Line Scheistrøen/LO-Aktuelt

linesch@lo-media.no

– Mitt råd til arbeidsgivere er at de må se den enkeltes kompetansen og kvaliteter, ikke først tenke på begrensninger eller hinder. Det er jo ikke sikkert det er noen. Mange synshemmede er veldig høyt utdannet. Likevel er det tydeligvis vanskelig for en arbeidsgivere å satse på dem.

Ser litt

Hege Finnset Eidseter er funksjonskonsulent på Deichmanske bibliotek og jobber på filialen på Torshov i Oslo. Hun er synshemmet. Det har hun vært hele livet. Finnset Eidseter ser litt, men er i mange situasjoner blind. Hun er avhengig av flere hjelpemidler i hverdagen, som den trofaste førerhunden Nellik, lese-TV, blindeskrift/punktskrift, pc med forstørrelse og såkalt talesyntese.

Se den LO-støttede kampanjen til Blindeforbundet

For Finnset Eidseter er dette «normalen». Hun lar det ikke begrense håp og drømmer i livet, heller ikke i valg av skolegang, studier og jobb.

– Jeg var vel som alle andre, litt usikker på hva jeg skal bli når jeg blir «stor». Men jeg har altså havnet på biblioteket, sier hun med et smil.

«Det tilgjengelige bibliotek»

Finnset Eidseter forteller at hun jobbet «litt her og litt der», før hun på begynnelsen av 2000-tallet ble en del av prosjektet «Det tilgjengelige bibliotek». Målet var å gjøre biblioteket, fysisk men også tjenestene så tilgjengelige som mulig for alle brukere. Da prosjektperioden var avsluttet, ønsket biblioteket å beholde Finnset Eidseter. Hun er nå fast ansatt.

– Hadde jeg blitt sittende hjemme, kan det tenkes at jeg hadde begynt å tvile på om jeg kunne noe. Men jeg slipper heldigvis det. Jeg har en jobb jeg trives i, som er allsidig, med arbeidsoppgaver som å holde foredrag, fortelle eventyr til barnehager og jeg er med i planene av utformingen av det nye Deichmanske biblioteket, forteller hun.

Hun fikk først tittelen konsulent for funksjonshemmede.

– Men den tittelen var begrensende. Mange av de jeg vil nå, ser ikke på seg selv som særlig funksjonshemmet. Målet er å få biblioteket til å fungere for flest mulig, helst for alle.

Små tiltak gjør stor forskjell

Fortsatt er en av arbeidsoppgavene å gjøre biblioteket tilgjengelig, med tanke på universell uforming av lokaler men også å gjøre tjenesten tilgjengelige. Hun forteller at små ting kan gjøre stor forskjell, og viser for eksempel søyler og glassflater i lokalet som er merket med svart teip slik at folk enklere kan se kontrasten. Sentralt i lokalet står også en lese- TV, et apparat som forstørrer tekst og bilder/ illustrasjoner. Hun veileder gjerne besøkende i bruken.

– Jeg har eldre innom som ved bruk av lese- TV kan lese avisen igjen, eller for første gang får se bilder av barnebarna ordentlig.

– Det er ingen tradisjon i Norge for å sette hjelpemidler i det offentlige rom. Men alle trenger for eksempel å få forstørret noe av og til. Tenk på alle dokumentene med liten skrift. Med mer og mer offentlig informasjon og tjenester kun tilgjengelig på internett er det en forutsetning med universell utforming av disse. Mange vil ha behov for det, mener Finnset Eidseter. Hun tror ikke mangelen på sådan nødvendigvis kommer av vond vilje, men at det handler om å skape bevissthet blant folk.

– For mange er det en stor dørstokk å komme til biblioteket. Når de først våger å komme bør de oppleve at vi har et tilbud til akkurat dem. De skal kunne finne en bok, en film eller tjeneste som passer.

Avhengig av hjelpemidler

Finnset Eidseter er avhengig av hjelpemidler for å få jobben gjort. Viktige hjelpemidler er den tidligere omtalte lese-TVen, og på datamaskinen har hun leselist for punktskrift, forstørrelsesprogram og talesyntese (en stemme som leser tekst på skjermen).

– Jeg hadde heldigvis ikke store problemer med å få hjelpemidler. Det er så lenge siden, men jeg husker det gikk fortere enn forventet. Nå er det snart på tide å fornye utstyret, så vi får se hvordan det går. Det hender at man må stå på og mase litt, men det gjør jeg!