Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

– Det å få stå i jobb og ta del i utdanning er avgjørende for en bedre helse. Vi vet at det eksisterer sosiale forskjeller når det gjelder helse. Derfor har vi fått økt fokus på hva som påvirker folkehelsen. Inntektsforskjeller påvirker helsa; derfor må vi unngå for store forskjeller. Vi ser også at evnen til læring hos 10-åringer er bedre utviklet når de har foreldre med høyere utdanning. Det er summen av tiltak på en rekke felter som kan bedre folkehelsen generelt, sier helsedirektør Bjørn Inge Larsen.

På tvers av sektorer

Statssekretær Ragnhild Mathisen i Helse- og omsorgsdepartementet, som mottok Folkehelsepolitisk rapport 2010 av Larsen, pekte på betydningen av å tenke tverrsektorelt.

– God livsstil er viktig, men å ha jobb og utdanning er like viktig, og det krever god helse. Rapporten er et viktig bidrag for sektorsamarbeidet. Vi skal tenke helse i alt vi gjør der rettferdig fordeling og fellesskapsløsninger skal gi god folkehelsepolitikk, sa Mathisen.

Som et bevis på samarbeidet på tvers av sektorer var utdanningsdirektør Petter Skarheim hentet inn.

Klar sammenheng

– Vi har gode kunnskaper om at det er en klar sammenheng mellom utdanning og helse. Derfor er det viktig hvilke tiltak vi setter inn i årene framover. Skolereformer, nasjonale prøver og andre innsatser skal øke kvaliteten og likheten. Grunnleggende ferdigheter i det å lese, skrive og regne vet vi gir resultater. Skoleeiers ansvar for helse, trivsel og læring, helseperspektivet i læreplanene, programmer, kampanjer og veiledninger er midler som skal øke den enkeltes evne til viktige livsstilsvalg, og dermed bedre helse, sa Skarheim, og viste til OECDs nøkkelkompetanser:

– Personlig utvikling og vekst, skoleresultater samt sosial kompetanse og samarbeidsevne er lett målbare. Her har vi gode resultater blant i form av en lavere ungdomsledighet sammenlignet med mange andre land.

Også for voksne

Det er summen av en rekke tiltak der SFO, skolen, kosthold og fysisk aktivitet må sees i en helhet som skal gi resultater.

– God utdanning gir bedre helse. Målet, og utfordringen, er en helhet og mulighet for alle, sa Skarheim, som heller ikke er ukjent med LO-familiens mangeårige innsats for faglig påfyll for voksne arbeidstakere.

– I en tidligere jobb var jeg selv med på å dele ut fagbrev til godt voksne etter at de hadde jobbet seg gjennom teori og praksisplass. Det å få et bevis på egen kompetanse øker både stoltheten og selvtilliten. Det har også uten tvil en positiv helseeffekt, fastslår Skarheim overfor FriFagbevegelse.no

St.meld. nr. 20 (2006-2007) – Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller