Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

– Vår hovedoppgave er å følge med på det som skjer i Brussel. Vi er først og fremst en lyttepost, sier Sanden.

– Da jeg kom ned hit, trodde jeg at jeg skulle bli her i tre år. Nå har jeg blitt her i 20, og flere blir det, sier han. Sanden er nå 58 år og snakker engelsk, fransk og tysk.

LOs kontor ble opprettet da fagbevegelsen i Norge hadde behov for å følge med i EØS-forhandlingene og seinere de norske medlemskapsforhandlingene som endte med at Norge sa nei til medlemskap i november 1994.

– Vi prøver å få tak i informasjon og påvirke. De første er mye lettere enn det andre. Den teknologiske utviklingen har også gjort det mye lettere å få fatt i informasjonen vi trenger, og den har også gjort det mye enklere å spre den kunnskapen vi har. Nå er problemet i mye større grad å sile den informasjonen vi får, forklarer Sanden.

– Vi prøver å være en slags minehund som skal spore opp de minene som ligger begravet i EU-systemet og få dem gravd opp uten at de detonerer, og så får de ulike fagavdelingene i LO gjøre de grundige analysene.

Sanden snakker om «vi». I begynnelsen var det tre personer fra LO i Brussel. I mange år var det bare Sanden som faglig sekretær og en kontoransatt. For to år siden reiste Karin Enodd nedover og fra 1. januar ble hun avløst av Robert René Hansen.

Bredden i arbeidet er ganske omfattende. Sanden trekker fram direktiver som bagasjehåndteringsdirektivet, trestøvdirektivet, postdirektivet og tjenestedirektivet på eksempler på direktiver fra EU som krever helt ulik behandling.

– Trestøvdirektivet er viktig for dem det gjelder, men det er bare noen få hundre personer, mens tjenestedirektivet er svært omfattende. Under behandlingen av tjenestedirektivet var det stort press på kontoret, forteller Sanden. Han opplever at det de siste årene har LOs forbund blitt mer interessert i det som skjer.

LOs kontor ligger i samme bygning hvor Den europeiske faglige samorganisasjonen (EFS) og Den internasjonale faglige samorganisasjonen (IFS) holder hus. Her er også de fleste andre europeiske fagbevegelser representert. For eksempel har norsk LO kontor vegg i vegg med den engelske fagbevegelsen TUC.

– Dette gjør at det blir lett å knytte kontakter til de andre Loene, sier Sanden. Hvis han skal vite hvem i svensk LO som arbeider med tjenestedirektivet, kan han bare snakke med svenskene i huset som gir ham rett navn

– Det er mye enklere enn om man skulle gått gjennom et sentralbord i Stockholm. Brussel har blitt verdens faglige knutepunkt, mener han.

Men det er ikke til å komme bort i fra at EU er Brussel-kontorets hovedfokus.

– EU har forandret seg enormt i de 20 årene jeg har vært her. Da jeg kom var det grunnlaget for EU eller EF som det fortsatt het, Enhetspakten. Så kom Maastricht, Amsterdam og nå senest den nye grunnloven for EU. Fire traktatsendringer på 20 år er mye, og alle har ført til utvidelse av EUs område.

– Hvis jeg da jeg kom her i 1991 hadde sagt at Bulgaria skulle bli medlem av EU før Norge så hadde jeg blitt bedt om å ta meg et år fri for å roe meg litt ned. Euroen er innført og utvidelsene mot øst først i 2004 og seinere med Romania og Bulgaria har ført til enorme endringer, sier Sanden.

Han mener at EU fra å være en eksklusiv rikmannsklubb har utviklet seg til en union med enorme forskjeller.

– Bare sammenlign forskjellen på inntekt mellom Luxembourg og Bulgaria.

– Bør Norge bli medlem av EU?

– EU klarerer seg godt uten Norge og vi klarer oss godt med EØS-avtalen. Det er ingen grunn til å endre på dette, sier Sanden overbevisende.

– Hvordan er kontakten med de andre norske i Brussel?

– Vi har mye kontakt med den norske EU-delegasjonen og en rekke organisasjoner som KS og NHO, men også regionene har kontor. Alle norske har det samme problemet med å få tilgang til informasjon. Derfor deler vi den informasjonen vi får, forklarer han. Sanden sammenligner Brussel med et informasjonsmarked der varen er informasjon og vurderinger.

– Hva er det viktigste spørsmålet dere jobber med på Brussel-kontoret nå?

– Det er krisa og tiltakene som kommer i forbindelse med den. Her har EU og regjeringene kommet med ensidige tiltak som er satt i gang uten at partene i arbeidslivet har vært med på drøftinger. For eksempel har noen land bare satt opp pensjonsalderen uten diskusjon. Det som er viktig i denne sammenhengen er at dette er en overgang fra et trepartssamarbeid til politisk diktat, forklarer han, og legger til at en ser rundt seg at det er store angrep på velferdsstaten som har blitt tatt som en selvfølge etter den andre verdenskrigen.

LO-Aktuelt snakker med Sanden på telefonen mens han er i Sveits. Norsk LO har hatt en delegasjon i Geneve som blant annet har møtt sveitsisk LO.

– Vi hadde en svært interessant gjennomgang av situasjonen i Sveits og Norge.

Sveits er formelt sett ikke med i EØS. De forhandler direkte med EU hver gang det kommer et nytt direktiv. Nei-sida har trukket fram Sveits som et eksempel som Norge kunne følge som et alternativ til EØS-avtalen.

– Men de er nødt til å innføre nesten alle direktivene EU kommer med. Blant annet er tjenestedriektivet innført. De sliter med de samme problemstillingene som vi gjør, sier Sanden.

– Hvem er den viktigste europeeren, spør vi og forventer til svar et eller annet EU-navn.

– De viktigste europeerne er Luther som oversatt Bibelen slik at vanlige folk kunne skjønne hva som sto der. Det er Gutenberg som begynte å trykke den slik at det ikke lenger bare var de som hadde tilgang til håndskrevne tekster som kunne lese Bibelen, og det er Grundvig som startet folkehøgskolen for vanlige folk slik at de kunne lære å skrive og lese. Det er en forutsetning for at vanlige folk kan delta i samfunnet. Har du tenkt over det, spør Sanden.

Og nei, det hadde vi egentlig ikke gjort.