Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

– Jeg skulle egentlig endelig få tid til å være bestefar, men jeg er nok som sirkushesten, det ble vanskelig å holde seg i ro. Det er rart med det, sier Harry Jørgensen (70), leder av Norsk Pensjonistforbunds 170 000 medlemmer (NPF) siden juni i fjor. LO-Aktuelt møter ham kort tid før «tariffoppgjøret» for pensjonistene skal i gang.

– Vi har retningslinjer for hvordan trygdeoppgjøret skal foregå. Vi skal ha den samme lønnsutviklingen som de yrkesaktive, det vil si en ramme for lønnsutviklingen fra 2008 til 2009. I tillegg skal vi ha dekning for et etterslep fra fjoråret, som vi har regnet ut til å være 0,65 prosent.

«Prosentsamfunnet»

Akkurat det med «prosentsamfunnet» er han oppmerksom på. Når en minstepensjonist og en med en halv million i inntekt hver får en reallønnsutvikling på eksempelvis fem prosent, får de svært forskjellige tillegg. Men, det er sånn vi regner.

– Det er et problem, sier Jørgensen.

I løpet av to dager – mandag og tirsdag – pågår drøftingen om reguleringen av grunnbeløpet. I begynnelsen av juni vil så Stortinget behandle oppgjøret gjennom en proposisjon.

Kritisk til forslag

Han er lite begeistret for et forslag fra regjeringen om å regulere pensjonene i samsvar med lønnsveksten i samfunnet, men fratrukket en fast faktor på 0,75 prosentpoeng.

NPF og de andre organisasjonene som ga høringssvar, tar kraftig avstand fra forslaget og mener det vil medføre en underregulering.

– I vårt høringssvar har vi sagt at vi kan gå med på en slik regulering, men dog ikke lavere enn lønns- og prisveksten. Vi har også sagt at for de som er født før 1954 vil vi ha en regulering som i dag, fordi de ikke omfattes av en tjenestepensjonsordning og vil få store problemer med å etablere og betjene en privat pensjonsordning. Vi krever derfor at alle født før 1954, som skal motta en inntektspensjon, skal få sin pensjon regulert etter de samme mekanismer som garantipensjonen, sier Harry Jørgensen til LO-Aktuelt.

I høringssvaret tar også NPF avstand fra forslaget om at Stortinget skal fratas den endelige avgjørelsen om trygdeoppgjøret og overlates til regjeringen. NPF mener det er udemokratisk om dagens forhandlingsmulighet i trygdeoppgjøret ikke skal videreføres.

Løfte minstepensjonen

Harry Jørgensen begynte i Jern og Metall (senere Fellesforbundet) i 1981. 1. april 1999 ble han pensjonist. Før han ble leder av NPF hadde han jobbet aktivt med pensjonistinteresser lokalt fra sin base i Borre, blant annet som leder av Vestfold fylkeslag. Han var også fast møtende varamann i arbeidsutvalget i NPF. I tillegg var han forhandlingsleder for de som deltok i trygdeoppgjøret i 2007, før han altså tok på seg ledervervet i fjor.

NPF jobber med mange prioriterte områder.

– Vi har et mål om å få løftet grunnlaget for minstepensjonen opp til 2 G. Det vil si 132 000 kroner. I dag er grunnlaget 1,79 G, hvilket gir 119 000 kroner, sier Jørgensen, men understreker også andre utfordringer forbundet tar tak i:

Bedre sykehjem

– Vi ser at vi har fått et kaldere samfunn, med underbemannede sykehjem og en økende holdning blant yngre mennesker om at de helst vil slippe å havne på sykehjem når de blir gamle. Sånn skal det ikke være. Vi må gjøre noe med holdningene våre. Ingen skal være redd for å bli gammel. NPF kjemper for flere sykehjemsplasser der alle kan få det stellet de har behov for når de trenger det. Jeg husker fra jeg var guttunge. Vi kunne møte folk fra gamlehjemmet som var innom butikken for å kjøpe seg skråtobakk og en bayer. Det ser vi ikke lenger. Terskelen for å komme på en institusjon for eldre i dag er blitt så høy at mange er svært pleietrengende når de endelig får plass, sier Jørgensen.

Han mener at kontantstøtten og andre økonomiske reformer har gjort at enda flere må dele på felleskaka. Dermed blir det for lite til mange.

– Det ser ut til at jo rikere vi blir som samfunn, desto fattigere blir vi på andre ting. Kapasiteten på sykehjemmene må være tilstrekkelig til å dekke det behovet som finnes til enhver tid. Det skal vi kjempe for, sier han.

10 000 møter

I snart ett år har han stått i spissen for de mange medlemmene i Norsk Pensjonistforbund. Med 1 000 lokallag spredt i alle fylker snakker vi om en organisasjon som arrangerer 10 000 lokale møter hvert år. Det er det blitt mye reisevirksomhet av det siste året.

– Vi er så mye ute i lokallagene som mulig og orienterer om det vi holder på med. Medlemmene er svært engasjerte og interesserte. De blir av og til overrasket over hvor mange aktiviteter vi har gående i medlemsmassen totalt, og føler samtidig stolthet over at vi har en mulighet til å påvirke egen hverdag. I tillegg til forhandlingsretten har vi også samtalerett til statsbudsjettet der vi kan komme med innspill og forslag som angår pensjonistene. Etter et år som forbundsleder ser jeg enda tydeligere hvor viktig dette arbeidet er. De eldre lytter, og de vil absolutt være aktive.

Ja fra LO-sekretariatet

Forbundet hans har gjort en henvendelse til LO-sekretariatet om muligheten for å avlegge et besøk for å orientere om virksomheten. Det er det gitt klarsignal til.

– Med de pågående tarifforhandlingene blir det en gang etter ferien. Vi ønsker å gjøre de enkelte LO-forbundene oppmerksomme på hva vi driver med og fortelle dem at de faktisk også kan være med på å rekruttere enda flere av sine pensjonistmedlemmer. Vi er en partipolitisk uavhengig organisasjon som ikke skiller på noen. Vi jobber for alle pensjonister, sier Harry Jørgensen.