Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Seniorpolitiske tiltak kompenserer ikke for pensjonsreformens manglende innretning mot dem med harde jobber og lav utdanning. Tvert imot peker de i samme retning.

Det er noen av hovedfunnene i Fafo-rapporten «Ulikt arbeid – ulike behov» som ble lagt fram i dag, skrevet av Fafo-forskerne Tove Midtsundstad og Hanne Bogen.

Sånn sett blir dette et klassespørsmål der grupper som ofte blir uførepensjonert før de fyller 62 år ikke får relevante tiltak.

Treffer feil grupper

Forsker og prosjektleder Tove Midtsundstad viser til den kritikken som har vært rettet mot pensjonsreformen for å favorisere de med høyere utdanning og god helse. Man skulle da kanskje forvente at seniorpolitiske tiltak i IA-virksomheter skulle kompensere for dette, og sette inn tiltak for de grupper som ofte går av som uføre i en alder av 55 – 57 år.

– Slik har det ikke fungert, sier hun til LO-Aktuelt etter at rapporten ble lansert i Fafos lokaler i dag.

Hun mener det bør satses mye mer på helseforebyggende arbeid. Å øke grunnbemanningen kan være et godt tiltak i så måte. Tiltak som ekstra ferie/redusert arbeidstid til samme lønn bør også tilbys fra tidligere alder enn 62 år. Undersøkelsen viser også manglende midler til eller vansker med å skaffe vikarer når noen er syke eller tar fri.

– Det er et tankekors at det er mangel på annet lettere arbeid for mange arbeidstakere, også i forhold til gradert sykemelding, sier Midtsundstad.

Hun viser til at det fins eksempler på at eldre medarbeidere deler stillinger, men mener det skjer i liten grad og at erfaringene ikke spres godt nok. Det er også et spørsmål om å øke aksepten for slike ordninger blant arbeidstakerne og alminneliggjøre det.

– Det må jobbes med holdninger både hos arbeidsgivere og arbeidstakere, mener hun. Fafos undersøkelse viser at seniorpolitiske tiltak ikke virker etter hensikten.

Må endres, ikke kuttes

– Det betyr ikke at de må kuttes ut, men endres. Flere forebyggende tiltak tidligere, er hennes konklusjon.

Det samme pekte Raymond Turøy i Fagforbundet på. Han er selv utdannet hjelpepleier og savnet tiltak for sine medlemmer på et langt tidligere tidspunkt, fra 50 år og oppover. Blant tiltakene som kunne bedre situasjonen var bedre grunnbemanning og redusert antall deltidsstillinger. Samtidig ville han i mye større grad bruke hjelpepleiere over 50 år til kompetanseoverføring til nybegynnere.

Omvendt

Forskerne skriver at årsakene til tidligpensjonering er sammensatte: «Man skulle derfor anta at tiltak og virkemidler for å forhindre tidligpensjonering vil variere mellom yrkesgrupper, bransjer og næringer. Det gjør de imidlertid i liten grad».

Og videre: «Satt på spissen synes tilbudet av og tilgangen på tiltak og særskilte ordninger å være omvendt proporsjonalt med det reelle behovet hos virksomhetenes arbeidstakere».

Funnene i undersøkelsen viser at tilbudene og tildelingskriteriene er overraskende likeartede, selv om behovene er forskjellige. «Vekten legges på tiltak som redusert arbeidstid med full lønn, ekstra fridager og/eller bonuser og i mindre grad på tilrettelegging og tilpasning av arbeidet», heter det i rapporten.

Sett inn tiltakene tidligere

Forskerne mener kravet om alder på 62 år før tiltak settes inn, ofte er for strengt. Spesielt gjelder det i fysisk slitsomme yrker som går på helsa løs, som i industrien og pleie- og omsorg. De gruppene som står i fare for å bli uføretrygdet og har størst behov for tiltak, drar derfor ofte ikke nytte av seniortiltakene, da de gjerne har gått av lenge før de fyller 62 år.

I rapporten heter det: «Seniortiltakene i casebedriftene er derfor lite treffsikre, de fremstår mer som seniorgoder for arbeidstakere som likevel ville ha fortsatt i jobben, enn som effektive tiltak for å redusere tidligpensjoneringen».

Under lanseringen viste flere til at yrkesdeltakelsen for de mellom 62 og 66 år har gått opp. Tallene er henholdsvis 36,8 prosent i 2001 og 44,2 prosent i 2010. Tove Midtsundstad er ikke overbevist om at det skyldes seniorpolitikken:

– Hiver vi goder etter en gruppe som likevel står lenger i jobben, spurte hun og la til at tiltakene må settes inn der de trengs. Fafo-forskernes inntrykk er at behovet for tilrettelegging og tilpasning av arbeidet er større enn bedriftene klarer å dekke.