Anne Siri Renå

- Jeg fatter ikke hvorfor gutter skal ha monopol på trær, jenter kan da også klatre, sier Thorsen.

I anledning LO Stats landskonferanse, og konferansens egen markering av stemmerettsjubileet, forteller Grethe Thorsen om den noe kronglete veien fram til å bli lokomotivfører. Det var så visst ikke maskuline trekk som førte henne inn i dette fremdeles mannsdominerte yrket på tidlig 2000-tall, ei heller en årelang drøm om å kjøre tog.

Som 28-åring sto hun der med fire unger – to av dem et tvillingpar med spesielle behov – uten inntekt og uten ordentlig utdanning.

En dag så hun at NSB søkte etter lokomotivførere og konduktører. Dette ville føre henne til en samfunnsnyttig og miljøvennlig jobb som hun kunne stå inne for. En bekjent mente hun burde gå for lokførerstudiet, både fordi lønna var høyere og uniformen finere. Og sånn ble det.

Natur og ungdom

Grethe Thorsen vokste opp utenfor Namsos i Nord-Trøndelag. Hun ble tidlig aktiv i Natur og Ungdom, og fikk senere jobb i organisasjonen. Hun var med på å få gjennomslag i viktige miljøsaker og drev aktiv kamp mot EU. Siden ble det økologisk landbruksskole.

Hun bestemte seg tidlig for at hennes framtidige yrkesvalg måtte være miljømessig forsvarlig.

Ingen dumme spørsmål

Grethe Thorsen ble en del av det nest siste kullet lokførere som NSB utdannet selv, før Jernbaneverket overtok ansvaret. Thorsen mener undervisninga bar preg av nettopp dette, med mye ren tavleundervisning, ingen vanlige lærebøker og gjennomgående tungt læremateriell. Svært lite pedagogisk.

- Jeg manglet det tekniske ordforrådet og stilte mange såkalte dumme spørsmål. Men da ble det mye himling med øynene. Det var slettes ikke greit å vise faglige svakheter, fortsetter Thorsen.

Alle dumme spørsmål skulle altså tale mot henne, og lærerne mistet troen på at hun kunne klare å gjennomføre året. Etter hvert ble hun likevel oppfattet som teoretisk sterk, noe som heller ikke er spesielt bra i et yrke som først og fremst er praktisk.

Rydder opp

Grethe Thorsen gjennomførte til slutt med glans. 21 startet studieåret, 13 kom seg gjennom og fikk sin konduktørlue i 2004.

- Det var artig, men også det hardeste skoleåret jeg har hatt, med vurderinger hele veien. Jeg gikk en kjempelang vei rent kunnskapsmessig, forteller Thorsen.

Som tillitsvalgt og likestillingskontakt har hun jobbet med å rydde opp i vrangforestillinger på arbeidsplassen om at det ikke går an å kombinere denne jobben med barn. Grethe Thorsen mener det faglige, og det å utføre jobben på en god måte, er det viktigste. Ikke om en har fem barn eller ei.

- Dessuten må ansatte være klare over hvilke rettigheter de har, især når de får barn.

Thorsen ble valgt inn som forbundsstyremedlem i Norsk Lokomotivmannsforbund i 2011. Hun er også ansvarlig for forbundets medlemsblad.

Turnusarbeid

Lokomotivføreren har hatt fulltidsjobb hele veien. Ektemannen jobber også på jernbanen, og nå går de motsatt turnus av hverandre. Ved siden av å ha fem barn og drive oppussing av et hundre år gammelt hus utenfor Minnesund.

- Det hardeste har vært tidligvaktene, når jeg må dra hjemmefra klokka fire. Da har hvilecellen på jobben, som jeg utnytter i pausene, reddet dagen, forteller Thorsen.

Til tross for hard turnus ligger sykefraværet på rundt tre og en halv prosent.

- Selv var jeg borte med syke barn i til sammen sju dager i løpet av de første fire årene som lokomotivfører, forteller Thorsen.

Da hadde hun fire barn. Senere har det femte kommet.

Hun har følgende oppskrift på hvordan en kan få kabalen til å gå opp:

- Det er ingen vits i å skulle være så flink hele tiden, en må bare sette noen grenser for seg selv, fortsetter Thorsen.