Torgny Hasås (LO-Aktuelt)

Jus-professor Johan Giertsen gikk i et fordrag igjennom hvordan Fougner-utvalget arbeidet med Valla-Yssen-saken, og han er svært kritisk til arbeidsmetoden. LO-ledelsen ga ikke utvalget noe avgrenset mandat, oppgaven var å lage en «gjennomgang av saken». Derfor definerte utvalget som besto av tre jurister selv hva den skulle gjøre. Den bestemte seg derfor «å legge en gjennomgang så nær opp til en domstolsprosess som mulig». Det brøt utvalget på gjentatte punkter, mener Giertsen.

Giertsen var en av innlederne på Fritt Ords seminar: «Granskning og rettssikkerhet. En debatt med utgangspunkt i Fougner-utvalgets rapport om Yssen/Valla-saken». Det var en fullpakket sal og både Gerd-Liv Valla og Ingunn Yssen var til stede. Ingen fra LO-ledelsen var tilstede for å høre diskusjonen.

Før han gikk inn på utvalgets arbeid pekte han på det underlige ved at Fougner-utvalget valgte å komme med en så klar konklusjon. Det var ingenting i vedtaket fra LOs sekretariat som kunne tyde på det. Sekretariatet krevde bare «en gjennomgang».

– Fougner-utvalget var ingen domstol, utvalget var en inkvisisjon, mener Giertsen.

– Det er de samme personene som innhenter alle bevis, vurderer bevisene og uttaler seg om eventuelt ansvar. Dette er en rettssikkerhetsrisiko fordi det kan være vanskelig å skape distanse, mener han.

Det er spesielt i spørsmålet om behandling av vitner og at partene ikke fikk være tilstede under alle vitenavhørene hvor Giertsen mener at Fougner-utvalget bryter mot domstolers praksis.

Det var HK-klubben i LO som henvendte seg til utvalget fordi det var flere ansatte i LO som kviet seg for å snakke med utvalget hvis Valla var tilstede. Dette godtok utvalget, men praktiserte det overfor alle, ikke bare HKerne.

– Det skal svært strenge grunner til for at en part ikke får være tilstede under vitneforklaringer i en rett, sa professoren og viste til at da gjaldt det gjerne voldtektsoffer og voldtektsmann.

Giertsen mener også at måten utvalget forholdt seg til de medisinsk sakkyndig strider mot det som er vanlig i en rett.

– Granskinger er uegnet i slike saker. Granskinger fungerer for å finne systemfeil ikke for å løse konflikter, og terskelen for å sette i gang granskinger bør ligge atskillig høyere enn i Yssen-Valla-saken.

– Hvis en skal sette ned et granskingsutvalg så bør granskerne bare brukes til å finne fram fakta i saken. Det er ande som kan trekke konklusjonene, mener han.