JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fra rus til butikk

Øyvind Erichsen var avhengig av heroin og gikk inn og ut av fengsel. Å jobbe ble redningen for ham.



23.09.2013
12:47
16.12.2013 23:55

martin.slordal@lomedia.no

Vi møter Øyvind inne på en kafé på Tveita-senteret i Oslo. Jerniabutikken i første etasje åpner først om en time, og det er dit han skal etter intervjuet.

– Det å kunne stå opp om morgenen og ha en jobb å gå til betyr alt for meg. Da føler jeg at jeg er verdt noe, sier han og smiler skjevt.

En karusell

Øyvind beskriver det tidligere livet sitt som en karusell. En runddans det virka umulig å komme seg ut av. Ungdommen, og store deler av voksenlivet til Øyvind var preget av kriminalitet og rus. Han var gjenganger i fengslet, og han mener sjøl at han har norgesrekord i antall dommer fra ungdommen.

Det ble aldri en rolig stund, men han ville skjerpe seg. De fleste av kompisene som snurra rundt i den samme karusellen, er døde. Øyvind føler seg heldig.

– De døde fordi de aldri kom seg ut av rusavhengigheten. Vi var stadig på jakt etter spenning. Jeg begikk innbrudd og rusa meg på heroin og amfetamin, og var nok litt gæær’n. Men jeg hadde ikke noe valg, jeg måtte slokke en angstfølelse jeg hadde inni meg. Det kunne fort ha gått like ille med meg som med kompisene mine, sier 49-åringen.

Ta tilbake livet

For fem år siden hadde Øyvind sonet ferdig den siste dommen sin på Ilseng fengsel, en dom på to og et halvt år for narkotikabesittelse. Da bestemte han seg. Han ville ta tilbake livet sitt, og han ville ut i arbeidslivet igjen. Det siste halve året deltok Øyvind på arbeidstrening i fengslet. Tidlig opp om morgenen, mye fysisk arbeid og strenge rutiner. Det gjorde godt.

– Jeg har alltid vært glad i å jobbe og har blant annet hatt mange ulike jobber i anleggsbransjen, sier han.

Fikk hjelp av Fretex

Ved siden av å være Norges største bruktkjede, er Fretex også størst på attføring gjennom ulike tiltak. Nav samarbeider tett med Fretex.

Øyvind hadde hørt gjennom kjente at attføringstiltakene til Fretex fungerte, og han tok kontakt for å få seg en jobb der. Han fikk positivt svar.

– Jeg begynte på «gølvet» på Fretex med å bære møbler. Jeg bar til jeg fikk betennelse i beina, men det gjorde ikke noe, jeg bare fortsatte å jobbe og likte det. Og jeg klarte å holde meg unna rusen, forteller Øyvind.

Det første kriteriet for å vende tilbake til et normalt liv er å holde seg unna rus. Det har Øyvind altså klart i fem år nå. Han har fått hjelp av fagfolk og medisiner. Selv om han plages med senskader fra sitt tidligere liv, så klager han ikke.

– I perioder sliter jeg med depresjon og angst, men da hever jeg blikket og ser meg rundt i samfunnet. Det er mange som har det mye verre enn meg, sier han.

Arbeid med bistand

Fretex har flere ulike attføringstiltak. Øyvind gjennomfører et som heter «Arbeid med bistand». Han går på arbeidsavklaringspenger fra Nav og er jobbsøker. Fretex sitt hovedmål er at de som er innom tiltakene skal bli vanlig ansatte og lønnsmottakere. De forsøker å finne en egnet praksisplass til den enkelte jobbsøker, og har rammeavtale med rundt 3.000 store og små bedrifter.

Even Hallgren er jobbkonsulent i Fretex. Han sier at de har tett oppfølging av jobbsøkeren og tett kontakt med Nav og bedriftene.

– Hvis praksisplassen ikke fungerer for jobbsøkeren, så finner vi en ny. Hvis det er justeringer som må til for å få det til å fungere på arbeidsplassen, så hjelper vi til med det. Det er viktig å se hvert enkelt menneske, sier han.

I 2012 hjalp Fretex over 350 personer tilbake i arbeidslivet. Én om dagen er målet.

– Arbeid med bistand er tiltaket hvor jobbsøkeren er nærmest å være en jobbsøker på lik linje med alle andre i samfunnet. En praksisperiode varer fra to til seks måneder. Bedriften får gratis arbeidskraft i noen måneder og det er nødvendig med slike alternative ordninger for at enkelte skal komme inn i arbeidsmarkedet. I Fretex er vi veldig glade for at bedrifter tar på seg dette samfunnsansvaret, sier Hallgren.

Vil gjerne bli i Jernia

Øyvind fikk praksisplass hos Jernia på Tveita. Her selger han maling, filer nøkler og står bak kassa. Praksisperioden i Jernia har snart vart i et halvt år og nærmer seg dermed slutten. Da skal han, i samarbeid med Fretex og butikksjefen, stake ut kursen videre.

– Det føles godt med tilhørighet til en arbeidsplass. Her har jeg klare regler å forholde meg til. Jeg vet når jeg skal møte opp og hvordan jeg skal forholde meg til kunder og kolleger. Jeg har ikke vært borte fra jobben en eneste dag til nå, og kunne godt ha tenkt meg å fortsette i Jernia, sier Øyvind.

Butikksjef Bente Rystad forteller at hun var skeptisk til å si ja til en jobbsøker fra et attføringstiltak.

– Jeg var med på intervjuet for å se om Øyvind kunne passe til jobben. Han var åpen om fortiden sin, og jeg syntes det var fint å bidra til å hjelpe han tilbake til et normalt liv. Men jeg var skeptisk i begynnelsen, innrømmer hun.

Bente forteller at Øyvind ikke går i en egen stilling. Han jobber 80 prosent og jobber i tillegg til de stillingene som skal dekke behovet ellers i butikken.

– Jeg gjør ikke dette for at bedriften skal spare penger. Det er klart at det er en bonus med ekstra arbeidskraft, men først og fremst er dette for å gi noe tilbake til samfunnet. En slik praksisplass krever mye og tett oppfølging, sier hun.

Drømmer om heltid

Øyvind er ekstra stolt av å jobbe på Jernia på Tveita. Mange av stamkundene her husker nok Øyvind fra tidligere da livet så helt annerledes ut.

– Jeg rusa meg en del i nabolaget her. Men nå ser de at jeg jobber på Jernia og klarer meg fint. Det føles godt å ha fått tilbake livet mitt, sier han.

Øyvind drømmer om en jobb utenom attføringstilbudene til Fretex. En jobb der han er ansatt på samme vilkår som andre arbeidstakere og med vanlig lønn.

– Jeg kunne godt ha tenkt meg en jobb i butikkyrket, det synes jeg er helt topp. Men jeg ser at det er mange deltidsstillinger som lyses ut, og det går det jo ikke an å leve av i dagens samfunn. Helst vil jeg ha en fulltidsjobb, sier han.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
23.09.2013
12:47
16.12.2013 23:55



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne Grete kjører 15 minutter – tjener 30.000 kroner mer

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder