Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

I matvarekjedene er det skyhøye lederlønninger, mens de ansatte tjener svært dårlig. Styrkeforholdet mellom partene går til de grader i favør av arbeidsgiversiden. Aftenposten skrev i forrige uke om de enorme lederlønningene i matvarekjedene, samtidig som de ansatte har få eller ingen representanter i styrene. «De ansatte i NorgesGruppen, som blant annet eier Kiwi og Meny, har krav på tre styreplasser i konsernet. De har ingen», skrev avisen fredag.

Seks ledere i matvarekjedene fikk utbetalt 39 millioner i lønn og bonus i fjor, mens gjennomsnittlig lønn for Kiwi-ansatte er 300 000 kroner.

NorgesGruppen

Hanne Beate Halvorsen er konserntillitsvalgt for Meny- og Ultra-ansatte med tariffavtale. Selv jobber hun i en Meny-butikk i Vestfold, eid av NorgesGruppen. I denne butikken er de fleste faste med stillingsandel på mellom 40 og 100 prosent organisert. I tillegg fins det en del skoleelever på deltid.

Selv er Halvorsen styrerepresentant i Meny i Vestfold/Telemark, men hun ønsker også at de ansatte skal komme inn i styret på toppnivå, nemlig i Norgesgruppen . Dette er det særlig et par tillitsvalgte i matvaredistributøren Asko, også en del av NorgesGruppen, som jobber med.

– Klubben i Asko har da også tatt kontakt med oss for at vi skal stille felles krav om ansatterepresentanter i styret, sier Hanne Beate Halvorsen til LO-Aktuelt.

Omstendelig prosess

Konserntillitsvalgt Reidar Olsen i Asko-konsernet sier at det å kreve styreplass er en lang og omstendelig prosess. Allerede før jul i fjor skrev han brev med ønske om en plass i styret i NorgesGruppen. Det førte ikke fram og han utformet et brev med tanke på Bedriftsdemokratinemnda, som avgjør slike spørsmål. Nå velger han å mobilisere bredere blant de tillitsvalgte innen NorgesGruppen før det eventuelt blir aktuelt å sende brev til nemnda.

– Vi sender nå et brev til alle tillitsvalgte i Asko-selskapene med krav om styreplass, som vi håper alle skriver under på. Også konserntillitsvalgt Hanne Beate Halvorsen vil få dette brevet, slik at kravet kommer fra alle organiserte i NorgesGruppen.

– Regner du med at dere vil oppnå plass i styret før jul?

– Vi møtte såpass sterk motstand i forrige runde at jeg ikke tør si noe sikkert om det. Men hvis vi ikke får positiv respons, må vi skrive til Bedriftsdemokratinemnda, så får de avgjøre det, sier Reidar Olsen. Han understreker at det er i styret i NorgesGruppen de viktige avgjørelsene tas.

Motvilje?

Konserndirektør for HR og samfunnskontakt, Per Roskifte i NorgesGruppen mener selskapet følger aksjelovens bestemmelser om styrerepresentasjon.

– Vi har i dag ni ansatterepresentanter i Asko-selskapene og flere HK-tillitsvalgte med på detaljsiden, sier Roskifte. Han viser til at det er dialog med både Handel og Kontor og Transportarbeiderforbundet om saken.

– Er det en tvist om forståelsen av aksjeloven og de ansattes rett til å sitte i styret?

– Tvist er et for sterkt ord. Vi har ikke avvist noe, men er i en dialog med partene om saken. Foreløpig er ikke de ansattes synspunkter tatt til følge. Roskifte viser til at det skal være et møte mellom forbundsleder Sture Arntzen i Handel og Kontor og konsernsjef Sverre Leiro i oktober. Han legger til at selskapet ikke har noen prinsipiell motstand mot å ta inn ansatte i styret.

– Hvis det fortsatt er uenighet, må saken spilles inn for Bedriftsdemokratinemnda, sier Per Roskifte.

Lav organisasjonsprosent

Ifølge Erling Hagen i Handel og Kontor ligger mye av problemet i lav organisasjonsprosent. Mens man har operert med en organisasjonsprosent på 20 i handelen generelt, mener han at andelen organiserte i matvarehandelen trolig ligger helt nede på 10 prosent. Noen full oversikt fins ikke.

Så lenge maktforholdene er så skjevfordelt i bransjen, blir det lav lønn og dårlig representasjon for arbeiderne.

– Aksjelovens intensjoner med at ansatte skal sitte i styret er at vedkommende skal være en representant for de ansatte. Da må han eller hun ha et apparat i ryggen, et klubbstyre å diskutere med. Det igjen avhenger av at en stor gruppe er organisert, mener Erling Hagen.

Rekruttering viktig

En stor utfordring i bransjen er å få til en samordning av tillitsvalgtarbeidet med landsomfattende klubber eller konsernklubb. Noen kjeder er preget av franchisevirksomhet, som i Rema 1000, der hver kjøpmann driver egen virksomhet mot en avgift til kjeden. Med mange hundre butikker og dermed også mange hundre AS`er blir det vanskelig å få til effektiv organisering og tariffavtaler.

Reidar Olsen er helt enig i at høy organisasjonsprosent er avgjørende.

– Grossistdelen er bedre organisert, sier Olsen som regner med at den ligger på 50 – 60 prosent i hans bransje.