Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

I filmen «Norske byggeklosser» udødeliggjorde Rolf Wesenlund den klassiske bygningskontrolløren. Siden kontrolløren ikke fikk smøring av byggherren, slo han hull i en gipsplate med et karateslag og ropet «Mazda Toyota!».

Denne typen bygningskontrollører gikk i grava med bygningsloven som ble vedtatt i 1985.

Da ble egenkontrollregimet innført og den offentlige byggekontrollen på byggeplassene ble avskaffet. Det var ikke lenger noen offentlig kontrollør som skulle varsles om isolasjonstykkelse i veggene og som inspiserte membranen i badegulvet før støping.

Fra 1985 fram til i dag har det vært opp til utførende entreprenør eller håndverker selv å dokumentere hva som er gjort. Dette har blitt kalt et egenkontrollsystem og er innført som kontrollsystem i de aller fleste bransjer.

En versjon av dette er internkontrollen hvor alle bedrifter er pålagt å dokumentere hvilket forhold de har til lover og forskrifter bedriften kommer i berøring med.

Et slikt system bygger på tillit, og er åpenbart mer effektivt og ressursbesparende, når det fungerer.

Men systemet har en prislapp. Statens byggtekniske etat oppgir til NRK at det på nye bygg forekommer feil for 12 milliarder kroner hvert år, 76 prosent av feilene kommer fra fuktskader. Ofte fordi våtrommene er for dårlig utført.

Regjeringa har nå kommet med forslag om at det skal kreves at en uavhengig kontrollør skal komme å sjekke utførelsen, at det ikke lenger skal være nok å fylle ut papirene om korrekt utførelse.

I en pressemelding fra Kommunal- regionaldepartementet heter det: « Dei nye reglane vil innebere at kritiske faktorar som mellom anna fuktsikring, branntryggleik og konstruksjonar, må kontrollerast av eit profesjonelt og uavhengig kontrollføretak før byggjeprosjektet kan erklærast ferdig. I dag er det føretaka si eige kvalitetssikring (eigenkontroll) som primært gjeld.»

Det var meningen at reglementet skulle trådd i kraft fra i sommer, men Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete har utsatt ikrafttredelsen til 1. juli 2012.

Forslaget om en ekstern kontrollør er i realiteten å gjeninnføre det gamle systemet med byggkontrollør, rett nok med svært begrenset kontrollområde. Det har vært mange kritiske røster mot egenkontrollsystemet, men til nå har det vært fokus på innsparingene ved en smidigere kontroll.

Men en smidigere kontroll er ofte en dårligere kontroll og en ekstrautgift på 12 milliarder i året er mye penger, bare ved å spare inn 10 prosent, har en spart inn 1,2 milliarder kroner. NRK oppga prislappen per inspeksjon til 20 000 kroner*. En slik innsparing vil da kunne dekke 60 000 inspeksjoner i året. Problemet er hvordan regningen skal plasseres.

I pressemeldinga fra regjeringa oppgis det at en slik kontroll vil koste mellom 1000 og 1500 kroner. Da vil innsparingen bli enda større.

Men det er åpenbart behov for et bedre kontrollregime, og tida er inne for en gjennomgang av egenkontrollregimet også på andre områder.

*Jeg slutter aldri å forundre meg over hvordan uavhengige konsulenter tar seg betalt. Hvis en inspiserer ett våtrom i uka vil det gi en inntekt på 1 million kroner i året.