Utviklingslandene redder verden
Gamle sannheter og maktforhold står for fall. Om fem år vil «utviklingslandenes» økonomi være større enn de «utviklede landene».
– Utviklingslandene har kommet for å redde verdensøkonomien. De er de nye vekstlokomotivene, som vil føre den globale veksten videre mens høyinntektslandene stagnerer, mener Otaviano Canuto, Verdensbankens visepresident for fattigdomsreduksjon og økonomisk styring.
Canuto har redigert boken The Day After Tomorrow: A Handbook on the Future of Economic Policy in the Developing World som nylig ble utgitt av Verdensbanken.
Boken slår fast at nesten halvparten av veksten i verdensøkonomien i dag kommer fra utviklingsland. Disse landenes økonomier ventes å være større enn de utviklede landenes innen 2015.
Det er det fem grunner til:
Teknologioverføring skjer fortere enn tidligere, som følge av blant annet økt handel og investering, og fordi informasjons- og kommunikasjonsteknologi har blitt billigere og mer utbredt.
En voksende middelklasse i utviklingslandene skaper etterspørsel som fungerer som en innenlandsk katalysator for vekst.
Det foregår mer økonomisk samhandling mellom sør og sør. Produksjonskjeder går på tvers av landegrensene, og mange handelshindre mellom utviklingsland har blitt bygget ned.
Høyere råvarepriser kommer mange utviklingsland til gode, samtidig som inntektene blir bedre håndtert enn tidligere.
Det er bedre makroøkonomisk styring i utviklingslandene enn før.
Ekko fra IMF
Det samme budskapet kunne høres da Det internasjonale pengefondet (IMF) nylig la fram sin halvårige rapport om tilstanden i verdensøkonomien. Mens de nye vekstøkonomiene i Asia og Latin-Amerika fosser framover, henger de rike landene etter, lød omkvedet.
Samtidig understreker IMF at utviklingen i utviklingslandene og industrilandene fortsatt er gjensidig avhengig av hverandre, fordi en stor del av den veksten i de framvoksende økonomiene kommer fra eksport til vestlige land. Men i takt med at den innenlandske middelklassen i utviklingslandene vokser, blir denne avhengigheten mindre.
På- og avkobling
Fordi fattige land eksporterer til markedene i rike land, har økonomiske sykluser i rike og fattige land pleid å følge hverandre tett. Det så man også i fjor, da finanskrisa spredde seg fra rike til fattige land. Da vestlige banker strammet inn lånebetingelsene og forbrukerne tok en pause i forbruksjaget, førte det til at gruvearbeidere i Sør-Afrika og fabrikksansatte i Kina mistet jobben. Veksttakten i utviklingsland falt markant i 2009.
Men selv om de sykliske svingningene henger sammen, har utviklingslandene opplevd en systematisk høyere vekstrate gjennom hele 2000-tallet. Utviklingslandenes økonomier vokste omtrent like fort som i de rike landene fram til midten av nittitallet, men vokser nå vesentlig raskere. Finanskrisen slo også svakere inn i Asia, Afrika og Latin-Amerika enn i Europa og USA.
I Verdensbank-språk: selv om man fremdeles har en «syklisk kopling» mellom fattige og rike land, har det skjedd en «trendmessig avkopling» i de underliggende vekstratene. Utviklingslandene drar fra.
Ny relevans
De rikeste landene i verden har derimot sunket ned i offentlig gjeld og budsjettunderskudd. Velferdsstatene vakler under vekten av eldrebølgen, samtidig som milliarder har blitt pøst inn i redningsaksjoner for finansnæringen og krigføring i Irak og Afghanistan.
Selv når midlertidige krisetiltak blir avsluttet, anslår verdensbankene at G20-landenes gjeld vil nå 118 prosent av deres bruttonasjonalprodukt innen 2014.
Den økonomiske veksten er i ferd med å hente seg inn, men uten at det skaper flere arbeidsplasser.
IMF anslår at 210 millioner mennesker i verden er arbeidsløse i dag, 30 millioner flere enn i 2007. I land etter land forsøker statsledere å få aksept for smertefulle nedskjæringer i velferdstjenester.
Dermed kan det bli utviklingslandene som kommer til redningen for de rike og blir den nye motoren i verdensøkonomien. I stedet for utviklingsland, vil «nylig utviklede» land være en riktigere betegnelse å bruke for mange, mener Verdensbanken.
– Utviklingslandenes økonomiske horisont er lovende, mener Marcelo Giugale.
– Når veksten i verdensøkonomien finner en ny balanse vil utviklingslandene få en ny relevans. Det vil også endre deres politiske agenda. Jevnt over vil den økonomiske styringen være sterkere, myndighetene vil være bedre, og begynnelsen på slutten for fattigdommen vil være innen rekkevidde, tror han.
I Afrika sør for Sahara kan syv til ti millioner mennesker ha blitt skjøvet tilbake i fattigdom som følge av finanskrisa. Likevel opplever regionen rask økonomisk vekst. Dette kan fortsette, men regionen har utfordringer knyttet til infrastruktur, arbeidsplasser, styresett og avhengighet av bistand, mener Verdensbanken.
Østasia og stillehavslandene fører an ut av krisa, men har store utfordringer knyttet til økonomisk integrasjon og klimaendringer. Verdensbankens oppskrift for mellominntektsland som Indonesia, Malaysia, Filippinene og Thailand er å ekspandere den hjemlige middelklassen og tjenestsektoren, mens lavinntektsland som Kambodsja, Laos og Vietnamrådes til å legge til rette for mer handel.
Øst-Europa og Sentral-Asia bla hardere rammet av finanskrisa enn noen annen region. Mange av framskrittene som har funnet sted det siste tiåret ble tapt som følge av dette.
I Latin-Amerika ble åtte millioner gjort fattige som følge av krisa. Likevel ble krisa håndtert bedre enn tidligere kriser, og regionen ligger godt an til rask og vedvarende økonomisk vekst, mener Verdensbanken.
I Midtøsten og Nordafrika ventes 2,6 millioner flere fattige innen 2011, og utstrakt arbeidsløshet er et vedvarende problem. Gulflandene vokser som følge av høye oljepriser og en mer stabil finanssektor, men landene har mye å tjene på å inkludere flere kvinner i økonomisk aktivitet og åpne for flere private entreprenører.
Sør-Asia sto bedre imot krisen enn noen annen region, men fremdeles lever 600 millioner mennesker under fattigdomsgrensa i regionen. Utfordringen er å gjøre den økonomiske veksten bærekraftig og inkluderende.
I Afrika sør for Sahara kan syv til ti millioner mennesker ha blitt skjøvet tilbake i fattigdom som følge av finanskrisa. Likevel opplever regionen rask økonomisk vekst. Dette kan fortsette, men regionen har utfordringer knyttet til infrastruktur, arbeidsplasser, styresett og avhengighet av bistand, mener Verdensbanken.
Østasia og stillehavslandene fører an ut av krisa, men har store utfordringer knyttet til økonomisk integrasjon og klimaendringer. Verdensbankens oppskrift for mellominntektsland som Indonesia, Malaysia, Filippinene og Thailand er å ekspandere den hjemlige middelklassen og tjenestsektoren, mens lavinntektsland som Kambodsja, Laos og Vietnamrådes til å legge til rette for mer handel.
Øst-Europa og Sentral-Asia bla hardere rammet av finanskrisa enn noen annen region. Mange av framskrittene som har funnet sted det siste tiåret ble tapt som følge av dette.
I Latin-Amerika ble åtte millioner gjort fattige som følge av krisa. Likevel ble krisa håndtert bedre enn tidligere kriser, og regionen ligger godt an til rask og vedvarende økonomisk vekst, mener Verdensbanken.
I Midtøsten og Nordafrika ventes 2,6 millioner flere fattige innen 2011, og utstrakt arbeidsløshet er et vedvarende problem. Gulflandene vokser som følge av høye oljepriser og en mer stabil finanssektor, men landene har mye å tjene på å inkludere flere kvinner i økonomisk aktivitet og åpne for flere private entreprenører.
Sør-Asia sto bedre imot krisen enn noen annen region, men fremdeles lever 600 millioner mennesker under fattigdomsgrensa i regionen. Utfordringen er å gjøre den økonomiske veksten bærekraftig og inkluderende.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin