Sian O'Hara, Magasinet for fagorganiserte

sian.ohara@lomedia.no

Ordningen med regionale verneombud for visse bransjer ble vedtatt av Stortinget i fjor, og forskriften trådde i kraft den 1. januar. Men NHO nekter å oppfylle sine forpliktelser og vurderer søksmål mot staten fordi de mener arbeidsgiverne pålegges ulovlig å finansiere fagforeningsvirksomhet.

I bygge- og anleggsbransjen har en lignende ordning eksistert i 30 år, og ifølge Heine Nilsen er alle tre parter, forbundene NAF og FF, arbeidsgiverne og myndighetene fornøyde med ordningen. Som tidligere regionalt verneombud har han besøkt om lag 1800 byggeplasser i perioden mellom 2001 og 2007, med bare én klage på fagforeningsvirksomhet.

– Da anbefalte jeg en lærling å kontakte opplæringskontoret og den lokale fagforeningen. Vedkommende fikk 19 kroner i timen, og administrerte dessuten tre baltiske bygningsarbeidere som jobbet svart, forteller Nilsen.

Men da informasjonen kom Byggmesterforbundets lokale representant for øre, takket han Nilsen for en god jobb.

Få klager

Nilsen sier at det sjelden kommer klager på at regionale verneombud driver det som NHO kaller fagforeningsarbeid.

– Jeg har sittet i styret til dagens fondsordning siden 2008, og før det var jeg selv regionalt verneombud fra 2001. I den perioden kan jeg ikke huske én klage som omhandler fagforeningsarbeid, og det er slik jeg kjenner til, ikke vært noe sak om dette som styret har behandlet de siste årene, sier han.

I bygge- og anleggsbransjen betaler arbeidsgiverne avgift av lønnsutgiftene til et fond som forvaltes av et trepartsstyre med representanter fra Fellesforbundet og Norsk Arbeidsmannsforbund på arbeidstakersiden, og Maskinentreprenørenes Forbund (Ikke NHO-medlem) og Byggenæringens Landsforening på arbeidsgiversiden og Arbeidstilsynet. I løpet av de tre tiårene har fondet vokst betydelig og noe av dette finansierer både forskning på og til gjennomføringen av konkrete HMS- tiltak til beste for bygge- og anleggsbransjens parter.

– Alle tiltak som er fondsfinansierte har vært bransjerettede og viktig for partene. Byggenæringens landsforenings bransjeforeninger har også fått innvilget støtte til prosjekter, og ingen av disse er uten deltagelse fra begge parter. Ofte med Arbeidstilsynet som tredjepart, sier Nilsen som tviler på at NHO kjenner noe særlig til fellesarbeidet.

– NHO knytter her sine egne bransjeforeninger til masten av prinsipper. En lignende ordning for hotell, restaurant, reiseliv og renhold vil tvert i mot være en god hjelper i arbeidet mot useriøse aktører. Den samme bekjempelsen som NHO holder festtaler om, sier Nilsen.

– Hører innunder Arbeidstilsynet

Han tror at bransjeforeningen ser dette som et bra fellestiltak, og at NHOs innstilling kanskje skyldes svak kontakt med eget bedriftsapparat.

– NHO mangler åpenbart kunnskaper om hva disse fordelene innebærer for en hel næring. Det forteller meg at NHO ikke har god kunnskap om egen organisasjon og om hvordan en slik ordning kan fungere til beste for egen bransje som har problemer. Dagens ordning i bygge- og anleggsbransjen er 30 år i år, og på dette punktet lever NHO i fortiden, sier Nilsen.

BNL er kjent med Nilsens utsagn, men avstår fra å kommentere dem og sier at verneombudordningen bør ligge til et offentlig organ.

– Vår oppfatning er at RVO prinsipielt hører innunder Arbeidstilsynets oppgaver og mandat. Det har vi også avgitt som innstilling i denne saken. Men når ordningen først er der forsøke vi å gjøre det beste ut av det, sier Siri Bergh, direktør for arbeidsgiverpolitikk og HMS.

NHO er ifølge Nina Melsom, avdelingsdirektør for Arbeidsrett i NHO, imot at de regionale verneombudene ansettes av fagforeningene og sjekker at arbeidsgivere følger arbeidsmiljøloven.

– Opplegget med regionale verneombud bryter radikalt med norsk forvaltningstradisjon for at offentlig myndighetsutøvelse ligger til offentlige tilsynsorganer som Arbeidstilsynet. NHO er

prinsipielt for styrking av offentlig tilsyn og vi er også for egne bransjeprogrammer, sier Melsom.

– Bedriftene og de involverte landsforeningene er av den oppfatning at ordningen med regionale verneombud ikke er hensiktsmessig i forhold til de utfordringene bransjene har. Det er derfor ikke riktig at NHOs innstilling skyldes svak kontakt med eget bedriftsapparat, slik Nilsen hevder, sier Melsom og viser til en evaluering av ordningen med regionale verneombud i byggebransjen fra 2007.

– Da ble også forholdet til en eventuell utvidelse til andre bransjer vurdert. Konklusjonen var at arbeidsmiljøutfordringene innenfor renhold, hotell- og restaurant er forskjellige fra bygg- og anlegg, og det er ikke gitt at det hensiktsmessig med like tiltak for disse bransjene, sier Melsom.

– Erfaringen ved ordningen, noe Econ peker på, er at skillet mellom regionalt verneombud og som representant for fagforbundet er uklar, legger hun til.