Hun gjør det klinkende klart at mange vil bli skuffet fordi det ikke er mulig å innfri alle krav og ønsker.

– Summen av alle de forslagene vi har fått tilsvarer to oljefond, minst. Det tror jeg alle skjønner at det er umulig å legge på bordet, sier finansministeren til NTB.

Hun sier at mange av forslagene ikke har noe med finanskrisen å gjøre, men er gamle forslag som blir markedsført på nytt.

– Men det er kommet mange gode forslag som vitner om at folk ser seg rundt og ser hva man kan bruke ledige hender til, sier hun.

Bygg og anlegg

Halvorsen vil ikke si noe konkret om hva pakken vil inneholde, men avslører at det vil være betydelig satsing på bygg og anlegg i kommunene, noe hun mener også vil komme lokale private bedrifter til gode.

Finansministeren gjør det ellers klart at det er vanskelig å kompensere for den internasjonale nedgangen.

– Vi kan ikke kompensere for bedrifter som sliter med fall i de internasjonale markedene. Men vi kan komme med aktive tiltak til omstilling som direkte bekjemper arbeidsledigheten, sier Halvorsen.

– For lite og for sent

– For lite og for sent, vil trolig være gjennomgangsmelodien i mange kommentarer

30 milliarder kroner er et minimumsbeløp som må komme på bordet dersom forventningene skal innfris. LO har lagt fram forslag til krisetiltak med en ramme på 30 milliarder kroner. Unio har forslag med en ramme på 28 milliarder kroner.

Av de politiske partiene er det bare Fremskrittspartiet som har satt en prislapp på forslagene, 31,8 milliarder kroner, men av dette er 10 milliarder kroner lettelser i personbeskatningen.

Fagøkonomene mener også at det er nødvendig med krisemedisin for 20-30 milliarder kroner. Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea tror imidlertid at krisepakken blir på 15 milliarder kroner.

Mandagens pakke er bare den første av flere pakker som kommer i løpet av våren og sommeren. Allerede 9. februar kommer det en ny bankpakke fra regjeringen.

Skattekreditt

Trolig vil krisepakken ligge på mellom 15 og 30 milliarder kroner. Den vil inneholde flere tiltak, men tiltakene har først og fremst som mål å begrense arbeidsledigheten.

Penger til bygg- og vedlikeholdsprosjekter i kommunene, penger til vei og jernbane og målrettede tiltak for industrien, vil være sentrale elementer.

Der er kommet lekkasjer som sier at regjeringen går med på å la kriseutsatte bedrifter vente med å betale skatt til det blir bedre tider. En slik skattekreditt fører til at bedrifter får mulighet til å låne tidligere innbetalt skatt. Først når krisen er over, vil skatteregningen forfalle til betaling.

Andre tiltak som kan ligge inne i krisepakken er gunstige lån til offentlige investeringer og kompensasjon til kommunene på grunn av lavere skatteinngang som følge av økt ledighet.

– Midlertidige tiltak

Regjeringen har varslet at den vil komme med tiltak som skal være midlertidige slik at de kan reverseres når det blir lysere tider.

– Dette er en risikabel tilnærming. Skal en ansette folk i velferdssektoren, kan ikke tiltakene skrus av. Det må være varige tiltak, sier lederen i Unio Anders Folkestad.

Statsminister Jens Stoltenberg sa sist torsdag at krisen går dypere enn man tidligere har trodd og at krisen i internasjonal økonomi også rammer deler av norsk næringsliv hardt. De midlertidige tiltakene kan derfor vise seg å bli mer permanente enn regjeringen trodde i første omgang. (ANB-NTB)