YS og Akademikerne mot Frp
LO er ikke alene om å mene at Fremskrittspartiet går til angrep på faglige rettigheter. Både YS og Akademikerne her helt klare på at Frp ikke er de fagorganisertes parti.
stig.christensen@lomedia.no
Unios leder Anders Folkestad var ikke tilgjengelig for kommentar i formiddag på grunn av meklingen i offentlig sektor, men det er helt åpenbart at Unio er på kollisjonskurs med Fremskrittspartiet i spørsmål som midleritidig ansettelser og kollektive tariffavtaler.
– Frps program kan leses som at de er mot kollektive tariffavtaler. De ønsker at avtaler inngås lokalt i størst mulig utstrekning. Jeg leser det videre som om retten til å være uorganisert er sterkere enn retten til å være organisert, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim til LO-Aktuelt.
Han forteller at de ble invitert til høring om Frps prinsipp- og handlingsprogram. YS er svært skeptisk til det som har med arbeidslivet å gjøre.
Omgår vanskelige spørsmål
At de nå har delt opp programmet i et prinsipprogram og et handlingsprogram mener han er en sleip måte å komme rundt en del vanskelige spørsmål på. Særlig hvis man legger prispipprogrammet til grunn, er Tore-Eugen Kvalheim bekymret på fagbevegelsens vegne. Han mener de i sak etter sak tar arbeidsgivernes standpunkt, ikke arbeidstakernes.
– Frp mener fagbevegelsen har for mye makt, noe jeg stiller meg undrende til, sier YS-lederen. Han mener kollektive avtaler og den norske modellen er noe som har gitt styringsmuligheter.
– Med Frps politikk mister man dette styringsgrepet. På meg virker det som de vil rasere den norske modellen, sier han.
Deltid og midlertidig YS-lederen går videre ut mot partiets holdninger til deltid – heltid og midlertidige ansettelser.
– Partiet vil gjøre det lettere for bedrifter å ha midlertidig ansatte?
– Ja, og her viser de igjen at de velger arbeidsgiversidens interesser framfor de ansatte. De avslører seg når man ser på den konkrete arbeidslivspolitikken, mener han.
– Hva med pensjon? ABC-nyheter skriver i dag at offentlig ansatte ikke får noe støtte av Siv Jensen og Frp i den meklingen dere nå er inne i.
– Det er vanskelig å få fått på dem her som i andre vanskelige spørsmål. De har helt andre forslag og har på mange måter meldt seg ut av debatten, mener YS-lederen.
Akademikerne
Leder i Akademikerne, Knut Aarbakke, mener Frps tilnærming til arbeidslivet er å hoppe bukk over sentrale spilleregler. Han mener partiet er helt på jordet når de vil at foreldre skal ansette lærere og at FAU skal ha arbeidsgiveransvar.
– Det er brudd på alt som heter ordinære spilleregler, mener Aarbakke som har vanskelig for å si noe positivt om Fremskrittspartiets arbeidslivspolitikk.
– De mener nærmest at friheten skal være grenseløs, men det er en grunn til at man har kjempet fram spilleregler i arbeidslivet, ikke minst arbeidsmiljøloven. Knut Aarbakke mener Frp skiller seg radikalt ut med angrep på disse spillereglene.
Angriper norsk tradisjon – Det er et markert angrep på den norske modellen, noe jeg tar sterkt avstand fra, sier lederen for Akademikerne som viser til Frp kun har oppslutning fra tre – fire prosent av organisasjonens velgere.
– Frp vil gjøre det lettere for bedrifter å ha midlertidig ansatte. Kommentar?
– Vi mener det er feil vei å gå. Det er for mange midlertidig ansatte, særlig i offentlig sektor, så vi ønsker å gå motsatt vei, sier Aarbakke.
– Oppfatter du Frp som et parti som er genuint opptatt av fagbevegelsen og deres interesser?
– Nei, det ligger i hele deres liberale eksperiment. De går for et brudd med norske tradisjoner med en sterk fagbevegelse.
– Frp har kommet med forslag om å kutte bevilgningene til Arbeidstilsynet med 50 millioner?
– Det er uttrykk for den samme liberalismen, men samtidig litt rart. Ta skjenkebevillinger: Frp er for liberale skjenkevedtekter, men når vedtektene først brytes, vil de ha skarpe reaksjoner. For å få til det må man jo ha et kontrollapparat.
– Opplever du at Frp nå «pusser fasaden» før valget?
– Der tror jeg de er i samme båt som de andre partiene i et valgår.
Stort sett vedtatt
LO-Aktuelt fikk i dag beskjed fra Frps partikontor at forslaget til prinsipprogram ble vedtatt med to endringer, nemlig aktiv dødshjelp og at en setning om 12-årig grunnskole ble tatt ut. Det var flere endringer i forslaget til handlingsprogram, men ingen store politiske forandringer, etter det LO-Aktuelt forstår.