Odd Harald Røst

I 1981 trådte ordningen med regionale verneombud i kraft for bygg og anlegg. I mai det året oppnevnte landsstyret i Arbeidsmandsforbundet sine første 12 regionale verneombud, som skulle være i aktivitet 1. august.

Tommy Sæther var miljøsekretær i Bygning da ordningen trådte i kraft.

– Jeg kjenner igjen argumentasjonen fra arbeidsgiverne fra den gangen vi kjempet fram regionale verneombud i bygg og anlegg, sier Tommy Sæther

Senere var han medlem av det partsammensatte fondsstyret i mange år.

Nektet å betale da også

– Arbeidsgiverne vegret seg mot å betale slik at regjeringen måtte forskuttere i to år fram til partene fant en løsning. Arbeidsgiverne forsøkte seg med mange krumspring, blant annet ved å ville ta stykkpris ved kontroller. Ordningen møtte også motstand i arbeidstilsynet, som mente at pengene heller burde brukes til statlig tilsyn, forteller Tommy Sæther.

Han minner om at arbeidet med regionale verneombud tok til for alvor i forbindelse med den nye arbeidsmiljøloven, som ble vedtatt i 1977.

Kritikken forsvant

– Merket arbeidstakersiden noe til kritikken mot finansieringen senere?

– Mitt inntrykk er at arbeidsgiverne raskt ble fornøyd med det arbeidet som de regionale verneombudene utførte. Det ga resultater. Heller ikke avgiften på 0,065 prosent av lønna ble gjenstand for særlig diskusjon senere. Pengene ble jo brukt fornuftig av fondsstyret. En rekke prosjekter knyttet til arbeidsmiljøet ble finansiert, der både Fafo og Arbeidsforskningsinstituttet ble engasjert, forteller Sæther.

– Et prosjekt var å forebygge ulykker hos bygg- og anleggsarbeidere fra andre land. De strømmet da til Norge i forbindelse med oljevirksomheten, men hadde liten erfaring i vernearbeid. Andre prosjekt fra min tid var arbeidstidsordninger og bruk av kjemiske stoffer, fortsetter han.

Sæther fortsatte som miljøsekretær og saksbehandler for flere tunge områder i byggfagene da Fellesforbundet ble etablert i 1988.