Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Statsministeren var i storform, og fikk umiddelbart salen med seg med vitser og sjølironi. Det så nesten ut som han var like mye på «hjemmebane» her som hos LO, noe applausen etter foredraget også kunne tyde på.

Stoltenberg polemiserte mot dem som hevder at offentlig sektor blir for stor og at det er dit nyansatte går.

– Det er ansatt rundt 200 000 nye arbeidstakere i privat sektor og 100 000 i offentlig, sa han og viste til at Norge ligger på topp i Europa i sysselsetting, nemlig 76%, mens EU i snitt ligger på 66% og Sverige på 72.

– Vi har hatt en fantastisk vekst i private bedrifter etter 2005, sa statsministeren. Han nevnte ingen partier spesielt, men advarte sterkt mot skattekutt ut fra de store oppgavene det offentlige står overfor.

Marsj inn, ikke ut

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm tok avstand fra undertittelen på NHOs konferanse, «Marsjen ut av arbeidslivet». Hun viste til den lave arbeidsledigheten i Norge (rundt 3,5%), mens andre europeiske land har rundt 10%. Hun skulle snart på en stor konferanse i Europa.

– De andre landenes arbeidsministre kommer ikke til å spørre meg om «den store marsjen ut av arbeidslivet», men hva vi har gjort for å få så mange inn i arbeidslivet, sa Bjurstrøm.

Ikke i fella

NHO har kalt sin konferanse «Velferdsfellen», men statsministeren mente ikke vi har gått i noen felle, men at det er greit å stille spørsmålet. Han pekte på at det må pågå en permanent fornyelse av offentlig sektor.

– Det er ikke noe vi blir ferdig med. Vi må fornye oss hele tiden.

Fornuftig bruk av oljepengene, var et annet punkt.

– Budsjettbalanse og handlingsregelen er kjedelige ord, men viktig å følge, sa Stoltenberg, som likevel la til at man ikke vinner valg på grunn av slike begreper.

Ingen selvfølge

Statsministeren minnet om at Norge har hatt høy arbeidsledighet både på 80- og 90-tallet, og at oljepenger ikke er noen garanti for lav arbeidsledighet. Han trakk fram pensjonsreformen som en av de største fornyinger på flere tiår:

– Denne reformen med levealdersjustering styrker budsjettbalansen med 50 – 60 milliarder, sa han. Både Bjurstrøm og statsministeren ville styrke muligheten for gradert sykemelding, og arbeidsministeren mente også at flere trygdede har en restarbeidsevne som kan brukes.

Tre bølger

NHOs president Kristin Skogen Lund viste til at det står fem arbeidstakere bak hver pensjonist nå, men at dette tallet ville blir redusert til 2,5 i 2060. Hun fryktet at velferden vil bli veldig dyr for staten i framtida, og viste til det hun kalte migrasjonsbølgen, der innvandrere har generelt lav yrkesdeltakelse. Og så var det «trygdebølgen», der hver femte i yrkesaktiv alder nå er trygdet, mot mye færre på 90-tallet. NHO viser til at velferdsstatene er under forandring, til dels dramatisk. Lever den norske velferdsmodellen på lånt tid, er ett av spørsmålene de stiller.

Alle strammer inn

Det var også en kort debatt mellom FrP-leder Siv Jensen og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Jensen mente vi må ha mer fokus på restarbeidsevne, og la til:

– Alle land rundt oss strammer inn. Det gjør ikke vi, og da blir vi liggende etter. Hun ville gjøre uføretrygden mer fleksibel, med andre ord at flere kan kombinere trygd og arbeid. FrP-lederen hadde også håpet at LO var mer villig til å åpne for midlertidig arbeid, som hun sa, «for så å gå over i fast arbeid».

Til dette repliserte Bjurstrøm at selv OECD nå erkjenner at økt bruk av midlertidighet ikke får flere inn i faste stillinger, bare inn i utrygge jobber som et B-lag i arbeidslivet.

Utslitt

Professor Steinar Strøm understreket at det virkelig problematiske er hvis vi får et høyt antall unge mennesker på trygd. I dag er 2/3 av de trygdede over 60 år, mange på grunn av at de er utslitt etter et langt arbeidsliv.