Einar Fjellvik, FriFagbevegelse.no

einar.fjellvik@lomedia.no

Ifølge generalsekretær John Monks i Den europeiske faglige samorganisasjonen (EFS) deltok 15 000 fagforeningsfolk i gårsdagens demonstrasjon utenfor EU-parlamentet. En av hovedtalerne var Alejandro Cercas som har ført i pennen innstillingen fra EU-parlamentets sysselsettingskomité om revisjon av arbeidstidsdirektivet. Stikk i strid med EU-kommisjonens forslag, går flertallet i sysselsettingskomiteen inn for å begrense mulighetene for unntak fra hovedregelen om maksimalt 48 timers arbeidsuke.

– Revisjonen av arbeidstidsdirektivet har uroet millioner av arbeidstakere, og onsdagens avstemning i parlamentet er en mulighet for EU til å gjenopprette båndene til borgerne i medlemslandene, sa Cercas i sin tale i går.

Fører til sosial dumping

Han mener unntaksreglene fører til sosial dumping og gjør det vanskeligere å kombinere arbeid og familieliv. Cercas minnet også om at 48-timersuka ble fastslått som internasjonal norm allerede i den aller første ILO-konvensjonen.

– Ideen som fikk gjennomslag den gangen var å arbeide for livet, ikke å leve for å arbeide. Vi kan ikke gi opp den ideen, sa Cercas.

Britisk press

Arbeidstidsdirektivet ble først vedtatt i 1993. Den gangen presset Storbritannia fram en unntaksregel som gir mulighet for å fravike hovedregelen om 48 timers arbeidsuke. Muligheten for å avtale lengre arbeidstid er ikke knyttet til kollektive avtaler eller nasjonale lover, men reguleres gjennom individuelle avtaler mellom arbeidsgiveren og den enkelte ansatte. De første årene var det stort sett i Storbritannia denne unntaksmuligheten ble brukt.

Direktivet skulle vært revidert for lenge siden og unntaksregelen skulle vært opphevet. Men prosessen kom først i gang etter at EF-domstolen i to saker slo fast at all beredskapstid som leger tilbringer på sykehuset, skal regnes som arbeidstid.

Virkningsfulle dommer

Dommene har ført til en eksplosjon i antall land som har gjort bruk av unntaksreglene. Ifølge EU-kommissær for arbeidsmarkedssaker, Vladimir Spidla, har nå 15 land en eller annen form for unntak fra arbeidstidsdirektivet.

I 2004 la EU-kommisjonen fram et forslag til revisjon av direktivet. Debatten har pågått siden.

Blant annet har danske myndigheter hevdet at det ikke finnes leger nok i Danmark til å dekke behovet dersom EF-domstolens linje skal følges og alle beredskapsvaktene skal gi rett til avspasering.’

Øvre grense på 60 timer i uka

EU-kommisjonen og Ministerrådet går inn for at unntaksreglene videreføres, men at det settes en øvre grense for avtalt arbeidstid på 60 timer i uka (i visse yrker 65 timer). I tillegg går man inn for at beredskapstjenesten til leger og annet helsepersonells deles i to kategorier. Bare det som kalles «aktiv vakt» regnes som arbeidstid.

Den spanske sosialisten Alejandro Cercas har ledet arbeidet med et motforslag, som et flertall i EU-parlamentets sysselsettingskomité har sluttet seg til. Cercas forslag går ut på at unntaksreglene skal avvikles i løpet av tre år og at alle tid som må tilbringes på arbeidsplassen skal regnes som arbeidstid.

Usikkert utfall

I dag skal EU-parlamentet stemme over Cercas-forslaget i plenum. På forhånd er det stor usikkerhet om utfallet. Skulle forslaget oppnå de nødvendige 393 stemmene er det ventet ytterst vanskelig kompromissforhandlinger mellom parlementet og kommisjonen ut over vinteren.