Likelønnskrav overses
En granskning blant en million svenske arbeidstakere viste at arbeidsgiverne overser lovens krav om likelønn og lønnskartlegging. – En nyttig påminnelse om at det ikke finnes lettvinte løsninger på likelønnsproblemet, mener Peggy Hessen Følsvik i HK.
nina.sandaas@lomedia.no
Det svenske likestillingsombudet var i dag invitert til åpent seminar hos det norske søsterorganet for å fortelle om Sveriges erfaringer med likestillingslovens bestemmelser om likelønn og forbud mot lønnsdiskriminering. Hensikten var å hente mer kunnskap i forbindelse med høringsrunden for Likelønnskommisjonens utredning ”Kjønn og lønn”.
Kravene i den svenske likestillingsloven er skjerpet i flere omganger og innebærer blant annet at alle arbeidsgiverne med 10 ansatte eller flere plikter å gjøre opp en likestillingsplan. Samtidig stilles det krav om lønnskartlegging, analyse av eventuelle usaklige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, og handlingsplan for likestilte lønninger.
85 prosent under menn Så langt, alt vel. Når det kommer til praksis og lovlydighet mankerer det fortsatt mye. Som i Norge tjener kvinner i Sverige om lag 85 prosent av det menn tjener.
Det svenske likestillingsombudet – JämO – tok derfor i 2006 initiativ til en granskning av arbeidet med lønnskartlegging blant over 1 000 store arbeidsgivere i privat og statlig sektor med til sammen en million ansatte.
Nedslående resultat
Resultatet i den første etappen som var sluttført i fjor høst, var temmelig nedslående, ifølge Ulrika Johansson, rådgiver i JämO. Bare 9 prosent av arbeidsgiverne levde opp til lovens krav. De hadde jevnt over i alle sektorer dårlig kunnskap om lovbestemmelsene om likelønn – lik lønn for likeverdig arbeid – eller de overså dem. I en videre oppfølging identifierte JämO at to av ti arbeidsgivere opererte med usaklige lønnsforskjeller som skal rettes opp. Likevel var det ikke flere tilfeller enn i underkant av 4 500 som nå har krav på til sammen 54 millioner kroner i etterbetalt lønn.
Den såkalte milliongranskningen har altså medført lønnsjusteringer for noen. Men den har fremfor alt gitt mer kunnskap om bruk av lovens bestemmelser etter all medieoppmerksomhet. Granskningen har også avstedkommet økt samarbeid mellom partene i arbeidslivet. JämO konkluderer med at lønnskartlegging annet hvert år er passelig. Og det understrekes at slik kartlegging ikke motvirker individuell lønnssetting som var et ankepunkt fra arbeidsgiverne opprinnelig.
Må se bredere I Norge har debatten etter at Likelønnskommisjonen la fram sin NoU fokusert på to ting, foreldrepermisjon og likelønnspott, konstaterer HKs nestleder Peggy Hessen Følsvik.
– Det er opplagt at vi må se bredere på de andre forslagene fra kommisjonen. Dette var en nyttig runde om verdien av kartlegging av lønnsforholdene. Det betyr også at vi i fagbevegelsen må vurdere det som ligger i tariffavtalene og pushe mer på tillitsvalgtes innsynsrett, sier Følsvik.
