Kvinner lever 3-4 år lengre enn menn. De rammes oftere av uførhet. Er du bosatt øst for Akerselva har du både lavere inntekt og dårligere helse, statistisk sett. De med høy inntekt og utdanning har lavere sannsynlighet for sykdom, uførhet og tidlig død. Helse og jobbmuligheter er ulikt fordelt i samfunnet, på tross av århundrelang kamp for å utjevne forskjeller.

Vår solidariske velferdsstat bygger på at disse forskjellene skal utjevnes, og at den som rammes skal ha rimelig grad av trygghet for levestandard og inntekt når inntektsevnen svikter. Derfor skiller ikke folketrygden på utdanning, helse eller bosted. Har du lav inntekt, får du høyere kompensasjon i forhold til inntekt enn de med høy inntekt. Du kan bytte jobb og bosted uten at det påvirker dine rettigheter. De fleste er enig i at slik skal det være. Også høyresiden slutter opp om dette, selv om de ofte var bremseklosser i kampen for å bygge dette opp.

Pensjonsordningene på bedriftene følger ikke dette opp godt nok. Her skiller en mellom kvinner og menn og også andre såkalte risikofaktorer som gjør forsikring dyrere for noen. Det må betales høyere premie for kvinner, eller kvinner må i gjennomsnitt få flere år uten tjenestepensjon. Men tjenestepensjonsordningene kan gjøres likere gjennom fellesordninger, slik at disse risikoelementene jevnes ut på en stor gruppe. Derfor vil LO kreve at slike ordninger opprettes i arbeidslivet. Vårt mål er mer likepensjon, ikke det motsatte.

Når det gjelder individuelle pensjoner, har nå flere selskaper begynt å prise uføreordninger etter utdanning, og andre kriterier vurderes. Dermed vil de med lavere utdanning betale høyere premie enn de med høyere. Her tråkker selskapene over en grense de hittil har holdt seg på den rette siden av. Det som er skuffende, er at NHOs Finans Norge forsvarer dette aktivt, uten å se på andre muligheter som gjør at en ikke motvirker allmenne samfunnsmål under dekke av å skulle følge forretningsmessige prinsipper for forsikringsvirksomhet.

Forsikringsvirksomhetslovens prinsipp om at selskapene skal prise sine forsikringer i forhold til den risiko selskaper påtar seg, har de hittil greid å oppfylle uten å skille på folks utdanning. Hva er det som gjør at dette klasseskillet må innføres i 2014?

LO favør har gjennom Sparebank 1 individuelle forsikringer for uføre og etterlatte som verken sorterer etter utdanning eller bosted. Dette gjelder også gruppelivsforsikringene, som bygger på såkalte erfaringstariffer.

Hans-Christian Gabrielsen