ØIVIND NIELSEN, ANB

Både leder Morten Øye i LO Stat og Anders Folkestad i Unio advarer overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) mot å tukle med aldersgrensen, som er den øverste lovbestemte grense for hvor lenge en arbeidstaker har krav på å bli stående i jobb.

De to frykter det kan oppstå konflikter mellom arbeidsgivere og arbeidstakere dersom man ikke beholder en slags norm for når det er naturlig at folk slutter i jobb.

Forhindrer konflikter

– Her skal jeg være veldig forsiktig med hvordan jeg ordlegger meg for ikke å støte folk. Men det er jo et faktum at det skjer noe med oss etter hvert som vi kommer opp i årene. For eksempel kan selvinnsikten i forhold til egen arbeidskapasitet bli svekket, sier Øye.

Han frykter at det i gitte tilfeller kan ende i konflikter hvis arbeidstakeren med loven i hånd kan kreve å få bli stående i jobb nærmest på ubestemt tid, samtidig som arbeidsgiveren er av en annen oppfatning.

– I slike tilfeller kan det lett utvikle seg til en uverdig avskjed med arbeidslivet. En aldersgrense som begge parter respekterer kan bidra til å forhindre det, mener lederen for de LO-organiserte i staten.

Men Øye understreker samtidig at tilhengerne av å se på aldersgrensen har et godt poeng når de hevder at det i dag er langt flere fullt arbeidsføre mennesker over 70 år enn tidligere.

– Spørsmålet er hvordan vi kan forene litt ulike hensyn. Derfor må vi gi oss god tid til å diskutere alle sidene ved denne saken, sier han.

Idyllisering

Unio-leder Anders Folkestad ser tendenser til det han kaller en overdreven idyllisering når det gjelder å få folk til å bli stående lengst mulig i jobb. Det kan lett skape et forventningspress hos både arbeidstaker og arbeidsgiver.

Med en aldersgrense på 70 år er det satt en norm som gjør at ingen av partene trenger å «forklare» seg. Det er ryddig, mener han.

Men også Folkestad mener det bør være rom for at man på den enkelte arbeidsplass kan bli enige om at folk kan jobbe lenger, hvis de selv ønsker det og begge parter er enige. Heller ikke dagens aldersgrense setter noe generelt forbud mot slike løsninger.

Generalsekretæren i fagorganisasjonen Akademikerne, Tove Storrødvann, er derimot en varm tilhenger av å oppheve aldersgrensen i arbeidslivet, som ble innført i 1972. Hensikten var å gi de ansatte ansettelsestrygghet til fylte 70 år, etter at den alminnelige pensjonsalderen var satt ned til 67 år.

– Aktive seniorer bør gis mulighet til å fortsette på heltid eller deltid, så lenge det ikke foreligger noen saklig grunn til oppsigelse, sier Storrødvann. Hun mener hva som er naturlig pensjoneringsalder bør avtales med arbeidstakerne i hver enkelt bedrift.

Uverdig

Akademikerne støtter dermed lederen for Statens seniorråd, Ivar Leveraas, som også har en fortid som generalsekretær i Ap.

Ifølge Leveraas er det stadig flere som opplever det som uverdig at de er nødt til å slutte i arbeidslivet 70 år gamle. Han ser flere grunner til å avvikle dagens aldersgrense:

– 70-årsgrensen er skapt for en annen tid. I dag er helsetilstanden blant eldre mennesker mye bedre enn for 36 år siden. Vi lever lenger. Dessuten er ungdomstiden utvidet. Utdanningsløpet er forlenget, samtidig som tiden da vi er yrkesaktive er blitt uforholdmessig kort. Alt dette taler for å fjerne aldersgrensen fullt ut, mener han. (ANB)