– Det startet med en sterk irritasjon over Bærumsfolk som Jan Tore Sanner. Nestlederen i Høyre sier at han kjenner flere som jobber til de er over 80 år. Det synes han er kjempeflott. Norge trenger at «old-boys»-laget forblir i arbeidslivet, ikke på benken med pledd, eller på golfbanen. Det irriterer at den type verdensbilde dominerer debatten om arbeid, helse og pensjon, sier Magnus Marsdal.

Marsdal har nettopp gitt ut en AFP-brosjyre: «AFP på en-to-tre» på forlaget Manifest. AFP-aksjonen, som har sitt utspring i verkstedklubben i Verdal, er garantister for brosjyra. Det er en av verkstedklubbens medlemmer, Bertil Rysgård, som preger forsida av boka. Marsdal bruker 56-åringens historie til å vise at virkeligheten ser annerledes ut enn Sanners «old-boys»-lag.

– Bertil Rysgård har hytte. Knærne hans er vonde etter mange år med sveising i vonde posisjoner. Det er én kilometer å gå til hytta. Fortsatt klarer han det tross de vonde knærne, men hvis han må jobbe til han blir 67 år, spørs det om han har knær som orker det, forteller Marsdal.

Hvilket yrke? – Regjeringa, for eksempel statssekretær Jan Erik Støstad, snakker om normert avgangsalder, skal den være 62, 65 eller 67 år. Men han spør ikke om hvilket yrke det gjelder. En arkitekt har i gjennomsnitt ti år lengre levealder enn en sjåfør. Det bør selvfølgelig ha betydning for avgangsalderen, sier forfatteren.

I september arrangerte AFP-aksjonen en konferanse på Sørmarka. Der ble det spurt:

Enkel informasjon – Er det ingen som kan lage informasjon om dette spørsmålet som er så enkel at hvem som helst kan forstå?

Det er den utfordringen Marsdal har forsøkt å svare på med «AFP på en-to-tre»

– Den er beregnet på tillitsvalgte og medlemmer som er spesielt interessert i spørsmålet. Den er lettlest og skrevet som en VG-artikkel. Bortsett fra at det som står i denne boka er sant, i motsetning til det VG skriver, sier Marsdal.

Forbundsledere I tillegg til historien om platearbeider Rysgård, inneholder boka intervjuer med en rekke forbundsledere.

Marsdal er også kjent for boka «Frp-koden» som kom i fjor. Der tar han for seg spørsmålet om hvorfor vanlige folk stemmer på Fremskrittspartiet.