Håvard Sæbø

has@lomedia.no

– Lærlingene er ofte i et avhengighetsforhold til kjøkkensjefen. Det fører til at de føler seg forpliktet til å jobbe lange vakter – uten å få kompensasjon, sier leder av Oslo Servitørforening, Tore Skjelstadaune, til Magasinet for fagorganiserte.

– Tenk deg en 17-åring fra ei bygd i Nord-Norge som kommer til Oslo for å jobbe som lærling. Arbeidsgiver er behjelpelig med å skaffe hybel og ordne alt det praktiske som følger med det å flytte til et nytt sted. Ofte har de ikke venner eller økonomi til å ha et sosialt liv utenfor jobben, sier Skjelstadaune.

Utnyttes

De tillitsvalgte hevder at lærebedriftene i Oslo og Akershus bevisst rekrutterer lærlinger med adresse langt unna hovedstaden. Lærlingene mangler et sosialt nettverk, og kan stå til arbeidsgivers disposisjon 24 timer i døgnet. – Når vi er ute på lærlingpatrulje, hører det med til unntakene at lærlingene sier at alle forhold er bra på arbeidsplassen, sier leder av Oslo og Akershus hotell- og restaurantarbeiderforening, Birgit Tandberg.

– Mange jobber 12-14 timers vakter uten kompensasjon, fortsetter hun. I vinter patruljerte de utestedene i Oslo og intervjuet 33 lærlinger. Resultatet var nedslående:

– Ulovlige vaktlister med 8 dagers jobbing i strekk.

– Ingen matpauser. De blir trukket for kostpenger, men må spise før eller etter vakt.

– Mye overtid uten kompensasjon.

– Seksuell og språklig trakassering.

– Ikke tid til å føre opplæringsbok.

Kutte ut lærlingordninga?

Nestleder i hotell- og restaurant arbeiderforeningen, Randi Stenseth, fulgte opp intervjuene med en rapport som gikk til tillitsvalgte og hovedverneombud ved de enkelte lærebedriftene.

– Fra en restaurant fikk vi et langt svarbrev hvor de både innrømmet og unnskyldte kritikkverdige forhold vi hadde påpekt. De var uenige i vår påstand om at lærlingene utnyttes som billig arbeidskraft, og avsluttet brevet med at Fellesforbundets påstander ikke motiverte til videre satsing på lærlinger, sier hun.

– Det er kanskje like bra, kommenterer Tore Skjelstadaune.

Det er muligens på tide at skolen tar over fagutdanningen innen vår bransje. En ordning med to dager på skolen og tre dager i bedrift, ville sikret en bedre kvalitet i opplæringen, mener han.

Hvor er kontrollen?

Det er Utdanningsetaten og opplæringskontorene som har ansvaret for oppfølging og tilsyn av lærlingene ute i bedrift, men de tillitsvalgte mener kontrollen er for dårlig.

– Vi er skuffet over at de er mer opptatt av å skaffe lærlingplasser, enn å følge opp lærlingene under læretiden. Det er ikke vi som fagforening som skal gjøre en jobb som er pålagt offentlige organer, mener de.

Nestleder Svein Frode Pettersbakken i servitørforeningen, kan ikke huske at Utdanningsetaten var på besøk de årene han jobbet som servitør.

– Jeg vet for eksempel om flere tilfeller i bransjen hvor overordnet med lærlingansvar hadde et forhold til dem som var under opplæring. Hvis en lærer ved en skole hadde gjort det samme, ville det fått alvorlige konsekvenser.Birgit Tandberg mener at det er en ukultur i hele bransjen, som gjør at lærlingene presses for hardt.

– Kjøkkensjefer har også vært lærlinger. Som sjef viderefører de det samme regimet de var utsatt for i læretida, sier hun.