ANE BØRRUD

ane.borrud@lomedia.no

Helge Berg vokste opp i en tømmerkoie i Heggelia i Nordmarka. Faren jobbet i skogen for Løvenskiold.

– Da jeg var ferdig på skolen, bodde jeg fortsatt i marka. Ringerike Kraftverk hadde utlyst syv lærlingplasser. Men da jeg kom tidlig om morningen den dagen plassene skulle fordeles, så var de allerede tatt. Det var nok noen som kjente noen der ja…

Han fikk heller ikke napp på lærlingplass på Aker Mek.

– Da sa Jon Kittelbye, som var skogsbestyrer: Nå kan du begynne å jobbe hos oss.

Og sånn ble det. 15 1/2 år gammel begynte Helge å jobbe for Løvenskiold-Vækerø i Nordmarka. Det ble starten på over 50 år i samme bedrift.

Anlegg, pukkverk og vaktmester

De første seks årene jobbet Helge som kulturarbeider; han var blant annet med å lage heste- og traktorveier, og var med tømmermålerne og målte tømmer. Lønna var ikke så mye å skryte av: 9.000 kroner i året. Det var mindre enn lærlinger fikk på den tiden.

Det var i skogen han møtte fagforeninga for første gang.

– En tømmerhogger som het Arve Pedersen kom bort til meg, slo øksa hardt inn i nærmeste stubbe og sa: Hvis du skal være her, så skal du melde deg inn i Skog og Land. Jeg turte jo ikke noe annet, så du kan si at jeg ble skremt inn i fagforeninga, ler Helge.

Men han har vært medlem siden. Først i Skog og Land, så i Arbeidsmandsforbundet. Løvenskiold hadde entreprenørselskap på den tiden, og da Helge fikk tilbud om å bli maskinkjører, takket han ja.

– Du vet, det var manko på maskinkjørere på den tiden. Og klart det var spennende for en unggutt å få jobbe på en helt ny gravemaskin.

Da entreprenørselskapet ble nedlagt, ble Helge tilbudt ny jobb på Løvenskiolds pukkverk, som lå på vei inn til Skytterkollen i Akershus. Han takket også ja til den.

– Jeg kjørte maskiner og jobba på vekta, forteller Helge.

Helge er en mann som liker å fortelle historier. Etter et langt arbeidsliv er det mange å ta av. Når vi kommer inn på pukkverket, forteller han om den gangen de brukte 18 tonn dynamitt i en salve.

– Da ringte de fra Ila fengsel, som ikke var så langt unna, og lurte på hva vi holdt på med, ler han.

Men etterhvert ble pukkverket også lagt ned. Helge så en ledig stilling som vaktmester på Bærums Verk, søkte, og fikk den. Her har han vært i 25 år.

På historisk grunn

På begynnelsen av 1600-tallet ble det funnet jernmalm i Bærum. Den første smeltehytta ble bygget i 1610, og Bærums verk ble stiftet. Fram til familien Løvenskiold tok over i 1898, var familien Krefting, Conrad Clausen, Peder Anker og familien Wedel Jarlsberg eiere som satte sitt preg på bedriftens utvikling.

I 1964 ble støperiet nedlagt, men mye av bebyggelsen fra det gamle jernverksmiljøet ble bevart. På 1980-tallet så Handelsstedet Bærums Verk dagens lys. I de fredede bygningene er det i dag butikker, mye innen kunst- og håndverk. I 1997 ble Verkets gamle produksjonslokaler omgjort til et kjøpesenter.

Elva Lomma snirkler seg gjennom landskapet. Driftsavdelingen, der Helge er ansatt, er i Hovedbygningen (Verksgården) fra 1764, med utsikt til Verksgata der de tidligere arbeiderboligene ligger på rekke og rad. I disse pittoreske omgivelser, på historisk grunn, er Helge Berg vaktmester.

Vaktmester med oversikt. På driftsavdelingen på Bærums Verk er det to ansatte. Helge, og driftslederen. De første årene Helge jobbet som vaktmester, var han alene.

– Jeg fikk låne folk fra andre avdelinger når jeg trengte det, forklarer Helge.

Arbeidsmengden er for stor til at de to kan ta hånd om alt. På de største jobbene leier de inn andre.

Størstedelen av jobben til Helge er ute. Han tar forefallende arbeid på alle husene, blant annet skifter takstein og renser takrenner. Om vinteren er det feiing av trapper, strøing og måking.

– Jeg holder det reint og ryddig, og ordner opp i småting, ja sjekker at alt er bra, sier Helge.

Og med 20 butikker i Verksgata, 10 butikker i Elvegangen, muséet, kjøpesenteret og Skulpturpark, er det nok å gjøre.

Tunge ovner

På museet er mange av produktene laget på Bærums Verk utstilt. Her er stekepanner, gorojern, vaffeljern, stemmeurne og strykejernovn. Alt massivt i jern, tungt og solid, med «Bærums Verk» eller «BV» støpt inn. I et stort rom er det en utstilling av mange av jernovnene som har vært produsert her. Det eldste er en ovnsplate fra 1698. De staselige ovnene står på rekke og rad. Helge har vært med på å sette de fleste av dem sammen.

– Ovnene har blitt tatt ned, fraktet hit, og satt sammen igjen her. Det er en veldig tung jobb, og på de største ovnene måtte vi være tre mann.

Han har selv en ovn fra Bærums Verk hjemme, en etasjeovn produsert før krigen. Han fant den under en opprydning, og spurte Løvenskiold om han kunne få kjøpe den.

– Den kan du få, Helge, svarte Løvenskiold.

Å restaurere de gamle ovnene har han lært seg på egenhånd. Med bistand av dem han kaller «gamlekara». Karer som har jobbet for Løvenskiold lenge før Helge, og som har interesse for historien til Verket. Nå er det Helge som gir kunnskapen videre.

– Ja, jeg får jo telefoner fra folk som har kjøpt seg hus med gamle ovner i, eller som har kjøpt ovnene brukt, som lurer på hvordan de skal få satt dem i stand.

Skulpturpark

Bærums Verk har en egen skulpturpark. Det er faste skulpturer som står ute hele året, men hvert år i juni åpnes en ny utstilling med nye skulpturer som står ut oktober samme år. Det er Helges jobb at utstillingen er pen til åpningen. Skulpturene skal vaskes og pusses. Og vedlikeholdes hele året.

Det er også sommermarked på Verket. Da setter Helge opp 25 salgsboder i Verksgata. Men det er ingenting mot julemarkedet. Før første søndag i advent skal Helge sette opp 60 juletrær med lys langs arbeiderboligene. Salgsboder skal settes opp og pyntes med granbar og lys. Og selveste julegrana, som tennes første søndag i advent, skal også gjøres istand.

– Den er det vel rundt 1000 lys på. Grana pleier å være rundt 20 meter, og vi bruker kran for å få den opp, forteller vaktmesteren.

50 år i Løvenskiolds tjeneste

Å være ansatt hos samme arbeidsgiver i 50 år er en begivenhet. 21. mai ble Helge feiret av bedriften på Bærum Verk Hovedgård, sammen med en 50-årsjubilant til, og mange 30-årsjubilanter.

Han fikk en 40 cm høy krystallkaraffel med en kongekrone på toppen av lokket. I foten er det inngravert «Helge Berg 50 år», og «Løvenskiold-Vækerø». Karaffelen står i skjenken hjemme. Det er ikke første gangen han har blitt gjort stas på.

– Jeg fikk gullklokka da jeg hadde vært her i 25 år, Norges Vel medalje da jeg hadde vært i 30 år, og da jeg rundet 40 år i bedriften fikk jeg en helaften på restauranten De Fem Stuer i Holmenkollen, for 10 personer, smiler han.

50 år i Løvenskiolds tjeneste har gått fort.

– Det var mange entreprenører som ville ha meg for 30 år siden. Men jeg valgte å bli. Man kan vel si at jeg er litt stedbunden. Og det har vært en flott arbeidsplass, avslutter han.