Forholdsvis jevn lønnsvekst
Lønnsveksten i fjor var på 3 ¾ prosent, og det var forholdsvis liten variasjon mellom de ulike bransjene ifølge tall fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU).
torgny.hasaas@lomedia.no
<img align="right" src=" http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/03655/L_nnsvekst_09-10_3655329a.jpg" border="0" height="304" width="472"/> Lønnsveksten i fjor var litt lavere enn i 2009 da lønnsveksten var på 4,2 prosent. Industriarbeiderne ligger litt under gjennomsnittet med 3 ½ prosent. De som ligger over gjennomsnittet er finansnæringa og statsansatte.
Leder av TBU, Ådne Cappelen, påpekte at finansnæringa hadde en svært dårlig lønnsvekst i 2009, slik at over to år ville de ligge ganske nær snittet.
For de statsansatte som har en gjennomsnittlig lønnsvekst på 4 ½ prosent er forklaringen på at de ligger over gjennomsnittet, den nye arbeidstidsavtalen for politi- og lensmenn som gir et bidrag på 0,6 prosentpoeng. I tillegg er det omlegging av beregningsmetoden. Til sammen gjør dette at anslagene over lønnsveksten for statsansatte er ganske usikre.
– Dette må vi se nærmere på, sa Cappelen.
Rapporten har ikke gått inn på likelønnsperspektivet, men det er lett å se at ingen av de kvinnetunge yrkesgruppene ligger over gjennomsnittlig lønnsvekst.
NHO-funksjonærene er igjen lønnsvinnere med en lønnsvekst på 4 ¼ prosent. Over år har denne gruppa hatt en betydelig merlønnsvekst sammenlignet de fleste andre.
– Hva tror du kan være årsaken til dette?
– Dette er også et område som vi kan se mer på, men det kan være at det er en endring i gruppa, at den som helhet har fått et høyere utdanningsnivå, og det vi ser er en utdanningspremie, forklarte Cappelen.
LES OGSÅ: Svak vekst i kjøpekraft
TBU legger også fram tall for lederlønnsutviklingen og denne viser store forskjeller fra bransje til bransje. Mens det nesten ikke har vært lønnsvekst i industri og bygg- og anlegg, har direktørene i varehandelen hatt en lønnsvekst i gjennomsnitt på 10,2 prosent. Også her peker finansnæringen seg ut. Ledere av små foretak med mindre enn ti ansatte har hatt en lønnsvekst på 15,1 prosent, mens lønna til lederne av de store finansforetakene har økt med 9,3 prosent.
LES OGSÅ: Lønnsfesten tilbake i finans
TBU peker på at tallene når det gjelder utviklingen av konkurranseevne for norsk næringsliv peker i retning av at Norge har tapt konkurranseevne. For det første har timelønna økt med mer enn konkurransepartnerne. Norske lønninger ligger 50 prosent over de landene vi konkurrerer med. For det andre har den sterke krona svekket konkurranseevnen ytterligere.
– Men dette bildet strider jo mot det vi ser i virkeligheten når det gjelder sysselsetting og faktisk produktutvikling. Samlet sett fremstår disse som bedre enn for mange andre land, sa Cappelen og stilte spørsmålet på engelsk:
LAST NED: TBU-rapporten «Foran inntektsoppgjørene 2011»
– Are we barking up the wrong tree, sa han og brukte bilde på hunden som jager katter, men som blir lurt og bjeffer opp i et annet tre enn der katta er.
Med andre ord satte Cappelen et lite spørsmålstegn ved om TBU bruker de riktige indikatorene for å måle konkurranseevnen.
Utvalget har beregnet utvikløingen i kjøpekraft (reallønn etter skatt) fra 2009 til 2010 til 1 ½ prosent. Dette er lavere enn året før. De har også beregnet overhenget til å være 1 ¾ prosent.
