Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

– Det var hyggelig å komme til sine egne, spøkte leder i Fremskrittspartiet, Siv Jensen, da hun åpnet diskusjonen. Men det var ikke noen tvil om at det var Arbeiderparti-leder Jens Stoltenberg som hadde flest tilhengere i salen. Ordstyrer Gudmund Hernes ga de to innlederne ros for å ha ført politikk inn i valgkampen. Han sa at stortingsvalget vi står foran er et veivalg.

Mens Hernes mente det er stor forskjell mellom de to, brukte Siv Jensen brukte mye energi for å minimalisere forskjellen. Hun understrekte at Fremskrittspartiet var for de nasjonale reguleringene som eksisterer for å stoppe den internasjonale finanskrisa, men hun etterlyste de strengere internasjonale reguleringer.

– Det vi er uenige om er graden av reguleringer, mente Frp-lederen.

Stoltenberg mente at det nå viser seg nødvendig med en aktiv stat.

Medkonjunkturpolitikk

– Forskjellen mellom Frp og oss er at vi ønsker å bruke mye penger nå som motkonjunkturpolitikk. Frp er for å bruke mye penger hele tida. Dette kalles medkonjunkturpolitikk, sa Stoltenberg.

Han mente at et av problemene med å diskutere med Frp er at de forandrer standpunkt hele tida, ikke bare fra debatt til debatt, men også i den enkelte debatten. Derfor brukte han å ha med seg Frps partiprogram i debattene. Han mente at det Jensen sa om reguleringer ikke var til å tro, og siterte programmet: «Hovedmålet (for Fremskrittspartiet er) sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep.»

– Reguleringer er offentlige inngrep, og det er Frps hovedmål å kjempe i mot. Dette er et angrep på den nordiske modellen, sa Arbeiderparti-sjefen.

Hernes påpekte at andremann på Frps liste i Oslo, Christian Tybring-Gjedde, hadde gått hardt ut mot kollektive avtaler. Han har blant annet uttalt at kollektive avtaler er idioti.

Uenig

– Nei, det er jeg ikke enig i, men jeg nyanserer det litt, sa Jensen, og høstet humring fra salen.

– Det er fullt mulig å respektere grunnlaget for dagens avtaler i arbeidslivet og som er gunnlaget for lønnsdannelsen i samfunnet. Det ligger betydelige avtaler som man ikke opphever med et pennestrøk. I tillegg ønsker vi større grad av fleksibilitet, sa Jensen.

Stoltenberg gjentok da at noe av problemet med Frp er at de ikke bare forandrer mening fra debatt til debatt, men også i den samme debatten. Han siterte igjen fra programmet:

– Arbeids-, lønns- og ansettelsesavtaler fungerer best dersom disse oppnås ved enighet mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne i den enkelte bedrift. Et slikt system vil bidra til at bedrifter bedre tilpasses opp- og nedgangstider. Det vil også være i de ansattes interesse å bidra til sikring av arbeidsplasser i Norge gjennom midlertidige endringer av lønns- og arbeidsbetingelser.[…] Et fritt arbeidsmarked fungerer imidlertid ikke godt så lenge monopollignende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakere og arbeidsgivere, siterte Stoltenberg fra Frps program før han fortsatte.

– Det er en ærlig sak å mene dette, men jeg er uenig. For dette er hovedsaken når det gjelder lønnsutgjevning, sa han og pekte på at Norge er det landet i verden med de jevneste inntekte. Han mente at de kollektive avtalene var årsaken til det.