Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

Dette er noen konklusjoner som kan trekkes etter at Fritt Ord satte fagbevegelsen, arbeidslivet og medier på dagsorden fredag formiddag.

Dagsavisens redaktør Carsten Bleness mente at flere av fagbevegelsens ledere i alt for stor grad gjemmer seg for media. Han fikk støtte av andre. Per Østvold ble brukt som eksempel på det motsatte.

– Han er både tilgjengelig og har noe å melde, sa Bleness, samtidig som lederen for politifolkene, Arne Johannessen, ble trukket fram som en som har skaffet seg en posisjon som debattant.

Troverdighet

LO-Aktuelts redaktør, Svein-Yngve Madssen, mente LOs fagblader generelt har stor troverdighet. Han la fram ferske tall som viser at 54 prosent av leserne mener fagbladene har stor eller meget stor troverdighet. Bare åtte prosent mener de har liten eller ingen troverdighet.

– Sammenlikner vi med annen presse er dette meget bra, sa han.

Utfordringer

Madssen listet opp en del utfordringer for fagpressen. Først og fremst er det en beinhard kamp om oppmerksomheten. LO-Aktuelt og andre fagblader sendes til henholdsvis tillitsvalgte og medlemmer av de aktuelle fagforbund. Det betyr at bladene kommer ut til rundt 1 million medlemmer i sum. Spørsmålet er hvor mye bladene blir lest. De konkurrerer med alle andre medier. Madssen mente helgemagasinene til VG, Dagbladet og andre aviser er blitt gode, også på reportasjer fra arbeidsplassene, og sånn sett bryter med det generelle mønsteret.

Nettet

Det blir mer og mer oppmerksomhet om nettavisene, et område fagbladene også prioriterer, gjennom portalen frifagbevegelse.no. Likevel er forbundene avhengig av papirutgaven for å nå alle lesere.

– Vi må satse på både papir og nett, sa Madssen, som viste til at folk i sum leser mindre papir. Men han var usikker på om det bare gjaldt aviser. Sånn sett kan det være håp for fagbladene.

Utfordret

Svein-Yngve Madssen utfordret øvrige medier på dekningen av fagbevegelsen. For det første mente han at de har lav kompetanse om fagbevegelsen, at de baserer seg på få kilder (Per Østvold og noen få andre). Videre mente han at få virkelig kan fagbevegelsen, og at ”nettet dreper avisene”, i den forstand at en sak ofte står på nettet og dermed ikke kommer i avisen dagen etter.

– Næringslivet er det viktige for media, ikke arbeidsplassene, mente han. Og: – Det er ledere, ikke arbeidere, som blir hørt.

Redaktøren i LO-Aktuelt brukte det ferske landsmøtet til Arbeidsmandsforbundet som et eksempel på svak dekning fra media generelt, mens LO Media/frifagbevegelse.no hadde tre journalister på landsmøtet.

Tap Tuva Gry Øyan, som har arbeidet både i Dagsavisen og for LOs fagblader, mente mediers manglende fokus på arbeidsplassene er et tap for annen journalistikk, som krim og politikk.

Hun trakk fram eksempelet med en kvinne som hadde vært utsatt for mobbing. På spørsmål om hvorfor kvinnen hadde blitt mobbet, svarte hun:

– Det er mye sjalusi mot oss som har heltidsjobber (i omsorgssektoren)!

Ufrivillig deltid

Øyan knyttet dette til at svært mange jobber ufrivillig deltid.

– Mangelen på fokus mot dette området skader også den politiske journalistikken, sa Øyan, og mente med det at avisenes politiske avdelinger går glipp av skarpe kommentarer på området. Saken blir nærmest tatt av dagsorden på grunn av at det blir underfokusert. Hun sammenliknet spørsmålet om ufrivillig deltid med spørsmålet om kvinner i styrene. Hun hadde lest svært mye om det siste, og tilsvarende lite om det første.

– Hvorfor utfordres ikke kommunestyrer og regjeringen, spurte hun.

Ringvirkninger

Noe av poenget hennes var at jo grundigere man går inn på arbeidsplassene og lager reportasje, jo mer får man fram av kritikkverdige arbeidsforhold, brudd på Arbeidsmiljøloven, snusk og fanteri, som i neste omgang kan sette ”graverne” på sporet av økonomisk kriminalitet.

”Nye” arbeidsplasser

Redaktør Carsten Bleness i Dagsavisen var enig i at den klassiske arbeidsplassreportasjen var nedprioritert, det vil si at klasseperspektivet var svekket eller borte. Han mente likevel at arbeidsplassjournalistikken er mer aktuell enn noen gang, men at Dagsavisen er mer opptatt av nye arbeidsplasser enn av Arbeidsmandsforbundets landsmøte. Han brukte selv begrepet konsekvensjournalistikk.

– Hvis saken får konsekvenser for leserne, slår vi det opp. Offentlig sektor har ofte konsekvenser for andre enn de som jobber der, nemlig brukerne, sa han.

Middelklassen

Bleness mente Dagens Næringsliv har vist gode takter på områdene arbeidsplass og fagbevegelse. Han stilte spørsmål om hvem som sitter i redaksjonene, og viste til at det til tider var nesten like vanskelig å komme inn på journalistutdanningen som på medisinstudiet, noe som skulle tyde på at det neppe er arbeidsklassens barn som er best representert. Bleness mente videre at utdanningsrevolusjonen på 60- og 70-tallet svekket klassefølelsen. Han skulle gjerne ha jobbet tettere på fagbevegelsen, men mente at det ikke var så lett. De politiske miljøene har vært flinkere til å åpne for media, også ut fra egeninteresse, nemlig at de gjerne vil ha fremmet ”sine saker”.