 millioner dollar i oppstartlån i mai i fjor, og den gang sto Orion ifølge avisa klar til å støtte Sydvaranger med en anslått sum på rundt 200 millioner dollar – 1,69 milliarder norske kroner i dagens valuta, når gruvedriften skulle settes i gang. En sum som var nok til alt som gruva trenger av investeringer over hele livsløpet, som er beregnet til minst 20 år.

Negativ signaleffekt

Nå frykter nestlederen i forbundet både for Orions investeringslyst i gruva, og samtidig hvilke signaler behandlingen av konsesjonen i Sydvaranger sender til andre som måtte tenke på å investere i gruvedrift i Norge,

– Det er klart at vi i utgangpunktet ønsker oss norske eiere i norsk gruvedrift. Men når det blir utenlandske eiere er det er stor fordel at det er en investor som har kan gruvedrift, og som skjønner langsiktigheten det innebærer. Dette vil ha en utrolig stor signaleffekt til de som vurderer å gå inn i gruveindustrien i Norge, sier hun.

Ifølge Johansen faller Norge som en stein på rankinen over land det er interessant å investere i i gruvedrift.

– Selv om vi har stabile arbeidsforhold er søknadsprosessene altfor uforutsigbare. Sverige og Finland ligger betraktelig høyere enn oss på denne rankingen, påpeker hun.

Johansen mener denne saken viser behovet for et statlig mineralselskap i Norge.

– Vi trenger et statlig mineralselskap som kan gå inn med risikokapital, og som kan dekke store deler av letekostnadene. Når gruva kommer i drift, da er det paybacktime, mener hun.

Klageadgang og -behandling

Direktoratet for mineralforvaltning opplyser på sin hjemmeside at partene i saken og andre med rettslig klageinteresse kan klage på vedtaket.

Fristen for å klage er tre uker. Direktoratet gjør en vurdering av en eventuell klage, og hvit det ikke finner grunn til å gjøre om vedtaket, oversendes klagen til Nærings- og fiskeridepartementet for endelig vedtak.

Den rettigheten er det sannsynlig at Sydvaranger kommer til å benytte seg av.