Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

– Dette er helt feil fokus og viser at bransjen kun er opptatt av pris, sier Karlsen.

I en artikkel Newswire skrev for NHO Service i slutten av forrige uke, går NHO Service og administrerende direktør Petter Furulund ut mot ny lov om vaktvirksomhet, fordi mange studenter ikke vil ha råd til å gå vekterkurs.

Fra tre dager til fem uker

Dagens lovpålagte introduksjons- og grunnopplæring er på henholdsvis 15 timer og 80 timer. Nå foreslår Justisdepartementet å utvide opplæringen til fire – fem uker.

– Prisen for et så langt kurs blir trolig minst 50.000 kroner. Det er høyst tvilsomt om studenter har råd til å betale slike summer. Inngangsbilletten blir for dyr, sier administrerende direktør i NHO Service Petter Furulund, i følge Newswire.

– For det første så er det jo ikke den enkelte vekter som får økte kostnader. Vi har lover og avtaler som tilsier at vaktbedriftene må ta denne utgiften. Dessuten er jeg sterkt i tvil om at kostnaden for det nye vekterkurset vil bli 50.000 kroner, sier Trond Karlsen.

Han viser til at de største vaktselskapene i dag har en kostnad på om lag 1.500 kroner for tredagers-kurset på 15 timer, som er inngangbilletten til å bli vekter.

– Hvis det er riktig, slik NHO Service hevder, at studenter betaler 5.000 kroner for tredagerskurset har vaktbedriften en fortjeneste på kr 3.500 per ansettelse, påpeker Karlsen.

– Det er vaktbedriftene i NHO Service som står bak prisanslagene. Våre medlemsbedrifter anslår at de obligatoriske nye kursene vil koster mellom 40.000 og 60.000 kroner, forteller Petter Furulund.

– Det er jo betimelig å spørre seg hvor mye NHO Service kalkulerer i fortjeneste per ansettelse dersom de mener de ansatte skal betale 50.000 kroner for de nye kursene, svarer Karlsen.

Ikke studenter

Det som provoserer Karlsen mest er likevel påstanden om at halvparten av landets vektere er studenter. Da Arbeidsmanden spør NHO Service om hvordan de har kommet frem til at halvparten av vektere er studenter, innrømmer de at tallet ikke er så høyt.

– Det kommer jo fram i Newswireartikkelen at bruken av studenter i vaktselskapene varierer fra 15 prosent i et stort selskap til 90 prosent i små foretak. Det mest presise vi kan si er at halvparten av landets vektere jobber deltid, og mange av disse er studenter, sier Furulund.

Trond Karlsen er helt enig i at halvparten av dagens vektere jobber deltid. Men det er ikke fordi de er studenter.

– Det er riktig at halvparten av dagens vektere er deltidsansatte, men det er ikke fordi de er studenter. De jobber ufrivillig deltid. I dag ansettes vektere bevisst på deltid med lave timekontrakter, slik at arbeidsgiver skal ha mange ansatte som står med lua i hånda og ber om merarbeid. De kaller det fleksibilitet, sier Karlsen.

Han viser til at de fleste deltidsvektere har en faktisk arbeidstid som ligger langt over det kontraktsfestede timeantallet, uten å få regulert opp timeantallet i kontrakten.

– I stede for å jobbe for at vekteryrket skal bli en jobb kun for studenter og deltidsansatte, bør NHO Service oppfordre sine medlemsbedrifter til å legge om sin personalpolitikk til å verdsette sine ansatte som ønsker å jobbe som vekter og bli i yrket, mener forbundssekretæren.

Furulund sier han ikke kjenner seg igjen i at vaktbransjen bevisst ansetter vektere med lave timekontrakter, for at det skal være fleksibelt for bedriftene.

– Det er naturlig at næringen har en blanding av heltid og deltid. NHO Service jobber ikke for at dette skal være en næring først og fremst for studenter. Vi påpeker bare at næringen er en viktig arbeidsgiver for studenter, men at nye forskrifter trolig vil gjøre det mye vanskeligere for denne gruppen å ta jobb i vakt- og sikkerhetsbransjen, sier Furulund.

Ja til loven

Trond Karlsen er ikke imponert av at NHO Service prøver å skyve studentene foran seg i et forsøk på å påvirke ny lov om vekteropplæring. Han viser til at dagens lov om vekteropplæring kom i 1988.

– Omfanget av hva vektere gjør og antall vektere i samfunnet har økt betydelig siden 1988 uten at opplæringen har blitt tilpasset dette. Av hensyn til både samfunnet og vekterne selv er det på høy tid at opplæringen tilpasses de utfordringene som ligger i yrket, slår Karlsen fast.

Forbundssekretæren mener det er en selvfølge at loven må endres.

Opplæringen må styrkes

I Newswireartikkelen viser NHO Service til at vekterne grep inn i 92 000 episoder i 2009. Det dreide seg blant annet om innbrudd i biler, butikktyverier, bråk og trusler på kjøpesentre, stasjonsområder og trafikknutepunkter.

– Hvis vektere griper inn i 92000 episoder per år, noe som tilsier 252 per dag, er det vel ikke helt skjevt eller overdimensjonert å innrette loven mot nødvendig opplæring i korrekt opptreden. For at en vekter skal kunne håndtere sine pålagte arbeidsoppgaver på en forsvarlig måte, både for oppdragsgiver, vaktselskapet, seg selv og samfunnet, må opplæringen styrkes betraktelig i forhold til dagens opplæring. Fire – fem uker opplæring er et minimum av hva som bør være, avslutter Trond Karlsen.