Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Den britiske Arbeiderparti-lederen Ed Millibands radikale plan skal få opp kompetansenivået, og dermed lønningene, blant britiske arbeidere, meldte E24.no på søndag.

Ifølge Labour-lederen kan dette skape så mange som 125.000 nye lærlingplasser de neste årene.

– Vi trenger å trene opp den fremvoksende generasjon, sier han i følge E 24.

Feil medisin

Jonas Bals, rådgiver i Fellesforbundet, er enig i diagnosen, men tviler på om medisinen er den rette.

– Det første som slår meg når jeg hører dette utspillet er at vi er i ferd med å nå en kritisk grense i flere europeiske land. Fagkunnskap forsvinner, sier han.

Bals peker på at mens arbeidsstokken blir eldre og eldre, stenges inngangsdøra til bedriftene.

– Men bakdøra står åpen. Mange går av på uførepensjon eller AFP uten at de blir erstattet. Hvis ikke de som er i bedriftene kan lære opp nye fagarbeidere, så vil det gi et stort samfunnsmessig tap som det vil være vanskelig å hente inn igjen, mener han.

– Forsvinner først fagkompetansen kan det bli vanskelig å bygge den opp igjen. Dyktige fagarbeidere er ikke noe vi kan vedta oss til, eller forvente at skolen kan skape på egen hånd, påpeker Bals.

Men å tvinge bedrifter som ansetter utlendinger til samtidig å ta inn like mange lærlinger har han ingen tro på vil fungere i Norge.

– Nå kjenner jeg ikke Labour-forslaget i detalj, men umiddelbart høres dette ut som en invitasjon til å øke bruken av innleie ytterligere, på bekostning av faste ansettelser i produksjonsbedriftene, sier Bals.

Det offentlige må gå foran

For å få flere lærlinger i norske bedrifter mener Bals at det offentlige må gå foran.

– Det bør ikke være mulig å vinne anbud på offentlige prosjekter hvis du ikke har lærlinger, mener han.

Tre andre krav han mener det offentlige bør stille til sine entreprenører er at de har en viss grad av egenbemanning, at de begrenser bruken av underentreprenører, og at de stiller klare krav til kompetanse.

– Det hadde vært naturlig at det offentlige gikk foran. De som har så stor markedsmakt kunne ha hatt en oppdragende effekt på hele bransjen, avslutter Bals.