Sissel M. Rasmussen

sissel.rasmussen@lomedia.no

Vekteryrket er selvstendig, og det gjelder bare å beholde roen, mener Aisha. Hun har vokst opp hos besteforeldrene i Sargodha i Punjab. Hun ble født i Norge i 1987, to år etter at foreldrene kom hit, og gikk i barnehage til hun var fem år. Da mente foreldrene at hun måtte lære sin kultur å kjenne, og sendte henne hjem til besteforeldrene. Brødrene kom etter når de fylte fem. Det skulle bli 18 år i Pakistan for Aisha.

Kultursjokk

I 2010 bestemte foreldrene hennes seg for at nå fikk ungene komme tilbake til Norge for å lære seg å møte virkeligheten. De hadde bare vært her på ferie i løpet av disse årene. Da hun kommer tilbake til Norge, er Aisha Ali en moderne og selvstendig student, og akter ikke leve på pappas penger.

— Jeg levde et slags luksusliv i Pakistan, i et stort hus. Å komme til Norge var et kultursjokk.

I Sargodha gikk hun på en kristen skole, de kristne var i en etasje og muslimene i en annen etasje.

— For meg er menneskeverd viktigere enn religion. Min tro er mellom meg og Gud, ikke noe noen andre har noe med, sier Aisha Ali, som ikke vil dømme noen.

Beholder roen

Aisha har med seg en bachelor i journalistikk og statsvitenskap til Norge, og venter på at utdanningen skal bli godkjent.

— Det er mulig jeg kan studere på dagtid og ta vakter. Det er mange studenter som er vektere. Det var pappas forslag at jeg kunne ta vekterkurs. Han så at jeg var sterk nok, og at jeg beholder roen. Det gjelder å ikke la seg provosere, sier Aisha.

Jobben i Nokas fikk hun i 2011 og har blant annet erfaring fra flytogterminalen og som nattevakt pÅ Nesoddbåten.

— Det handler om å hjelpe folk, ikke kjefte på dem, sier hun. Hun har aldri vært redd på jobb. Flere jenter burde bli vektere, mener Aisha Ali.