Einar Fjellvik, FriFagbevegelse.no

einar.fjellvik@lomedia.no

I Hellas har skattemyndighetene nå tatt i bruk karttjenesten Google Earth for å kartlegge svømmebassenger rikfolk har anlagt uten å betale skatt for dem.

– En symbolhandling for å demonstrere at også de rikeste må være med å betale for krisa, mener Sotiria Theodoropoulou ved den europeiske fagbevegelsens forskningsinstitutt (ETUI) i Brussel.

Utgiftskutt framfor skatteøkning

Hennes gransking av EU-landenes strategier for å få økonomiene på fote igjen etter finanskrisa, viser et ganske annet totalbilde:

For hver eneste Euro Hellas reduserer sitt enorme budsjettunderskudd, skyldes 75 cent kutt i statlige utgifter og 25 cent økte skatter og avgifter. Standarden i andre EU-land er at omkring 60 % av prisen for finanskrisa og de mange krisepakkene betales gjennom utgiftskutt og 40 % dekkes via skatte- og avgiftshevinger.

Rammer fagbevegelsen hardt

Sotiria Theodoropoulou er alvorlig bekymret over profilen på «etter krisa»-politikken. Den sterke vekten på utgiftskutt betyr lønnsfrys og oppsigelser for offentlig ansatte, og kuttene rammer vanlige folk hardere enn de rike, påpeker hun i en samtale med LO-Tidningen.

Theodoropoulou er også bekymret for fagbevegelsens posisjon i det Europa som nå formes:

– Fagbevegelsen står sterkest i offentlig sektor, og det er her nedskjæringene nå kommer, påpeker hun.

Historisk «velferdsmassakre»

I London kaller generalsekretær Brendan Barber i TUC (britisk LO) den konservative regjeringens sparepakke på 60 milliarder kroner en «velferdsmassakre».

– For første gang i historien vil det vokse opp en generasjon som får dårligere levekår enn deres foreldre, spår han.

Milliardnedskjæringene har en enorm sosial slagside og vil gjøre Storbritannia til et enda mer klassedelt samfunn, hevder Barber i et lengre intervju med dansk LOs nettmagasin, Ugebrevet A4.

Omkring åtte prosent av den britiske arbeidsstyrken er allerede uten arbeid. Blant de unge er en av fem uten jobb.

– Og det er før oppsigelsene i offentlig sektor har begynt, påpeker Brendan Barber.

Da han tiltrådte lovte statsminister David Cameron å kutte en halv million stillinger i offentlig sektor de neste årene for å få økonomien i balanse igjen.

Drømmer om en million i gatene

TUC har brukt vinteren til å planlegge en storstilt og langvarig kampanje for å snu den politiske vinden som førte de konservative og liberaldemokratene inn i regjeringskvartalene. Den første styrkeprøven kommer når TUC arrangerer en nasjonal demonstrasjonsdag lørdag 26. mars. Brendan Barber tror den politiske vinden er i ferd med å snu og drømmer om en oppslutning på linje med demonstrasjonen mot krigen i Irak for noen år siden. Da var over en million mennesker ute i Londons gater.

Krever krisemøte

Også den europeiske fagorganisasjonen DEFS er opprørt over politikken som nå føres. Nylig forlangte den avtroppende generalsekretæren, John Monks, et krisemøte med EUs kommisær for økonomiske saker, Olli Rehn. Bakgrunnen er kravene EU-kommisjonen stiller for å utbetale kriselånene til Hellas og Irland.

Ifølge rapporter DEFS har fått fra de to landene krever EU-kommisjonens utsendinger opptil 12 % kutt i minstelønningene, mindre rigide lønnssystemer, kutt i pensjonsrettigheter og et mer fleksibelt arbeidsmarked. Overfor Irland krever man også at lønningene justeres ned til det som tilsvarer «markedsbetingelsene».

Dette setter inngåtte tariffavtaler ut av spill, det er et angrep på den sosiale dialogen i Europa og et klart brudd med tradisjonen med at partene i arbeidslivet har ansvaret for å forhandle fram lønns- og arbeidsvilkårene, skriver John Monks i brevet til EU-kommisæren.

Press mot Portugal

Også Portugal, som balanserer på raden av å måtte be om kriselån fra EU, har fått klar beskjed om å revidere sin arbeidslovgivning. Ifølge den britiske avisa Financial Times har sjefen for Den europeiske sentralbanken gitt beskjed om at det trengs «strukturelle reformer» innen arbeidsretten om Portugal skal komme seg ut av krisa. Et krav Det internasjonale pengefondet har sluttet seg til. Kredittvurderingbyrået Standard & Poor har truet med å nedgradere landets kredittverdighet dersom det ikke blir gjort mer for å «få fart på arbeidskraftens fleksibilitet og produktivitet».

Portugals sosialdemokratiske statsminister, José Socrates, har foreløpig stått imot:

– Vi skal gjøre det lettere for arbeidsløse å få seg jobb heller enn å gjøre det lettere å gi folk sparken, er hans svar.