Krevende likelønnsmodell
Fafo-forsker Torgeir Aarvaag Stokke mener årets likelønnsmodell i frontfagene var god for å selge oppgjøret, men den er arbeidskrevende.
stig.christensen@lomedia.no
Forbundsleder Arve Bakke har tidligere gått offensivt ut og «solgt» denne delen av oppgjøret med at modellen virker meget godt, at et medlem fikk en økning på 33 000 kroner og at «tusenvis av arbeidsplasser nå har diskutert likestillingsspørsmål for å få tak i 50-øringen».
Gruppenivå
Fafo-forskeren mener en slik modell krever arbeid, blant annet med lokal lønnsstatistikk.
– En stor del av de kjønnsbaserte lønnsforskjellene er strukturbasert, sier han. Det vil si at man ikke løser dem ved å plukke ut enkeltindivider, men må gå på grupper.
– Det er tøffere å få gjort noe med det, mener han.
– Du sier årets modell var god for å selge oppgjøret. Betyr det at modellen som sådan ikke fungerer noe særlig, etter din mening?
– Jeg tror modellen kan være en vekker, men at den må evalueres skikkelig. Aarvaag Stokke mener det trengs tid for at den skal fungere, og at det kan bli en bedre innretning neste gang.
Må oppsummere
Likelønnskommisjonen, der også Aarvaag Stokke satt, foreslo at partene i privat sektor setter av penger til lavlønns- og kvinnepotter i forhandlingene. Slike potter vil ikke påvirke de totalte rammene, heter det, men vil uansett innebære en omprioritering mellom kvinne- og mannsdominerte grupper i privat sektor.
– Er årets oppgjør uttrykk for det dere foreslår her?
– Ja, det er en variant av det. Men jeg mener det i tillegg er viktig med opplæring på dette området og evaluering. Stokke mener ikke minst et slikt tillegg vil fungere i kombinasjon med lavlønnstillegg sentralt.
– Problemet er at arbeidsgiverne er motvillig til slike sentrale lavlønnstillegg, sier han.
Kvinnegrupper
I spørsmålet om å gi tillegg til hele grupper, trekker han fram et annet moment, nemlig at det fins en lov mot lønnsdiskriminering.
– Hvis man gir en gruppe med 60 prosent kvinner lønnstillegg, må også de 40 prosent menn få det, sier han.
Dette er nettopp et av tiltakene i statlig sektor, der hele 200 millioner av justeringspotten er reservert tiltak som i hovedsak skal tilgodese stillingskoder med mer enn 60 prosent kvinner og hvor flertallet har 3-årig utdanning eller mer.
Stokke påpeker at man kan gå inn og løfte grupper og stillinger, men at man kunne lagt lista langt høyere, for eksempel grupper med 80 prosent kvinner og 20 prosent menn, eller 90 – 10.
– Jo høyere, jo bedre, mener Stokke.
Under lønnsoppgjøret i vår ble det satt av 50 øre i timen til lokale lav- og likelønnspotter.
De lokale partene fikk frist til 1. juli med å kartlegge lønnsforskjeller internt i bedriften.
«Partene lokalt skal gjennom forhandlinger bruke denne potten til å rette opp skjevheter som måtte være på bedriften, og som skyldes forskjellsbehandling på grunn av kjønn», heter det i meklingsforslaget for frontfagene.
«De deler av lav- og likelønnspotten som ikke benyttes til å rette opp eventuelle skjevheter, fordeles med like store beløp per time per ansatt», heter det videre i meklingsforslaget.
De samme formuleringene finnes i forhandlings- og meklingsforslagene for de øvrige overenskomstene til Fellesforbundet.
Flere saker
De lokale partene fikk frist til 1. juli med å kartlegge lønnsforskjeller internt i bedriften.
«Partene lokalt skal gjennom forhandlinger bruke denne potten til å rette opp skjevheter som måtte være på bedriften, og som skyldes forskjellsbehandling på grunn av kjønn», heter det i meklingsforslaget for frontfagene.
«De deler av lav- og likelønnspotten som ikke benyttes til å rette opp eventuelle skjevheter, fordeles med like store beløp per time per ansatt», heter det videre i meklingsforslaget.
De samme formuleringene finnes i forhandlings- og meklingsforslagene for de øvrige overenskomstene til Fellesforbundet.
