EF

Den nye avtalen er forhandlet fram mellom Fellesforbundet, Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Journalistlag. Blir den endelig godkjent av alle partene er det slutt på grafikernes monopol på redaksjonell sideproduksjon.

Gammelt stridstema

Den såkalte filmsatsparagrafen har vært et stridstema i avisbransjen helt siden Arbeidsretten i 1978 ga det grafiske personellet enerett til å bruke datamaskiner til å produsere ferdige avissider. Opp gjennom årene har den blitt kraftig uthulet gjennomdispensasjoner, og nå kan den altså havne i historiebøkene. 22. mars sier forbundsstyret i Fellesforbundet sitt endelige ja eller nei til den nye rammeavtalen.

Aftenposten mal

Den nye avtalen bygger på de samme prinsippene som tidligere er godkjent blant annet i Aftenposten. Den legger til rette for at man lokalt kan avtale å organisere arbeidet uavhengig av filmsatsparagrafen. Avtalen inneholder også garantier i forhold til sysselsetting, opplæring, lønn og lønnsutvikling for det grafiske personellet.

LAST NED: Den anbefalte rammeavtalen i sin helhet

VIDEO: Intervju med forbunssekretær Knut Øygards redegjørelse om den nye rammeavtalen (Fellesforbundet/nett-TV)

Fornøyde parter

1. nestleder i Fellesforbundet Anders Skattkjær sier til Aftenposten at han er fornøyd med avtalen som er forhandlet fram.

– Dette er det siste skrittet fra filmsatsparagrafen til å gjøre dataverktøyet til et åpent område i redaksjonene, sier Skattkjær.

Han mener den nye avtalen kan bidra til en omstilling alle får glede av

Også Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Journalistlag sier seg fornøyd med den nye avtalen:

– En fornuftig løsning, sier administrerende direktør Arvid Sand i MBL.

– En tilfredsstillende avtale som gir muligheter for en annen og mer effektiv organisering av deskproduksjonen i avisene, sier August Ringvoll i NJ.

NJ og MBL behandler det anbefalte forsdlaget til ny rammeavtale henhyoldsvis 4. og 6. april.