Lene Svenning, HK-Nytt

lene.svenning@lomedia.no

HK-Nytt blir stadig kontaktet av assisterende butikksjefer i ulike butikkjeder etter å ha skrevet om denne gruppa i Kiwi. Ingen av dem fikk overtidsbetaling, på tross av at alle jobber mer enn full stilling. Tillegg for ubekvem arbeidstid var også en saga blott. Nå har Kiwi ryddet opp. Men situasjonen ser ut til å være den samme i andre butikkjeder. Mange får verken overtidsbetaling eller ubekvemstillegg.

De assisterende butikksjefene har også en annen ting til felles: Ingen av dem vil stå fram med navn og bilde. Årsaken de oppgir er at om de gjør det, kan de skyte en hvit pil etter stillingen som butikksjef. For det er det de fleste higer etter.

Livredd

«Ole» er assisterende butikksjef i en Bunnprisbutikk. Han jobber minst 7,5 timer fra mandag til fredag, han jobber annenhver lørdag og enkelte søndager. For dette får han en fast månedslønn på 26.700 kroner. «Ole» får verken overtidsbetaling eller helgetillegg. Dessuten jobber han på alle røde dager, uten å få ekstra betalt for det. Heller ikke ved varetelling får han tillegg i lønna. Hver dag stempler han inn og ut. Men uansett hvor mange timer han jobber, står det alltid det samme timeantallet på lønnsslippen hans: 162,5 timer.

Den assisterende butikksjefen er svært misfornøyd med lønna, men tør ikke ta det opp med sjefen sin.

– Jeg er livredd for at det skal komme ut at jeg har kontakt med dere. Hvis sjefene mine finner det ut, blir det liv, sier han til HK-Nytt.

Ifølge «Ole» er han ikke i en unik situasjon. Alle andre assisterende butikksjefer i kjeden jobber under de samme forholdene, hevder han.

– Lite inspirerende

«Tone» er assisterende butikksjef i en annen Bunnpris-butikk. Hun har den samme fastlønna som «Ole», og får heller ikke overtidsbetaling eller ubekvemstillegg. «Tone» jobber riktignok ikke like mye overtid som før, men det er forventet at hun skal trå til om det kniper.

– Jeg er nok en av de heldige. Det er mange assisterende butikksjefer i kjeden som jobber mye mer enn meg, sier hun.

«Tone» synes det ikke er rettferdig at kollegene hennes jobber uten betaling, og håper at det kan bli en slutt på det.

– Jeg trives veldig godt med jobben min, men jeg synes det er lite inspirerende å jobbe uten å få betalt for det, sier hun.

Ledende og uavhengige?

Loven er klar. Arbeid ut over 40 timer i uka er overtid, og skal kompenseres med betaling, et tillegg på minst 40 prosent av timelønna. Tariffavtalene gir bedre vilkår; arbeid utover 37,5 timer i uka er overtid, og skal kompenseres med et tillegg på 50 prosent eller mer av timelønna. Det finnes imidlertid unntak fra loven. Ansatte i ledende eller særlig uavhengige stillinger har ikke krav på overtidsbetaling.

På et møte i februar informerte Arbeidstilsynet Norgesgruppen, som blant annet Kiwi-kjeden er en del av, om arbeidstidsordningene i loven. De fikk klar beskjed om at Arbeidstilsynet normalt ikke anser assisterende butikksjefer i som ledende eller særlig uavhengige stillinger, sier seniorinspektør Eriksson.

– Med andre ansettelsesvilkår kan assisterende butikksjefer være unntatt arbeidstidsbestemmelsene, opplyser han.

Ikke svar å få

HK-Nytt har gjentatte ganger forsøkt å få tak i representanter fra Bunnpris-kjeden som kan svare på spørsmål om avlønning av assisterende butikksjefer. Det har ikke latt seg gjøre.

Samme situasjon i Statoil

De assisterende daglige lederne på Statoils egendrevne bensinstasjoner får heller ikke overtidsbetaling. Det fremstår som et brudd på loven.

«Elisabeth» har jobbet på en av Statoils 24 egendrevne bensinstasjoner i flere år, de siste tre som assisterende daglig leder. I kontakten hennes står det at hun skal jobbe 37,5 timer i uka. Overtidsbetaling får hun ikke. På vinterstid er det lite overtidsarbeid, men på sommeren kan dagene bli lange med mange kunder. «Elisabeth» får heller ikke tillegg for å jobbe på kvelder, helger og netter. Det er hun lite fornøyd med.

Ikke uavhengig stillin

g «Elisabeth» kan neppe karakteriseres å være i en ledende eller en særlig uavhengig stilling som er unntatt arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. Hun har verken myndighet til å ansette eller si opp folk, og er oppført på vaktlista, i alle fall halve året. Uansett kan hun ikke komme og gå som hun vil, slik ett av vilkårene for å være unntatt er.

«Karin» er assisterende daglig leder i en annen Statoil-stasjon, og får heller ikke ubekvemstillegg eller overtidsbetaling. Hun jobber stort sett på dagtid, og sjelden overtid. Det har «Karin» gitt beskjed til sjefen sin om at hun ikke er interessert i så lenge hun ikke får kompensert for det.

– Forhandlet fram

Pål Heldaas, informasjonssjef i Statoil, er ukjent med at avlønningen av de assisterende butikksjefene i Statoils 24 stasjoner skal være i strid med loven.

– For det første er denne ordningen med at de assisterende butikksjefene ikke får overtidsbetaling, men en høyere fastlønn, forhandlet fram med den de gjelder, sier Heldaas.

– Jeg antar at denne løsningen gjelder fordi det dreier seg om ledende stillinger. Men jeg kan ikke gå inn på detaljene, sier han til HK-Nytt.

Heldaas kjenner imidlertid ikke til hvem som skal ha deltatt i forhandlingene på vegne av de assisterende butikksjefene. Denne gruppa skal ha hatt overtidsbetaling tidligere.

Informasjonssjefen bekrefter at de samme vilkårene gjelder for alle de assisterende butikksjefene på de 24 stasjonene.

Møter Arbeidstilsynet

En time etter at HK-Nytt har tatt kontakt, ringer Heldaas tilbake og opplyser om at selskapet har bedt om et møte med Arbeidstilsynet.

– Vi vil ikke være uenig med Arbeidstilsynet. Dette er nytt for oss, men har de en annen oppfatning om hvordan disse skal lønnes, må vi forholde oss til det.

– Vil dere ordne opp i dette?

– Selvfølgelig. Hvis det er noe å ordne opp i, sier han.

– Vil dere etterbetale overtidsbetalingen?

– Det vil jeg ikke forhåndsprosedere. For oss er det nytt at vi er uenige med Arbeidstilsynet i dette. Nå får vi se hva de sier om dette, sier Heldaas.