JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

- På lag med de fattige

Filmskaperen Erling Borgen (62) har et brennende hjerte for de svakeste i samfunnet og bruker journalistikken til å formidle urettferdigheten.

Den nye professoren i dokumentaravdelingen på Høgskolen på Lillehammer har laget over 80 dokumentarfilmer. Erling Borgen vært ansatt i noen måneder – og elsker det.

Elevene er dypt konsentrerte når Borgen forteller om den gangen NRK sensurerte dokumentaren hans om norsk våpenindustri og da han kunne bevise for ordføreren i Stavanger at steinene på byens nye Tusenårstorg var håndhugget av arbeidere under elendige vilkår, flere av dem barn. Han er en slags journalistikkens Mor Theresa. Han går løs på urettferdighet og korrupte næringslivstopper uten frykt.

Startet med juletrefest

Borgens aller første journalistiske oppdrag var ikke en sak om kriminelle rederieiere eller barnearbeid i India. Det var en sak om en juletrefest, som han skulle dekke for lokalavisa, Groruddalens Avis.

Erling Borgen flyttet som liten fra Bislett til Veitvet, en av Oslos størst voksende drabantbyer. Da bussen stoppet på Veitvet, ropte bussjåføren «negerlandsbyen neste». Men Borgen elsket Veitvet, for ham var det paradis. Det var også der han for alvor utviklet sin politiske teft og sitt engasjement. Og der han startet sin journalistiske karriere – med å dekke juletrefester.

- Engasjementet blir bare sterkere med åra. Man reiser, ser mer; forstår mer. Etter at jeg sluttet i Dagsrevyen har jeg blitt mye mer politisk aktiv. Jeg deltar i demonstrasjoner for å få slutt på krigen i Afghanistan, til støtte for Wikileaks; ting jeg ikke kunne ha et standpunkt på da jeg jobbet i Dagsrevyen, forklarer Borgen engasjert.

Sluttet i NRK

For det er kanskje først og fremst gjennom Dagsrevyen det norske folk kjenner Borgen. Han jobbet som korrespondent i både Asia og Latin-Amerika. Etter 20 år i NRK ville han gjøre noe annet.

- Jeg spurte om jeg kunne få sluttpakke, men det ville de ikke gi meg. De ville ikke at jeg skulle slutte, humrer han. Han sluttet likevel. Startet opp Borgen Productions A/S. Lagde dokumentarer for Kirkens Nødhjelp. Etterpå har han laget stadig flere; og de har vært stadig mer kontroversielle.

Kampen mot det norske selvbildet

I 2006 gikk Borgen løs på den norske illusjonen om at vi er en snill fredsnasjon. Han ville vise at ledende norske bedrifter tjener penger på krig og elendighet. Resultatet ble «Et lite stykke Norge», en film som førte til at daværende NRK-sjef John G. Bernander stormet gjennom korridorene på Marienlyst og ropte «Stopp dokumentaren til den fredsaktivisten!»

Guantanamo og Aker Kværner

Det var ikke bare våpenprodusentene som fikk så ørene flagret i Borgens dokumentar. Også Aker Kværner ble utsatt for hardt skyts. I dokumentaren hevder Borgen at Aker Kværner ikke bare drev med vedlikehold på den omstridte Guantanamo-basen, men også hjalp til med å bygge selve fengselet og kennelen til torturhundene. Dette er en sak han ikke er ferdig med.

Borgen kan røpe at han i lang tid har intervjuet løslatte Guantanamofanger og drevet annen research for å komme til bunns i hele sannheten om Aker Kværner på Guantanamo. Hva dette vil bli til er ennå ikke bestemt.

- Kan leve med å være supertosk

- Det vil alltid være noen som ikke liker det jeg driver med, som vil forsøke å diskreditere meg. Både jeg og familien er blitt skjelt ut for arbeidet mitt. Men ofte er det akkurat de menneskene jeg ønsker å avsløre som blir sinte.

Borgen er blitt kalt alt fra løgnhals til supertosk. Men, som han selv sier:

- Jeg kan leve med å være supertosk. Jeg vet at jeg har mitt på det rene. Jeg er veldig opptatt av at alt jeg sier skal være sant, og av tilsvarsretten (at folk får ta til motmæle red.anm). Jeg har aldri blitt dømt i Pressens Faglige Utvalg (PFU), forteller professoren stolt.

Ikke bare mediesirkus

Han har ambisjoner om å holde på til han ikke orker mer. Likevel er det også plass til andre ting i Borgens liv.

- Det er mye kultur i min familie. Kona (Agnete Haaland, red. anm) er jo i dag leder av Norsk Skuespillerforbund og blivende sjef for Den Nationale Scene. Vi går mye på teater, og jeg elsker sirkus. Jeg har elsket sirkus siden jeg anmeldte sirkusforestillinger for Arbeiderbladet, sier Erling Borgen entusiastisk, og legger ikke skjul på at han er god venn med direktøren for Sirkus Merano.

Familiemann

I tillegg til å arrangere sirkusparader og å reise land og strand rundt for å få med seg sitt høyt elskede Merano, liker Erling Borgen å koble av med å gå på ski. Dessuten er han en familiemann. Erling Borgen har to barn, datteren Julianne (17) er politisk aktiv, og engasjerer seg i det meste, sønnen på 15 er rockemusiker. Selv vokste Borgen opp i en svært engasjert familie. Moren var pasifist og fredsaktivist.

Ifølge professoren er familien tett og nær. Og i ferier drar de alle sammen på gård på Vestlandet.

- Jeg er privilegert som har den muligheten. Vi elsker å være der, og nyte livet, sier Erling Borgen, og smiler.

Annonse
Annonse