Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

Over 80 prosent av medlemmene i parlamentet stilte seg bak forslaget som kom fra den sosialdemokratiske gruppen, og fremst ble støttet av sosialistene og de grønne.

Ikke lovvedtak

Avstemningen betyr ikke at det er fattet et lovvedtak. At parlamentet ga grønt lys til resolusjonen innebærer at EU-kommisjonen oppfordres til raskt å presentere en analyse av hvordan en slik finansskatt kan se ut. Europeiske fagbevegelse har lenge etterlyst dette.

Hensikten med forslaget om en avgift på finansielle transaksjoner – ofte kalt Tobin-skatt – er å redusere spekulativ handel ved å gjøre den dyrere, og samtidig øke inntektsmulighetene for EU-budsjettet som er anstrengt. En annen effekt er å la finansmarkedet være delaktige i å betale for krisen som det selv har bidratt til å skape. Ifølge forfatteren av rapporten, greske Anna Podimata, kan selv en moderat finansskatt innbringe 1 600 milliarder kroner per år på EU-nivå, og over det dobbelte på globalt nivå.

For Europa

Spørsmålet om denne skatten skal innføres globalt eller bare på EU-nivå, er nå det springende punktet. Flere EU-land har tidligere støttet forsøk på å innføre en finansskatt, gitt at andre store land gjør det samme. Europa-parlamentet går lenger og sier at EU bør innføre finansskatt selv om en global variant ikke er mulig med det første. Akkurat det kravet gikk gjennom med et knapt flertall.

EU-kommisjonen og det Internasjonale Pengefondet har tidligere stilt seg bak en skatt på finansielle aktiviteter, som er rettet mot finansinstitusjoners inntekter. EU-kommisjonær Algirdas Semeta var positiv til avstemningsresultatet, men uttalte seg skeptisk til en finansskatt som ikke er global.

Bekjempe skattesvik

I en annen resolusjon, forfattet av De grønnes parlamentsmedlem Eva Joly, ga parlamentet støtte til forslag som tar sikte på å bekjempe skatteunndragelse, skattesvik og flukt til skatteparadis. Anslag viser at dette koster EU-landene over 2 200 milliarder kroner hvert år.