Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

Det har stormet rundt innføringen av regionale verneombud i renhold, hotel og uteliv de siste ukene. NHO og NHO service er i mot.

– De pengene dette vil koste kan vi leve med. Vi kunne ha betalt inn til noen ekstra inspektører til Arbeidstilsynet. Men at våre bedrifter via lovveien skal være med å betale lønn for ansatte i LO er vanvittig. Noen prinsipper må man ha her i livet, sa administrerende direktør i NHO Service, Petter Furulund, til Arbeidsmanden for en uke siden.

Egon Christensen har vært ansatt i Arbeidsmandsforbundet som regionalt verneombud for anleggsbransjen i ti år. Han er forundret over NHO sin holdning.

Jobber etter forskriften

– Vår jobb er hjemlet i forskriften om regionale verneombud for bygge- og anleggsvirksomhet til arbeidsmiljøloven. «Formålet med ordningen er å bidra til at sikkerhets-, helse- og arbeidsmiljøforholdene på bygge- og anleggsplasser er i samsvar med arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter», siterer han. Og understreker at de regionale verneombudene (RVOene) ikke driver med fagforeningsarbeid i arbeidstiden sin.

– Og vi gjør overhode ingen forskjell på arbeidstagere som er organisert og arbeidstagere som er uorganisert, understreker han.

Fortrinnsvis jobber Christensen opp mot bedrifter som ikke har verneombud. De største entreprenørene har egne vernepraksiser som fungerer, og da bruker han ikke mye av tiden sin der.

Bistår entreprenørene

Christensen forteller at jobben som RVO i anlegg like mye er å bistå entreprenører og verneombud, som å kontrollere verneombudene.

– Det er stor vilje i bedriftene til å ha ting i orden, men ofte så ber de om vår bistand for å få det til, forteller han.

Opp igjennom årene har RVOene opparbeidet seg stor kompetanse og mye kunnskap innen sitt fagfelt. Og denne kunnskapen får entreprenørene dra nytte av.

– For eksempel så hjelper vi mange å sette opp et internkontrollsystem som fungerer, sikker-jobb analyser og enkle HMS-planer. Vi gjør ikke jobben for dem, men kommer med innspill, sier Christensen.

– Vi blir også brukt mye på temakvelder i bedrifter, i foredrag, arbeidsgrupper og fagprosjekt. Og mange av oss er sensorer når elever skal opp til fagprøver.

Ikke en trussel

Christensen understreker at regionale verneombud ikke er en trussel for seriøse entreprenører i anleggsbransjen. Tvert i mot er det et godt samarbeid mellom partene.

– Vi blir alltid godt tatt i mot på disse arbeidsplassene. Og hvis en entreprenør spør, så stiller vi alltid opp på kurs og temakvelder, forteller han.

Igjen legger RVOen vekt på at jobben hans er å ivareta arbeidstagernes interesser i HMS-arbeidet (helse, miljø og sikkerhet), men at i de seriøse bedriftene er det ikke noe motsetning mellom hans jobb og å samarbeide med arbeidsgiverne.

– Vi er ikke en trussel for dem, slår han fast.

Ikke alle like glade

Men som i renholdsbransjen er det en del useriøse aktører også i anleggsbransjen.

– Det er klart at en del av dem ikke er så glade i oss. Vår jobb her er å sørge for at også disse bedriftene følger lover og forskrifter om helse, miljø og sikkerhet. For eksempel at alle maskiner er sertifisert, og at det er bedriftshelsetjeneste. Men for den seriøse delen av bransjen er denne jobben et gode – det er en fordel for dem at alle følger lover og regler. Da blir det ikke så stor konkurransevridning i markedet.

Stor bedring

Forskriften om regionale verneombud i bygg- og anlegg har eksistert i 30 år.

– I løpet av disse årene har veldig mye bedret seg i disse bransjene. Bare i løpet av de 10 årene jeg har jobbet som regionalt verneombud har den seriøse delen av bransjen blitt veldig mye bedre, slår Christensen fast.

Ansettelsesforholdet sitt i Norsk Arbeidsmandsforbund gjemmer han ikke unna.

– Alle regionale verneombud i anlegg er ansatt i forbundet, og det er vi stolte av.

Men fagforeningsagitasjon – det skal han ikke ha på seg at han bedriver i arbeidstiden. Tilknytningen vi har til forbundet går blant annet på opplæring og bransjekunskap, prosjekter, og også opp mot arbeidstilsynet.

– Jobben vår handler om arbeidsmiljøloven og dens tilstøtende forskrifter, ikke om fagforeningsarbeid, slår Christensen fast.